fredag 16. september 2016

Det vakre i mennesket





I går var jeg å så på filmen Løvekvinnen, etter en roman av Erik Fosnes Hansen.

Handlingen i filmen er om et pikebarn som fødes i 1912 med hårvekst over hele kroppen og i ansiktet. Eva som barnet blir døpt vokser opp med sin far, Stasjonsmester Actander og en ”amme” i en liten bygd i Norge. En amme er en datidens aupair med brystmelk til overs.

Filmen handler om Løvekvinnens livsreise på tidlig 1900 tall, som annerledes.

Den varme følelsen som fortsatt sitter igjen i kroppen etter å ha sett filmen har fått meg til å tenke på menneskenes streben. Menneskene streber og stresser mot noe, mens mange egentlig vil ha noe helt annet.

Ved noen tilfeller i filmens handling får vi høre rollefigurenes indre tankerekker. Setninger som snakkes som en strøm av bevissthet mens tilskueren får se handlingen som pågår. Vi får ta del i rollefigurenes observerende tilnærming til seg selv og de andre som er tilstede, mens livs-strømmen beveger seg langs aksen tid. Setningene er kortfattede mesterverk komponert av Fosnes Hansen. 

Filmen er nydelig.

Det er i sannhet kun i kunsten at ånden kan leve fritt.

Det er det åndelige ved menneskets natur, det gode, det sanne og det vakre som rører tilskueren i en slik film. Jeg tenker at den mest grådige forretningsmann, krigsprofitør eller menneskehandler vil bli beveget av en slik film. For en stakket stund.

I den materielle verden, da tenker jeg ikke på materialisme hvor man er opptatt av penger, fine hus, fasade og titler, men jeg tenker på det materielle ved det jordlige generelt. Det jordlige har i sin natur materielle lover ved seg. Materielle lover som at om vinteren er det kaldt, at det kan være slitsomt å gå opp en lang bakke, eller at menneskene har følelser som frykt eller lengsler, antipati og sympati. I den jordlige verden er det vanskeligere å balansere ut det gode, det sanne og det vakre i mennesket enn det er for eksempel i en film. 

I den materielle verden går alltid det gode, det sanne og det vakre, hånd i hånd med det onde, løgnene og det stygge. Det er konsekvensen ved at ånden gjennom materie skal få muligheten til å erkjenne seg selv. I menneskene lever det mørke og det lyse om hverandre.

Streben etter det vakre er streben mot sitt bevisste forhold til disse faktiske kreftene i menneskets natur.

Vi kan ikke si at vi skal kutte ut alt som har med kapitalisme eller produksjon å gjøre. Vi kan heller ikke bare sette oss på en stol for å være snille mot hverandre. Det er ikke realistisk. Det er noen milliarder mennesker, politiske systemer, antipatier og sympatier som vil gjøre det vanskelig å få denne livsform igjennom. I den materielle verden finnes motstand. Ondskap finnes også. Det kan være frustrerende, men sånn er det.


Det vi kan gjøre er å søke mot det vakre i oss selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar