mandag 23. mai 2016

Vil du lære mer om angst - Les dette

Angst er i den medisinske  modellen en sykdom. Den som har angst har altså noe ved seg som er plagsomt, hemmende og som så få har at det ikke regnes som en normal tilstand, men som en syk tilstand.

Tre måter kan brukes for å finne denne plagsomme tilstand:

1.     Subjektive plager
En person som har angst i mildere eller sterkere former merker dette selv. Det gjør vondt å være redd. En angstlidelse gjør vondere enn man som menneske trenger å ha det.

Uavhengig av hvilken psykisk lidelse man har så er det triste og det redde sentralt ved ubehaget i en psykisk lidelse. Angst regnes dermed som ingrediens i flere psykiske lidelser og som selve hovedproblemet i angstlidelsene. Angst påvirker tankeliv, følelsesliv, kroppsfornemmelser, atferd, opplevelse av virkeligheten, søvn, energinivå og sosial omgang.

Se for deg en lysbryter med en feilkobling, la oss kalle det en overledning. Angst kan forklares som at selv om man skrur av lysbryteren så står lyset fortsatt på for full styrke.

Angst er et pågående slit, en indre og redselsfylt overaktivering.

2.     Diagnostiske retningslinjer
En annen metode som benyttes i dag for å forstå en persons plager er diagnose setting. Dette er en metode som diskuteres og som bør diskuteres i fremtiden. Fordelen med et diagnose system er kommunikasjon, felles forståelse. Arbeidet man gjør gjennom forskningen gir kunnskap og denne kunnskap samles blant annet i et diagnosesystem. Ved diagnosesetting vet man dermed raskt hvilken type behandling som kan være nyttig i forhold til de plagene pasienten forteller at denne har. Det diskutable ved diagnose setting er merkelappsettingen på det unike menneske. ”Merkelappifiseringen” kan sette mennesket i en upersonlig bås som kan føre til pasientens opplevelse av å ikke bli sett som det unike mennesket det er og det kan føre til en ikke optimal behandling fordi pasienten ikke blir sett som det unike menneske det er.

Noen ganger settes det uriktige diagnoser, dette er ikke til hjelp for verken pasient eller behandler. Ofte settes det diagnoser som angir en riktig retning, dette er ofte hjelpsomt for mennesket som sliter og for behandleren som prøver å hjelpe. En kort oppsummering av Diagnosemanual ICD-10 sine Angstdiagnoser er:
Fobiske angstlidelser, panikklidelser, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, belastningsrelatert lidelse (for eksempel stress eller traumerelatert), dissossiativ lidelse (f.eks hukommelsestap eller splittede personligheter), somatoform lidelse (kroppslige problemer med sin grunn i psykiske utfordringer), andre nevrotiske lidelser.

3.     Normalitetsbegrepet
Normalitetsbegrepet er et statistisk og konstruert begrep. Det som regnes som normalt er det som 66% av befolkningen er, har. Det regnes for eksempel som normalt å ha 100 i IQ, pluss minus et standardavvik. Et standard avvik øker dermed det normale IQ mål til å ligge mellom 85 – 115. 66% av befolkningen har mellom 85 og 115 i IQ. Har man under 85 har man ”unormalt” lav IQ og har man over 115 så har man ”unormalt” høy IQ.

På samme måten kan man forholde seg til å ”måle” den menneskelige psyke. Hvor trist er det normalt å være, hvor redd er det normalt å være. Normalitetsbegrepet er kontroversielt.

Min erfaring er at så redd som man kan være når man har angst, selv om angstproblemet er omfattende i Norge, så er ikke angst noe som folk flest sliter med hver eneste dag.

Hvis man er for ofte redd, om man er kritisk til normalitetsbegrepet eller ikke,  så er min mening at det å være for ofte urolig, bekymret og redd ikke er en normaltilstand.

Det er hjelp å få

Det finnes hjelp å få. I denne sammenheng vil jeg anbefale et informativt kurs som jeg og Pernilla Wesmann og Anne Siri Langelandsvik holder på torsdag 26 mai på Tåsen i Oslo.

Jeg vil fortelle om moderne teori og psykologiske metoder for å få det bedre når man sliter med angst samt at jeg vil fortelle litt om min egen livsbiografi som i lange perioder har vært ødelagt av angst. Pernilla vil vise oss bevisstgjørende Mindfulness øvelser og Anne Siri avslutter med forskjellige smarte Yoga øvelser (medisinsk Yoga). Helt til slutt blir det Gongbad. En avslapppende hvile akkompagnert ved at Anne Siri spiller Gong. Det blir som å bade i lyd fra store symbaler blandet med spennende lyder av regndråper og annet som er for hånden. Avslappende, rart og behagelig. Alt kan gjennomføres i vanlige klær uten å bli svett. Fysisk trening er ikke poenget på dette arrangementet.

Er du venn, pårørende, arbeidsgiver, en som sliter selv, fagperson? Alle fra 16 år og oppover er velkommen for å lære mer om angst. Det er ikke påmelding og kun anonymt oppmøte i døren.

Anne Siri arbeider som personlig trener, instruktør Medisinsk Yoga og hun er Gongmusiker. Hun er eier og daglig leder av Medisinsk Yoga Øst.
Pernilla arbeider som Coach og Mindfulness instruktør
Egil Arne arbeider som psykolog.

Tid: Torsdag 26 mai klokken 1900 – 2130
Sted: Medisinsk Yoga Øst
Adresse:Nils Lauritssønsvei 34, 0870 Oslo (Tåsen)

Pris: 300.- betales i døren ved ankomst

lørdag 21. mai 2016

Til foreldrene - Impuls 7


Impuls 7 – Observasjon av seg selv.

Prosjektet du nå leser et innlegg av, vil når det er ferdig bestå av 27 impulser. Prosjektet er kunstnerisk og fritt tenkende med godt hjerte og handler om å løfte seg selv og slekten videre. Du må antakelig lese tidligere innlegg i prosjektet for å forstå dette innlegget.

Målet med disse 27 impulser er å inspirere til personlig vekst ved å lære bort ferdigheter for å gjennomskue familie strømninger (måter å gjøre tingene på i familien) og egne strømninger, måten å gjøre ting på i eget liv. Noen mennesker er mer rolige innvendig mens andre har et indre liv preget av vanskelige følelser og bekymrede tanker. I dette blogginnlegget regnes det å ha et rolig indre tanke og følelsesliv og det å ha et overveldende negativt indre tanke og følelsesliv som forskjellige måter å gjøre tingene på i livet sitt.

Hvordan er det med deg, hvilken måte gjør du tingene på i ditt liv? Har du et rolig indre liv eller har du et vanskelig indre liv? Hvordan er det med deg og for eksempel katastrofeutvikling?

Med katastrofeutvikling menes i denne sammenhengen evnen til å møte motstand i livet ved å la det bli til en mulig katastrofe. I det et menneske som er god i katastrofeutvikling mottar beskjeden om noe han ikke liker tar han dette lille frø av en utfordring, ser på det med avmakt, lar det ta helt av og bli til en verdenskrig på innsiden med angst, frustrerende utbrudd (hvorfor skjer alltid disse vanskelige tingene med meg) og søvnløse netter fulle av bekymring.

Det er ikke greit å ha det sånn. Har man det sånn så har man det mer vondt enn mange kan forstå. Imidlertid er min erfaring at det er hjelp å få. Jeg mener at det i mennesket ligger en unik mulighet sammenlignet med dyrene som er mer overlatt til impulsene, instinktene, driftene og begjæret enn mennesket. Vi mennesker kan lære oss å bestemme oss for å starte å stoppe en tanke og vi kan lære oss for å bestemme oss å stoppe en indre følelsesoppbygning. Et gitt menneske kan også selv om det har utrolig lyst på en jakke i en butikk men ikke har råd, klare å styre seg slik at denne ikke stjeler jakken. Ganske mange klarer å styre dette, hvorfor skulle man ikke klare å styre hvilken som helst annen indre aktivitet, om det skulle være både vanskelige tanker eller følelser?

Noen mennesker som har utarbeidet et sterkt sug etter alkohol og de siste 10 år har løst det meste av sine indre vonde følelser med bedøvende fyll, klarer å slutte å drikke. Tenk deg for en ufattelig viljeskraft som ligger bak det å dag etter dag bestemme seg for å ikke drikke, selv om hele kroppen, spesielt i avvenningsperioden, skriker etter alkohol. Tenk deg for en indre kamp som pågår som dette mennesket selv vinner. Noen klarer det, og er glad for det!

Min erfaring er at systematisk opptrening av gode ferdigheter til å bestemme over sitt indre liv, vil gjøre at flere kan vinne denne og andre vanskelige kamper på den indre kamparena.

Et indre liv består av negative eller positive strømninger. Hva man liker og ikke liker eller positive og negative følelser. Et edelt mål er å lære seg å bli herre over det vanskelige i sitt indre liv. Ikke fordi man skal lage seg et liv uten vanskeligheter, det finnes ikke, men fordi man skal lære seg å ta de indre vanskelige strømninger på en mer trivselsfremmende måte for seg selv. Jeg kan godt forstå at folk drikker og jeg kan godt forstå at folk ligger våkne om natten å bekymrer seg. Det er imidlertid ikke en bærekraftig eller trivselsfremmende måte å håndtere det vanskelige på!?

Mennesket har muligheten til å øke sin egen bevissthet. Økt bevissthet vil gi økt evne til å forholde seg våken til sitt indre liv som prøver å kaste en både hit og dit. Det krever imidlertid aktivt indre arbeid og ikke mer av den passive og for-nummende måte å være i verden på som preger det moderne menneske.

For mye legges til rette. De passiviserende reglene som omgir oss, barn som har så mye sykkelutstyr at de ikke trenger å tenke på konsekvensene ved uvørn sykling. Hvis de skulle falle så er det både hjemler og knebeskyttere og håndbeskyttere som tar de i mot. Det kan i noen tilfeller være bra, selvfølgelig, men det er ikke bra at de ikke kan lappe et sykkel dekk og det er ei heller bra hvis de ikke forstår at det å falle gir skrubbsår. Vi ser at den økende passiviteten, altså at man blir mindre og mindre flink til å passe på seg selv, fører til en økning i depresjoner og angst og farlig fedme (jeg snakker ikke om litt kosmetisk overvekt, jeg snakker om helsefarlig fedme) og andre livstils-sykdommer. Med livsstilssykdom menes i denne sammenheng manglende evne til aktivt å styre seg selv. Selvfølgelig påvirket av den moderne kultur, men allikevel manglende evne til å styre seg selv og da spesielt sitt indre liv. Det å ikke klare å styre sine indre impulser slik at man bare må tenke negative tanker eller bare må stappe i seg med sukker til man sprekker eller at man bare må jobbe på seg et hjerteinfarkt eller to er å mangle en viktig indre ferdighet for å kunne ha det greit her på jorden. Jeg kaller ferdigheten for indre muskulatur. Som all muskulatur kan også den indre muskulatur trenes opp.

Dagens treningsforslag for opptrening av indre muskulatur er å observere sitt eget indre liv i fem minutter hver dag i en måned. Hvordan reagerer du i en gitt situasjon? Finnes det andre måter å reagere på?.

Poenget med øvelsen er å se på seg selv slik en objektiv forsker ville iakttatt et sosialpsykologisk eksperiment. Hva er det egentlig som pågår? Hvilken måte gjør jeg det på? Finnes det andre måter? Se for deg situasjon A. Noen reagerer på situasjon A med en rolig tilnærming, andre blir hysteriske. Ved de innledende øvelser i selvobservasjon er det vanlig å dømme seg selv negativt hvis man legger merke til at man er en av de som forholder seg til situasjon A med uro. Det blir på en måte bedre å reagere rolig på situasjon A enn å reagere med indre uro. Når du legger merke til at dette pågår, prøv å unngå å dømme deg selv, legg heller merke til at det pågår fordømming i ditt indre. Det kan jo så absolutt være at du har en annen biografi og genetisk arv enn den som reagerer på situasjon A med en rolig tilnærming!?

Prøv å kun legge merke til hvordan du reagerer i forhold til situasjon A og prøv å legge merke til om du tror det finnes en annen måte ett eller annet sted ute i den store vide verden å ragere på.

På den måten vil du etter hvert utvikle en indre avstand til ditt eget indre tanke og følelsesliv.

Denne Meta-kognisjon (avstands iaktakelse av seg selv) vil etter hvert føre til at du kjenner igjen det du pleier å gjøre og det vil etter hvert gi deg ideen og muligheten til å utføre dine tanker og følelser på en annerledes og for deg mer trivselsfremmende måte.

Prøv så godt du kan. Metoden er ikke lært på en dag. Får du det ikke til i dag så betyr ikke det at du aldri får det til.


Neste impuls handler om Nåde (tilgivelsens kunst) og om det å gå videre. Den kommer om en ukes tid.

lørdag 7. mai 2016

Til foreldrene - Impuls 6




Impuls 6 – Velg tillit - Repeter

Prosjektet du nå leser et innlegg av, vil når det er ferdig bestå av 27 impulser. Prosjektet er kunstnerisk og fritt tenkende med godt hjerte og handler om å løfte seg selv og slekten videre. Du må antakelige lese tidligere innlegg i prosjektet for å forstå dette innlegget.

I dag vil jeg skrive litt om fokus og det å velge tillit når man deltar eller eksponerer seg for de repetisjoner som pågår i menneskenes liv.

Hvis man ser nøye etter vil man legge merke til at en del prosesser og fenomener gjentar seg og gjentar seg. For eksempel årstidene; vår, sommer, høst, vinter. - Repeter. Eller avisenes forsider,  rente opp, rente ned, boligpriser, arbeidsledighet, derfor blir du syk, sånn kan du bli frisk. Kort oppsummert er forsidene på avisene preget av: Pass på, pass på, faren over. - Repeter!

I næringslivet pågår også gjentakelsene. Pass på, pass på, faren over. - Repeter. Næringslivet er avhengig av prosesser som pågår og pågår. Penger inn, penger ut. En bedrift av en viss størrelse går veldig fort konkurs hvis penger inn delen av prosessen stopper opp. Selv de rikeste av de rike har ikke en endeløs pengebinge som varer i 300 år. Næringsliv er avhengig av at penger inn delen av repetisjons prosessen som pågår er større enn penger ut. Dette må man passe på hele tiden. Pass på, pass på, faren over (godt kvartalsregnskap). Repeter. Pass på…

Ser man på avisenes forsider eller det pågående som pågår (og pågår) i forretningslivet så kan det se ut til at menneskenes liv handler om det negative og det positive i relasjon til hverandre, om måter å oppnå det positive på og om måter å demme opp for det negative på.

Med å demme opp for det negative menes i denne sammenheng å sikre seg i forhold til ting man kan være redd for at skal skje. Frykt ser ut til å være en tilstedeværende faktor i menneskenes hverdag. Frykt er antakelig et ganske vanlig og hverdagslig, nesten klisjeaktig fenomen. Det finnes virkelig mye man kan være redd for her i verden. Her er det bare fantasien som stopper oss. Min erfaring er at folk har forskjellig grad av fantasi.

Min erfaring er at det å være mye opptatt av det som kan være farlig ikke nødvendigvis skaper mer opplevelse av det trygge.

Min erfaring er at det å være mye opptatt av det negative ikke nødvendigvis skaper mer av det positive.

Min erfaring er at mer fokus på det positive genererer mer av det positive.

Min erfaring er for eksempel at det å fokusere mer på tillit genererer mer tillit.

Tillit betyr ikke at man skal slutte å utbedre sine praktiske problemer, det betyr bare at man slipper å være redd mens man utbedrer sin situasjon.

Min erfaring er at tillit er en beslutning som kan bli mulig å ta hver eneste dag.

Hva skal jeg velge i dag: Frykt eller tillit?

Selv om du ikke klarer å velge tillit i dag, så betyr ikke det at du aldri kommer til å klare det.

Hva skal jeg velge i dag Frykt eller tillit?

Tillit !


- Repeter

tirsdag 3. mai 2016

Lyst på mer ro, les dette




Vi du ha mer ro i livet ditt, les dette

Det å føle uro, tristhet, rastløshet, anspenthet, angst og stress er en tilstand som mange nordmenn lever med hver eneste dag. Ut i fra statistikk så er det antakelig godt over en million som for ofte vet hva ubehagelig uro er.

Jeg selv har slitt med sterk angst så lenge jeg kan huske. For eksempel panikkangst, hyperventilering på nattestid, akutt påtrengende følelse av frykt eller det å ikke få luft.

Selv om flere har fortalt meg at luftrøret er av brusk slik at det ikke kan kollapse så tok det lang tid å lære å ”roe” ned under et panikkanfall som i praksis handlet om å så lite luft over så lang tid at det ved flere anledninger førte til besvimelse.

Andre panikkanfall kan minne om et hjerteinfarkt, kloen som tar rundt hjertet og psykosomatiske smerte strømninger ut i venstre armen og svetting. Angst kan også handle om bekymring og den generelle følelsen av at det alltid er noe farlig eller feil på ferde. Angst og tynnslitte nerver er slitsomt.

Den 26 mai inviterer Egil Arne Skaun Knutsen, Pernille Wesmann og Anne Siri Langelandsvik til en kveld om ro. Jeg, Egil Arne Skaun Knutsen holder foredrag om atferdsendring fra uro til ro på bakgrunn av Acceptance og Commitment Therapy (ACT), Pernille tar oss med på gode Mindfulness øvelser og Anne Siri viser tar oss med på gode øvelser fra Medisinsk yoga. Kun rolige øvelse, ting jeg klarer å utføre i dress. Det blir rolig og avslappende. 

Ikke påmelding, betaling 300 kroner i døren, 26 mai på Tåsen i Oslo, Medisinsk Yoga Øst klokken 1900 – 2130, Nils Lauritssønsvei 34.

Bildet er av undertegnede på kurs hos Stephen Hayes, grunnleggeren av terapiretningen ACT (Aksept og forpliktelses terapi). En forskningsbasert tankemåte og terapiform med meget gode resultater over hele verden.

Egil Arne Skaun Knutsen jobber som psykolog, Pernille Wesmann jobber som Mindfulness instruktør og personlig Coach, Anne Siri Langelandsvik er gründer og eier av Medisinsk Yoga Øst, personlig trenger og instruktør Medisinsk Yoga.

Det blir en kveld med målrettet påfyll fra uro til ro.

Det blir balsam for sjelen

Velkommen

Link til Medisinsk Yoga Øst: Medisinsk Yoga Øst

søndag 1. mai 2016

Til foreldrene - Impuls 5



Impuls 5 – De to grøfter

Prosjektet du nå leser et innlegg av, vil når det er ferdig bestå av 27 impulser. Prosjektet er kunstnerisk og fritt tenkende med godt hjerte og handler om å løfte seg selv og slekten videre. Du må antakelige lese tidligere innlegg i prosjektet for å forstå dette innlegget.

De første impulsene jeg skriver i prosjektet Til foreldrene handler om å bli kjent med trosprogrammene som kjører i deg selv og i din slekt. For å bli kjent med disse programmene som gjør at du og dine sitt liv gjentar seg og gjentar seg så anbefaler jeg å observere seg selv og andre. Observer deg selv som om du var en objektiv forsker som hadde som mål å finne ut av spørsmålet; Hva er det egentlig som skjer?

Jeg har observert meg selv og mennesker jeg prøver å hjelpe i mange år nå. Det jeg har sett er følgende.

”Det positive kan bli det negative, det negative kan bli det positive.”

Jeg vet for eksempel at den negative hendelse som det å bli skilt etter flere år kan føre til at man finner seg en relasjon som gir noe man ikke visste at man savnet. For min del så har årevis med ekstreme plager gitt meg muligheten til å forstå mer av hva det vil si å slite med sorg, tristhet, smerter, søvnløshet og frykt. En slitsom vei for kompetanseheving selvfølgelig. Men ikke mindre viktig er det å finne mening til de vanskelige sider ved sitt liv Jeg vet at mennesker har opplevd negative hendelser så sterke at man kan lure på om det er mulig å noen gang smile igjen. Jeg vil si det følgende med varme og respekt og full omsorg for mennesker som har det vanskelig akkurat nå: ”Det å søke etter noe som kan brukes i retning av det å ”Ha det så bra som mulig” i en vanskelig situasjon er kanskje en vei å gå?” Det går an å prøve så godt man kan. Egen kjærlig nåde er å vite at det ikke går an for noen å gjøre mer enn så godt man kan. Hvis du ikke får det til i dag så betyr det ikke at du aldri kommer til å få det til.

Den negative slagside ved det positive, for eksempel suksess, er at personen kan ta av og havne i de arrogante og selvforherligende luftlag. Han tok av og han landet aldri…Den negative slagside ved den positive evne til å reagere med tristhet, hvis man opplever noe man blir lei seg for, er at personen som opplever det triste går videre fra tristhet til å bli værende på den selvmedlidende og sentimentale offervei. Du har kanskje sett det i deg selv eller andre? Du ser det i øynene, du ser hvordan hypnosen fra slangen som er karikert i Jungelboken bukter seg inne i et menneske som går sin offervei. Og du har sett det hos deg selv eller andre når man er høy på seg selv. Raske bevegelser. Kjappe tanker. Ord og setninger. WOOOW altså. Kan ikke snart folk innse at jeg er en rockestjerne fra Mars!

Jeg sier ikke at folk som havner i det selvforherligende selvdiggere eller det sentimentale tristeri av en offervei er dumme. Jeg sier bare at det er fort gjort å havne der hvis man ikke holder seg våken og på tå hev for sitt Ego. Egoet kan finne egenverd i å være en som lever det vanskelige liv og Egoet kan få deg til å tro at du er guds gave til det aller, aller meste. Verken den selvmedlidende hengemyr eller selvforherligende luftskip er veien til det gode liv.

Midt i mellom de to grøfter ligger det fast grunn. Prøv å gå den mens du legger merke til hvordan Egoet gir deg en mulighet til å holde deg våken. Man kan da gjerne la seg løfte opp i selvforherligelse eller la seg synke ned litt i den sentimentale hengemyren for ta med seg det man skal av innsikter og så putte seg selv på fast grunn igjen.

Det å finne seg selv handler ikke om å finne sitt ego. Det handler om å finne seg selv.

Egoet er bra å ha. Det sikrer både selvoppholdelsesdrift og utvikling. Imidlertid er ikke slagsiden hensiktsmessig for deg og ditt gode liv. Grøften på venstre siden av veien handler om følelsen trist. På slagsiden, den falne delen av grøften ligger ”føleriet” en tilstand preget av sentimentalitet, offer og selvmedlidenhet. Grøften på høyre siden av veien handler om følelsen sterk og glad. På slagsiden, den falne delen av den høyre grøften ligger ”selvdiggeriet” en tilstand preget av manglende bakkekontakt og selvforherligelse.

Blant mennesker som har en gudstro så omtales den slagsiden jeg har skrevet om i dag som å falle for fristelsen.

Fader vår er en bønn som blant annet har det mål å holde oss våkne for vårt ego.
”Led oss ikke inn i fristelse men frels oss fra det onde.”


Det latinske ordet for det onde, har det samme opphav som det latinske ordet for et eple. Husker du fristelsen, Adam og Eva i paradis, slangen, eplet fra kunnskapens tre? Man kan tro eller ikke tro, uansett, bra laget denne boken kalt som kalles Bibelen. Jeg synes denne informasjonen nesten var for fantastisk så jeg sjekket det. Odet ”eple” og ”det onde” har det samme ord på latin.

Neste impuls til foreldrene kommer neste søndag