lørdag 30. januar 2016

Tapt og funnet

Denne er om sorgen over å miste seg selv.
Hvis du er inne i en tung sorgprosess akkurat nå så kanskje denne ikke passer å lese i dag. Eller kanskje det er akkurat dette som er godt for deg å lese!?

Ta det forsiktig og stopp hvis denne ikke passer for deg i dag.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Min erfaring er at sorgen over å "miste seg selv" foregår, sett utenifra, relativt likt sorgen over å miste noen man er glad i når de eller den (et kjæledyr) dør eller når man mister noen man elsker fordi et forhold tar slutt eller tilsvarende.

Fasene kan beskrives som:
1.Sjokk og mistro
2.Sinne
3.Tristhet, depresjon
4.Forhandlinger (Forsøk på å finne en eller annen mening, sammenheng eller vei videre)
5.Aksept

Sorg er åpne hull i hjerter som blør. Det kjennes som en endeløs tomhet, tristhet, meningsløshet, redsel med mer. Det er ikke noe som er rett eller galt når man sørger. Det er et menneskes fulle rett å ha det som man har det når man er i en sorgprosess.

Sorg er på en måte baksiden ved det å kunne bli glad i noen.

”I have a friend in the sky.
Its good to have known people that makes you want to cry
when they die.”
(Fra sangen I have a friend. Tekst og musikk, undertegnede)

Min opplevelse er at sorgprosessen over  å miste seg selv ikke er så kjent!?

Videre så er det ofte slik at sorg ofte sammenblandes med anger.

Anger handler om selvbebreidelse og det å tenke på at man var dum eller burde gjort ting annerledes. Anger inneholder mye frustrasjon, selvkritikk, sinne og lignende.

Følelsen av tap/ sorg er en ren men vond følelse som er mulig å få tak i på siden av anger og selvbebreidelse.

Du mistet kanskje deg selv en gang da det skjedde noe vondt. Kanskje var det et overgrep eller kanskje var det noe systematisk, usystematisk pågående vanskelig å forholde seg til over lang tid som gjorde at du måtte å ha alle antenner utover, og dermed miste deg selv, for å komme igjennom dagene.

Det at du en gang var et offer for omstendighetene betyr ikke at du trenger å være et offer for alltid.

Tiden er kanskje inne for deg til å slutte å være et offer.

Tiden er kanskje inne for deg å begynne å ha antennene innover igjen.
En gang var du kanskje tapt men nå er du funnet!?

Det er lov å være lei seg over sin fortid. Noe føles tapt. Min mening er at det går an å finne det igjen ved å erkjenne i dypet at fortid er fortid. Det som skjedde, det skjedde den gang da. Du var mindre/ yngre eller du var i andre omstendigheter. Den gang da, var du ikke den du er i dag. Den gang da var du ikke myndig.

Det kan du bli fra i dag av og fremover.

Utligning av fortid handler om å vite at fortid skjedde på grunn av at det var da. I fremtiden vil ikke dette nødvendigvis skje igjen.

Fra nå av kan du vise frem den du er og sette dine grenser der de går.
Fordi, en grense går der den går!

Det å gi seg selv nåde i erkjennelsen av det som en gang var ikke  lenger trenger å være sånn. Nåde over nåde over nåde. Det er en god ting.

Det engelske ordet compassion betyr medfølelse. I en del situasjoner så er det viktig å ha medfølelse for andre.

Det er også viktig å ha medfølelse for seg selv.

Det er ikke like lett å legge fortiden bak seg. Men det går an å prøve.
Hvis du ikke lykkes i dag så trenger ikke det å bety at du aldri vil få det til.

Vil du prøve ?

Sett i gang !? J

lørdag 23. januar 2016

Vær deg selv





Han satt i bilen sin og kjørte. Han hadde to hender på rattet. En god og en dårlig hånd.

Jeg tror det er viktig å være seg selv. Jeg tror det er negativt for trivsel, helse og livsglede å være alle andre.

Utfordringen når det gjelder å være seg selv er kort forklart innledningsvis. Vi styrer med en god og en dårlig hånd. Den gode hånden er det som egentlig er deg. Den dårlige hånden er det  i oss som vi ofte ”tar til etterretning” men som ikke er oss.

I denne sammenheng vil jeg kalle dette elementet i mennesket for Egoet.

Egoets behov, tanker og følelser er ikke dine!

Hvis noe er i overkant følelsesmessig ladet og nedrakkende på deg selv, hvis noe er selvmedlidende eller selvforherligende, hvis noe er veldig viktig, hvis noe er overveldende og påtrengende negativt om andre, hvis du kjenner at du tar litt av eller hvis du er i overkant misunnelig, redd, eller bitter, da er det ikke deg som er i aktivitet inne i deg. Det er ditt Ego.

Min mening er at det er veldig mange mennesker som har begynt å ”være seg selv” som egentlig kjøres av Egoet og dermed blir lurt av det gjemte og falske i seg selv.

Jeg mener dette er et stort problem i deler av selvutviklingsverden og innenfor religion.
For ikke å snakke om næringsliv, akademia, politikk, kriminalitet eller alternativ verden.

Vær deg selv ropes det i forskjellige kretser, men folk er intet annet enn mer og mer Ego kjørt, uten å legge merke til det selv. Hvis man begynner å observere så er det mange, en selv inkludert som i tide og u tide kjøres i en strømning med behov og lyster og negativt selvsnakk som ikke kan sies å være særlig våkent eller tilstede.

Utfordringen er selvsagt at det er godt å bli kjørt av Egoet. Det er godt å få applaus, få likes på Facebook, få ros. Det oppsiktsvekkende med Egoet er imidlertid at det gir og slår med samme hånd. Det samme som gjør at du blir glad når du får det til er det som tar deg selv hardere enn nødvendig når du ikke får til. Dessuten så er Egoet vanskelig å oppdage. Det opererer i det skjulte og fungerer slik at vi tror det er oss selv. 

Ting som i den store sammenheng ikke er viktig, blir viktig. På grunn av Egoet.

Jeg vil faktisk gå så lagt å si at det er menneskenes ego som er et av de hovedutfordringene vi har for å kunne utvikle et samfunn med ytterligere samarbeid.

Se rundt deg, se på deg selv. Nå som du er opptatt av å være deg selv.

Er du deg selv eller er du overtatt av Egoet ditt?

Vær deg selv. Styr med den gode hånden. Ikke med den dårlige hånden.


Vær deg selv, ikke vær Egoet ditt.

Ideen om det gode liv

Dette blogginnlegget handler om psykisk helse.

Noen ganger mottar jeg henvendelser i innboksen omkring alvorlige livssituasjoner eller om lidelse på grunn av tidligere vonde erfaringer.

Alvorlig angst, depresjon, rus, stress, traumer, vold og overgrep.

I noen tilfeller blir jeg spurt om råd.

Jeg ser ikke alle meldinger jeg får i innboksen, naturlig nok. Men noen ganger blir jeg spurt om råd i forhold til alvorlige situasjoner.

Hvis jeg ser meldingen så vil det i slike tilfeller alltid bli et kort svar. Det er fordi det er useriøst å gi råd i komplekse livssituasjoner uten å ha en behandlingsrelasjon til et menneske.

Svaret mitt vil eventuelt alltid handle om å oppsøke hjelp. Jeg vil nå også bidra i generelle vendinger med dette lille blogginnlegget.

Måten man får hjelp på når det gjelder psykisk helse i det offentlige helsesystemet er at man kontakter fastlege og ber  om henvisning til behandling grunnet helsesituasjonen.

-Det er mer eller mindre akutt psykiatrisk dekning over hele landet. Dette innebærer samtaler med klinisk sosionom, psykiatrisk sykepleier, psykiater, psykolog eller tilsvarende, raskt.
-Det finnes også god DPS dekning(Distrikt Psykiatrisk Senter)som kan gi behandling uten at man er innlagt på sykehus.
-Det er også mulig å bli innlagt på sykehus å få hvile og behandling der.
-Ellers finnes det spesialist helsetjeneste med psykologer eller psykiatere med avtale.
(Avtale med HELFO slik at man som pasient kun betaler egenandelen på litt over 2000 kroner i året)
Noen synes man må vente lenge for å få hjelp. Det er nok forskjellig hvor lenge man må vente avhengig av tid på året og hvor man bor. Men det er iallfall bedre å komme seg på en venteliste slik at man får et behandlingsopplegg etter hvert, enn å ikke være på en venteliste.

Noen får henvisning fra fastlege og behandling hos psykomotorisk fysioterapeut.

Er det krise skal man alltid ringe 113
(Akutt og påtrengende selvmordssønske, psykose, sterk angst og alvorlig depresjon, rus forgiftning, forvirring, annet)

Videre finnes det privatpraktiserende psykologer. Prisene her er fra 800 – 2000 kroner per konsultasjon. Noen konsultasjoner er på 45 minutter og andre er på 60 minutter. Noen behandlere opererer med pakkepriser slik at timeprisen blir litt rimeligere.
Dette er jo veldig dyrt. Men det er altså prisene. En fordel er ofte at man kommer raskt til.

Jeg for min del ville aldri hatt råd til å gå til en privatpraktiserende psykolog en gang i uken. Men jeg ser at det er en del som bruker en time i ny og ned for å få råd og hjelp mens de venter på behandling hos det offentlige. Noen går til privatpraktiserende for å få råd og hjelp til hvordan man orienterer seg i det offentlige helsevesen.

Noen kliniske sosionomer eller psykiatriske sykepleiere har også privatpraksis. Dette er en gruppe behandlere som har meget god utdannelse og ofte mye praktisk erfaring som den som trenger det kan dra nytte av.

Det er mer og mer vanlig at arbeidsgivere betaler for behandling og støtte av medarbeidere som er inne i en psykisk strevsom periode. Dette for å forkorte eller unngå sykemeldingsperioder. Noen har behandling hos privatpraktiserende psykolog dekket i en eller annen forsikring. Ofte er det 10 timer som er dekket av forsikringen.

For barn og unge så er det helsesøster, PP Tjeneste (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) eller forskjellige avdelinger for barne og ungdomspsykiatri som kan være til hjelp. Det finnes en rekke behandlere i det skolemedisinske system samt spesialpedagoger som har målrettet utdanning og erfaring i forhold til å hjelpe barn og ungdom.

Mange utdanningsinstitusjoner eller militære avdelinger har prest eller eget kontor for å få hjelp. Det er vanligere enn man skulle tro det å ha en livskrise eller to i løpet av sine pluss, minus 80 år er på jorden.

Andre muligheter

Mange mennesker erfarer at de ikke får den hjelpen de skulle ønske de fikk i det skolemedisinske systemet. I denne sammenheng vil jeg alltid anbefale å se nærmere på kjemien mellom behandler og klient. Det kan hjelpe å bytte behandler hvis ting står stille, lenge.

Noen får, uansett hva de gjør, ikke hjelp i det skolemedisinske helsevesen. Det er kjent at det psykologien og psykiatrien har i dag ikke klarer å hjelpe alle. Noen ønsker ikke å få hjelp innenfor det skolemedisinske helsesystemet fordi de føler de blir sykeliggjort og ønsker fordi de ikke ønsker å få en merkelapp, som noen føler en diagnose er. Derfor søker de til det som kalles alternativ behandling.

Jeg selv arbeider innenfor det skolemedisinske rammeverk med fokus på moderne kognitiv terapi (mindfullness, metakognisjon, aksept og forpliktelsesterapi). Min erfaring er at dette er potente metoder som er til mer hjelp enn metoder jeg har brukt tidligere. 

Når det gjelder ”alternativ” behandling så er det noen pasienter som har fortalt meg at fotsone terapi og tankefelt terapi (TFT) er til hjelp ved psykiske plager. 

TFT er en terapiform hvor behandleren ”tapper” eller dunker lett med et par fingre rundt på kroppen kombinert med en spesiell spørre teknikk som. Slik jeg har forstått det tappes det på nervebaner og energibaner, noe som løser opp irrasjonelle tanker og følelser og bedrer energi strømmen i kroppen. Anerkjente norske psykologer har anbefalt denne metoden i mange år. Men den er altså ikke en del av det skolemedisinske  behandlingssystem, og andre psykologer er mer skeptiske til metoden. kanskje fordi det ikke er nok forskning på dette enda. Det er mange TFT terapeuter rundt i Norge.

Fotsone terapi er slik jeg har forstått det, målrettet massasje på nerve og blodbaner som går under og oppe på føttene. Metoden er over 4000 år gammel og har overlevd fra gammel egyptisk tid. Antakelig fordi noen har opplevd å få hjelp underveis. Jeg har ikke hørt om psykologer som anbefaler denne metoden og jeg kjenner ikke til forskning på feltet. Det er mange fotsone terapeuter rundt i landet.

Noen har god hjelp av å være bevisst sitt kosthold. Spise mat (med næring), spise mindre, spise mer grønt. Noen som er slitne forteller om økt energi ved inntak av rå mat, juice og spirer.

Andre får god hjelp av coaching, veiledning og mental trening. Noen sverger til akupunktur. Andre trener. Trener og trener. Noen utøver Yoga eller medisinsk yoga.

Det finnes også antakelig mange andre behandlingsformer eller aktiviteter som folk mener er til hjelp, som jeg ikke har nevnt fordi jeg ikke har hørt noe særlig om de. Det trenger ikke å bety at de ikke er verdige å nevnes.

Noen mennesker finner også mye hjelp i å fylle livet sitt med mer ånd. Tro og ideen om at man er en del av en større helhet gir folk ro og lindring, fortelles det.

Hovedpoenget mitt med dette innlegget var å enda en gang plante ideen om at det går an å få hjelp.

Ikke gi opp.

IKKE GI OPP!

Jeg anbefaler at du tar vare på din egen økonomi og at du er nøye med å velge hva du skal gjøre. Virker det så er det flott. Virker det ikke så bør man vel ikke bruke for mye tid og penger før man slutter med det? Det finnes mye bra i det skolemedisinske helsevesen, men det finnes også behandlere som kanskje ikke passer for akkurat deg. Det fortelles om mye bra og seriøst i det alternative men det finnes også behandling og behandlere der som ikke passer for deg. (Det går alltid an å høre fra andre om referanser) Omfattende forandrings prosesser med plager som har satt seg fast tar noe tid.

Starten på en god forvandlings prosess fra plaget på vei mot det gode liv, handler om at man erkjenner at man vil leve et bedre liv for seg selv.

Ideen om at du også fortjener det gode liv.

Ideen om det gode liv. Din egen ide om ditt gode liv - Der ligger starten.

Kom igjen, Ikke gi deg.

Lykke til


(For øvrig har jeg fulle lister og kan dessverre ikke ta i mot flere på min lille praksis)

fredag 22. januar 2016

Dugnadsånd

For tiden er det nedgangstider i oljebransjen og økende arbeidsledighet i Norge. Det er økende aktivitet fra terrorister, innvandringsspøkelse og det er sprengkaldt.

Hva trenger Norge da?

Enda flere kyniske og tøffe mennesker?

Eller kloke hoder med varme hjerter ?

Det kan nok komme godt med å være en mennesketype som er kald og tøff. Det er lettere for de å si opp folk med følgende ord:

”Det gjør meg vondt dette, men lønnsomheten til bedriften er ikke tilfredsstillende og for å redde bedriften så må jeg la deg gå”.

Det er klart at man ikke kan være for emosjonell i en konkurranseutsatt verden. Er der ikke penger så er der ikke penger.

Selv om penger, (papir, metallbiter eller tall i en datamaskin), er et merkelig fenomen etter at gullstandard (verdi bak pengene) ble avskaffet.

Jeg så Erna Solberg på TV her om dagen. Hun kommenterte det faktum at i enkelte foregangsland så har lønningene til lederne de siste årene økt mye mer enn lønningene til medarbeiderne. For eksempel er det slik at i enkelte bransjer i noen land så er det vanlig at en ledere tjener tre hundre ganger så mye som snittet til medarbeiderne. Hvis dette hadde vært i Norge ville topplederen i Statoil ha tjent ca. 150 000 000 i året, mens sykehusdirektøren på Ullevål hadde tjent ca. 140 000 000. (Ca)

Forskjellene er økende i Norge også, men slik er det altså ikke, enda ?

Erna Solberg ber om måtehold og sier at vi er i et skjebnefellesskap.

Min mening er ikke at vi trenger flere ego kjørte og harde hoder i disse tider.

Min mening er at vi trenger kloke hoder med varme hjerter.

Vi trenger selvfølgelig ikke naivitet. Vi trenger felleskapstanken.

Vi trenger dugnadsånd.

Alle kan bidra (de rike også, ikke bare arbeider og middelklasse) slik at vi kommer oss videre...

Organiser kunnskap i lokalmiljøene. Bruk folkets hus til det det skal brukes til. Få oversikt. Bygg styrke, fellesskap, håp, mot og kunnskap.

La oss unngå boligsalg til for lave priser. Det vil bare føre til enda mer skjevforedling. De som allerede har penger vil støvsuge boligmarkedet og kjøpe opp boligene til tidligere oljeansatte som nå er på arbeidsledighetstrygd.

Mediene også. 

Ikke spre frykt for å selge aviser. Spre klokskap, mot og håp så selger dere nok også aviser.

Norge er visst nok det eneste landet 9 verden som har ordet dugnad i sitt språk.

Dugnad.

Sikkert mye rart som skjer på dugnad i borettslagene rundt om kring hver vår.

Men det er mye bra som skjer på dugnad også.

Det har Norge vist før ved oppbyggingen av Norge etter krigen.

Vi er egentlig ikke et land bestående av ego kjørte nisser


Vi er et klokt folkeslag med varme hjerter, dugnads ånd og stå på vilje

torsdag 14. januar 2016

Bevegelse fremover

Det å erkjenne at man har mønstre og måter å være i verden på som ikke tjener ens egen trivsel, det er en god begynnelse for å starte en prosess for å bevege seg fremover.

Det å sette seg selv i bevegelse handler aller mest om å legge noe igjen for å gå videre på en annen og for seg selv, mer hensiktsmessig måte.
Noen mennesker har gjort ting de angrer på, noen gjorde det for lenge siden, noen gjorde det i helgen. Andre lever en selvdestruktiv livsstil uten at de selv legger merke det og vår moderne kultur har en rekke idealer som ikke tjener menneskenes trivsel. Noen har blitt påført et traume. Det gjør meg alltid vondt å lære om.

Imidlertid. Det var da. Nå er nå. Bevegelse fremover er å legge noe igjen for å bevege seg fremover og inn i det som ligger å venter av gull i fremtiden.

Målet med livet er å ha det bra. Målet med livet er ikke å ha det dårlig.

Så derfor planter jeg i dag ideen om det å sette seg selv i bevegelse fremover.

Første steg er å observere seg selv
Når man observerer seg selv vil man bli kjent med mindre hensiktsmessige mønstre i sitt indre tanke og følelsesliv og dermed gjerne gjentatte selvdestruktive måter å handle på i møte med andre mennesker generelt.

Gjennom å observere seg selv vil man etter hvert kunne skape en avstand til seg selv som kan gi økt handlefrihet.

Andre steg er gjennomskuelse av Egoét
Det neste som skjer etter at man har begynt å observere seg selv er at man kan bli kjent med en del behov, følelser og tanker som ikke er sine, men som er sitt ego sitt. Ditt Ego er ikke deg men dette element av mennesket opererer og sier ting som mange mennesker tror på: Her er noen eksempler; Dette var ikke bra nok. Hvis jeg ikke tjener over 700 000 i året så er jeg mislykket. Hvis jeg ikke veier under 60 kg så er jeg stygg. Jeg vil bli lykkelig hvis jeg skaffer ny bil.
Jeg er ikke nok, Jeg er ikke nok, Jeg er ikke nok.

Egoet finnes i mennesket og lyver og plager oss dag ut og dag inn. Hvorfor kan man gjerne spørre seg… Jeg vet ikke. Noen mener at egoet er plassert der som menneskets utfordring for å kunne gjenopprette fri vilje. Det er mulig. Det eneste jeg vet sikkert er at det sies og føles ting inne i deg selv som ikke er sant. Det er egoets løgnaktigheter som i praksis holder deg nede.

Tredje steg er utvikling av formkrefter
Gjennom observasjon og gjennomskuelse av egoet (de indre følelser og tanker som ikke er deg men som pågår inne i deg), kan gjøre det mulig og slutte å stole på alle følelser og tanker som pågår på innsiden. Formkrefter handler om å observere for eksempel sentimentale og selvmedlidende tanker og følelser for så å stramme seg selv opp. På den måten er det mulig å vippe seg selv ut av den sentimentale myr. Det samme kan man gjøre i forbindelse med selvforherligelse eller selvhøytidelighet. I det øyeblikket du tror du er det viktigste mennesket som må bære alle verdens byrder, eller at du er den som alle tenker på når de stille sovner for kvelden, ja da er det på tide og dempe sin egen ansvarsfølelse og ”jeg er universets sentrum” fantasi.

Viljen er kilden
Hvordan skal man gå frem for å klare å begynne å observere seg selv, gjennomskue egoet og utvikle formkrefter for å holde i sjakk løgnaktige følelser og tanker? 

Svaret er viljen. Viljen, slik det kommer tydelig frem ved å se på skulpturen Sinnataggen i Frognerparken, finnes i hele kroppen din.

Løft høyre armen, se på høyre pekefinger, bestem deg for at du skal peke fremover med pekefingeren din. Pek så fremover.

Kilden som gjør det mulig å peke denne fingeren fremover ligger i viljen.

Nå kan du bruke den samme viljen for å begynne å observere deg selv for å gjennomskue ditt eget ego for å lage formkrefter og stramme opp løgnaktige Ego pregede tanker og følelser, slik at du beveger deg friere fremover mot din egen økte trivsel.


Bevegelse fremover begynner med å observere seg selv.

Go baby. Go for gold!