lørdag 28. mars 2015

Å være kjærlig

Jeg lurer på hva det å være kjærlig er i praksis ?

Jeg tenker at en ting er å ha ideer om hva det å være kjærlig er.

Jeg tenker at det er enda mer spennende å prøve å være kjærlig i praksis.

Aller mest tror jeg på det å være kjærlig i praksis mot seg selv.

xxx xxx xxx

Kjære Egil Arne. Jeg hører at du snakker så sterkt nedsettende om deg selv. Jeg ser du er redd. Jeg vet du ikke har sovet på så lenge som det nesten er umulig å overleve uten søvn. Jeg vet det er vondt. Jeg ser du er så redd at jeg nesten aldri har sett noen være så redd noen gang. Det er leit å høre at du snakker så nedsettende til deg selv. Det er leit å se eller kjenne at du er så redd. At du er så ufattelig lei deg. Men kjære gode gutten. Det er jo ikke bare bare å skru av en sånn strevsom selvplaging. Det forstår jeg nå. Du skal i allefall slippe at jeg synes du er dum som ikke klarer å slutte å snakke nedsettene til deg selv. Du skal slippe å høre fra meg at det ikke er noe å være redd for eller at du er dum som er redd.

Det skal jeg love deg.

xxx xxx xxx

Jeg husker første gangen jeg oppdaget denne måten å snakke til meg selv på.

Det er en merkedag i mitt liv.

Det er dagen da fredsforhandlingene startet.

Veien til fred.

Ikke en påtvunget fred.

Men fred.

Snart er det fred.

xxx xxx xxx

Det er en merkedag hver eneste gang  et menneske oppdager muligheten til å være kjærlig mot seg selv i praksis. Det er en merkedag og det er en fredens dag.

Det er slik kjære medmenneske. Akkurat nå. Enten det er du eller det er en et annet sted på jorden. Akkurat nå så er det enda en som oppdager muligheten for å være kjærlig mot seg selv.

Enda en som er kjærlig mot seg selv i praksis.

Så deilig å vite det.

Dette er en mulighet for menneskene. Uavhengig av hudfarge, religion, helse, slemhet, snillhet, rik eller fattig.

Alle kan oppdage det å behandle seg selv kjærlig i praksis. Det er en mulighet som er innen rekkevidde for menneskene.

Det synes jeg er fint


torsdag 26. mars 2015

Utbryterkunst




Har du lagt merke til at noen mener det er viktig med pissmestring?

Det å mestre piss er viktig når man skal prestere sier de som kan sine saker. Pissmestring er til og med et eget fag på enkelte skoler. Jeg forstår ikke dette. Men så er jo ikke jeg særlig smart heller da? 

Jeg har jo for det meste i livet mitt sett ting annerledes enn mange andre. Det har jeg fått beskjed om mer enn 7 ganger for å si det sånn. På barneskolen, på ungdomsskolen, 

Piss er jo kroppens aktivering, eller mobilisering for å si i fra til en selv om det er på tide å komme seg vekk eller få ryddet opp i dette pisset man er utsatt for.

Slik at pisset avtar.

Det å være opptatt av pissmestring er jo det samme som å ønske velkommen til pissmestringskurset. ”Lær deg å trives med høyt blodtrykk” eller pisskurs. ”Kunsten å være to steder på en gang”. Eller hva med kurset ”Forstoppelse en glemt glede i hverdagen”.

Det beste kurset for tiden er utviklet på universiter ute i europa. Det heter:

”Smile when you are crying”

Pissmestring innebærer også å ikke skal ta primære behov særlig på alvor. Søvn for eksempel.

Du tåler mye mindre søvn enn du tror.

Vel det er garantert at du tåler mindre søvn enn du tror. Underskudd på søvn er en reell del av hverdagen for over en million nordmenn. De tåler nok mer enn du aner.

Men jeg forstår ikke poenget.

Jeg trodde det å være uthvilt var bra. Men nei da. Det å være uthvilt ser ut til å bare være piss.

Piss og piss fru olsen sa herr olsen da han var innom på sykehuset i tre minutter på grunn av sitt fjerde hjerteinfarkt. Han hadde netopp vært på kurset ”Pøh. Hjerteinfarkt treng deg på. Her skal du medvind finne”.

I en situasjon for noen år tilbake var der en gylden mulighet for pissmestring. Historien sier at Medgjørlige Eilif drakk 17 halvlitere før han lettet på trykket første gang.

Hans motto i forhold til sine drikke kamerater var: Jeg pisser etter at du spyr

Medgjørlige Eilif er en pissmerstrer av rang.

Jeg selv tisser mye oftere enn dette.

Jeg er faktisk så lite opptatt av piss at jeg tisser hver gang jeg kjenner at jeg må tisse.

Men en pissmestrer. En respektabel person. Han tåler piss med hevet hode.

Det å være pissatrengt er en ny trend”. Hei. Jeg er ikke Hipster.

Jeg er pissatrengt.

Stille. Sitt helt stille. Prøv å sitte helt i ro. La stillheten senke seg. Se rundt deg. Se innover.

Sitt stille.

Pust inn og laaaangt ut.

Ro ned.

Sitt helt stille.

Foregår det pissmestring?

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx


Forfatteren av dette blogginnlegget beklager at det er gjort bruk av ordet piss hver gang det ble snakket om piss.

onsdag 25. mars 2015

Samtale om kjærlighet og sex.

   
       Knut: Hva mener du kjærlighet?

Vidar: Jeg bare sier at jeg ikke er ute etter sex. Jeg er ute etter kjærlighet.

      Knut: Er du frigid?

Vidar: Nei. Jeg er bare lei av ideen om at sex handler om å påføre hverandre frisksjon. Jeg vil oppleve kjærlighet.Det er noe helt annet. I kjærlighet blir seksualitet en akt mellom to personer. En dans i hverandres kjærlige energier. En slags svømmetur i varmt og klart blått hav. Med en lun smak av søtt og salt.

Jeg er lei av at seksualitet i en del sammenhenger er blitt til en prestasjonsarena. Du vet. Ønsket om å prestere i sengen kan skape både en slapp og en tørr arena.

Det er bedre å være i nytelse i kjærlighet enn å fokusere på det å komme i mål.

Dette er ikke å være frigid.

Dette er å innse menneskelige dype sannheter.

Det er ikke noe galt med å være så kåt at man kan hoppe opp og bite seg fast i en dørkarm.

Det er da bare fint.

Men i kjærlighet og som del av en akt bestående av to personer.

Det er min mening

      Knut: Bite seg fast i dørkarmen sammen på et vis.

Ikke spøk det bort. Ikke kom med at jeg er motstander av at folk har sine seksuelle ønsker så lenge folk er med frivillig. Her er det sikkert gråsoner. Shades of grey.

Folk tennes av det de tennes av.

Jeg tennes av kjærlighet.

Kåthet er ikke en prestasjon. Det er noe som opåstår i et kjærlig møte mellom to mennesker som er glad i hverandre.

Man er kjærlige mot hverandre. Man er inne i akten og nytelsen.

Resten kommer av seg selv.

Jeg er ikke ute etter sex. Jeg er ute etter kjærlighet

tirsdag 24. mars 2015

NAIV SUPRÉME


Det er spennende når man har gjennomskuet en rekke fenomener som pågår i samtiden.

For eksempel dette med fryktkommunikasjon.

Se på forsidene av avisene. Frykt opp og frykt ned for så å kjøre frykten opp igjen.

Renter ned. Oljepris ned. Krise opp. Krise ned. Krise opp. Boligpriser opp. Boligpriser ned. Sånn blir din økonomi. Kaffe er sundt. Kaffe er ikke sundt. 

"Oh kjære medborger. Det er nok lurt å være redd. Du blir tryggere hvis du er redd."

Spennende er det med en del forsikringsselskaper eller alarmselskaper.

Det er flere av disse som lever av å først skape utrygghet for så å selge trygghet.

Det er deres aktive markedsføringsarbeid for at folk skal føle seg utrygge som ser ut til å være deres forretningside.

En rekke firmaer bruker altså millioner av kroner på at du skal bli så redd at du bruker tusenvis av kroner på å kjøpe deg trygghet fra de som har skapt din utrygghet. Siden det er mange som er blitt redd og bruker tusenvis av kroner så blir dette lønnsomt for de som har brukt millioner på å utvikle din frykt slik at du kjøper tryggheten fra dem.

Liknende oppleves i forhold til byråkratiet.

Kontrollorganene.

Selvangivelse.

Avisoppslag om NAV.  Nå øker vi kontrollen. Vi kommer og tar deg.

Dette hjelper ikke en person som er angstpreget og inne i NAV systemet.

Som kjemper vettet av seg 900 timer i døgnet for å gjøre tingene riktig.

Personen skal på grunn av sin sykdom få den glede av å være enda reddere ved god hjelp av media.

Den gode NAV medarbeider ønsker selvfølgelig bare å ta de som jukser.
Den gode journalist ønsker selvfølgelig å informere om viktige ting som skjer.
Forsikringsselskapet ønsker å selge trygghet hvis uhellet er ute.
Alarmselskapene ønsker at du skal slippe innbrudd.

Men altså. Hør etter.

Jeg tror frykt og angst som hemmer helse og produksjonen og økonomien og livskvaliteten er en større del av resultatet av din måte å kommunisere på enn du forstår.

På samme måte som min måte å skrive dette på frustrerer noen mer enn det som er min intensjon.

Er du klar over hvor mye frykt som faktiske gis til landets lovlydige medborgere når det gjelder skatt og NAV og boligpriser og pensjon og innbrudd og kontroll og viktig bilvedlikehold ellers å går den i stykker og du får ikke dekt noen verdens ting...?

Noen rasshøl som skal snike seg unna eller snylte på regelverket med overlegg finnes det jo. Det er jo fint å ta de. Poenget og problemet med psykopatiske rasshøl er at de er så ressusrsterke og dedikerte i sitt arbeid at de lurer systemene uansett.

Det er for ofte de gode borgerne som "tas" ved at de bærer bekymringene hver eneste dag. Dette koster antakelig svimlende summer.

Brevene som kommer fra en del av disse instansene er så uhøflige og krenkende/ mistenkeliggjørende i sin natur at det er en rekke folk som burde skamme seg.

SKAM deg du som sender slike ting til dine medborgere.

SKAM DEG.

”For øvrig hvis du sliter med skam og skyldfølelse så kan du komme til meg.

Jeg jobber som psykolog og er god til å og hjelpe deg med det.”

He he. Litt satire er vel morsomt!?

Eller hva med moderne lederskap. Konsekvensledelse.

Hvis du ikke leverer. Så får det konsekvenser.

Eller rettere sagt. Hvis du ikke rekker mer enn det som er mulig å rekke på angitt tid og sted. Så får det konsekvenser.

Jeg kaller det steinalder.

Jeg vil drive med næring som skaper trygghet. Som lever av å skape bare trygghet. Ikke frykt først for så å skape trygghet. 

Som lever av å redusere skam. Ikke ved å skape skam først.

Jeg vil være med på å myke opp. Lage større handlingsrom. Utvikle folks egne indre verdisystemer, moral og integritet i steden for å videreutvikle et enormt kontrollapprat som fører til at folk glemmer å navigere ut i fra sin egen indre målestokk. 

Et helt folk med dypt forankret integritet er antakelig en smart fremgangsmåte.

Jeg forstår behovet for alarmer. Jeg forstår behovet for forsikring. Jeg forstår behovet for skattepenger og jeg forstår behovet for å stoppe de som jukser.

Det er imidlertid mange færre som jukser enn det er gode folk. Dette er vanskelige ting. Jeg forstår det.

Stå på og ta de som jukser med kynisk og grådig overlegg. Prøv å unngå å ta med for mange i dragsuget.

Fryktkommunikasjon skaper store kostnader til helse, unødvendig forbruk og dårlig nattesøvn.

Min påstand er at kontrollsystemene kan være viktige men at effekten av en del av prosessene og måten det fryktkommuniseres på er plagsomme, trange, helseskadelige og unødvendige.

Eller kanskje det bare er jeg som er:

NAIV SUPRÉME

torsdag 12. mars 2015

Jeg slutter fred med meg selv

Det ligger en stor befrielse i følgende triste innsikt i meg selv.

Jeg har i de største deler av mitt liv mislikt meg selv i meget stor grad.

Dette faktum står for meg mer og mer klart.

Når jeg ligger her i sengen denne torsdagsmorgen en dag i mars 2015 så ser jeg det hele tydelig for meg.

Jeg har i grunn aldri likt meg selv noe særlig.

Jeg vil si det slik: Mitt liv har vært preget av selvforakt.

Jeg er en person som i stor grad har hatet meg selv.

Selvhatet er en så stor del av meg at jeg antakelig kommer til å gjøre det en og annen gang en stund til fordi det er en vane. For øvrig er det slutt.

Det ligger en befrielse og en begynnelse på en helt annen reise for meg i og med erkjennelsen av mitt eget selvhat.

Stort sett har jeg kritisert meg selv for det meste jeg har gjort til tross for at det alltid har vært gjort i den beste mening og med all mulig tilgjengelig kraft. I alt for mange sammenhenger har jeg også blitt (presset) med på ting, gjort ting, jobbet med ting som ikke er i nærheten av det som er min natur eller som gir meg mening.

Derav det selvkritiske blikk. Undres jeg i dag?

Jeg lever mitt liv med sterke smerter i hele kroppen og kronisk angst/ stress i verdensklasse. Jeg smiler/ er god til å smile selv om jeg for det meste alltid kjenner dette tannverk. Jeg har arbeidet målrettet i årevis for å få det vekk. Nå arbeider jeg, som i denne bloggen, med å videreutvikle min romslige selvaksept. Sånn er jeg. Sånn er mitt liv. Jeg er snill, kreativ, rar, morsom, stille, alvorlig, fandenivoldsk, trist, glad, forbanna og munter. Jeg er meget fordomsfri men tåler ikke innvadering.

Tåler ikke innvaderende mennesker. Tåler ikke det.

Jeg er innadvendt og jeg er utadvendt.

Jeg er en dyktig nok og over gjennomsnitt samvittighetsfull i mitt virke

Jeg har det ofte OK. Oftere enn før. Ikke finn på å syns synd på meg. Denne innsikt som beskrives i denne bloggen vil gi meg styrke til å ha det bra enda oftere. Det er jeg sikker på.

Det er det eneste jeg ønsker. At jeg skal ha det bra og du skal ha det bra.

Er det så vanskelig egentlig? Å leve med dyp erkjennelse av hvem man er og hva man har eller ikke. Det å slutte fred med seg selv er ikke så lett i et samfunn som ikke gjør annet enn å si. ”Ikke slutt fred med deg selv” (Du kan alltid bli bedre og du bør tåle det du ikke tåler)

Jeg har noen nære venner. Det er fint. 

Forøvrig opplever jeg herved at jeg slutter fred med meg selv.

Jeg er en ensom ulv. Jeg er en individualist. Jeg har ingen problemer med å ha 18 tanker eller historier i hodet samtidig og jeg elsker å være sosial med mennesker som er på en viss avstand.

Det å forklare folk det som for meg er den enkleste ting, føles som å gå tusen år tilbake i tid å forklare at jo, vi har jo hjulet. Det betyr ikke at jeg er fantastisk eller at andre er dumme. Det betyr bare at jeg fungerer på en annen måte enn mange og at jeg i dette øyeblikk avslutter min tid som selvhater. Selv om det vil bli krevende å ikke være selvhater i en verden som ofte handler om å markedstilpassing så går jeg for integritet.

Jeg anser det som kjedelig og lite givende å få forklart ting med god retorikk eller stram logikk gjerne med referanser til en eller annen vedtatt sannhet. Livets mentale del er en så veldig, veldig liten del av min opplevelse av å være levende. Jeg kjenner jeg sovner når jeg ser menneskene babler om den absolutte viten om det ene og det andre.

Jeg tror at en del av våre sannheter i dag vil fremme den mest høylytte latter i nær fremtid.

Min streben for å føle et eller annet nivå av indre aksept eller fred har drevet meg fra skanse til skanse ved å tilby mine gode intensjoner, min tid, mitt gode hode, og mitt vennlige vesen for å gi til andre.

Gi til andre noe jeg ikke har og som jeg egentlig skulle ønske jeg kunne komme i stand til  gi til meg selv.

Jeg tror det er derfor jeg etter alle disse årene ofte ser på menneskene rundt meg.

Jeg hører at de snakker og jeg ser de kjører og stopper og kjører videre og drar på butikken og snakker i telefonen og uttaler seg på tv og mener viktige ting og står i kø og diskuterer på toget eller sover på bussen.

Jeg hører de fortelle om hvor viktig det er å utvikle seg. Hvor viktig det er å være flink. Hvor viktig det er å prestere (gjerne på bekostning av egen trivsel og helse, du tåler jo så absolutt mer enn du tror).

Hvem er disse folka tenker jeg. Disse folka som vet så mye og som vet hva som er viktig og som vet hvordan man skal være og som definerer menneskene rundt seg inn i den ene trangere boksen enn den andre.

Hvem er disse folka som vet hva jeg trenger.

Som tar kontakt kun fordi de trenger noe selv.

Hvem er disse folka som vet hvem du er?

Jeg ser på disse menneskene rundt meg som vet så mye.

Jeg aner ikke hvem de er.

Jeg hører ikke hjemme her.

Det er der den feile oppfattelsen i meg ligger tenker jeg.


"Jeg hører så absolutt hjemme her"

Jeg slutter fred med meg selv

onsdag 4. mars 2015

Næring til sult

Jeg erfarer at jeg har en hjerne som tolker og ser budskap i filmer på en annerledes måte enn en del av mine venner og kjente. Det er absolutt ikke sikkert at min måte å forstå filmer på er riktig.

Men jeg tenkte det ville være morsomt å dele min tolkning av en noen filmer som jeg liker godt. I første omgang er dette de tre filmene av totalt fire i serien om Hunger Games. 

Jeg har sett filmene og i ettertid notert litt omkring måten jeg forstår filmene på.

Jeg vil understreke at jeg liker Hunger Games godt. Jeg synes det er knall bra filmer. Teknisk innholdsmessig, dramaturgi, skuespillere og alt.

Slik jeg forstår det har filmene i dybden et ganske samtidskritisk perspektiv med et syrlig budskap til både urettferdig fordeling og drivere i det materialistiske konkurransesamfunnet vi har i deler av verden i dag.

Hvis du ikke er motivert eller ønsker å forholde deg til slike "negative" perspektiver i dag så skal du ikke lese denne bloggen.

Hvis du ikke ønsker andre tolkinger av filmen enn din egen. Da skal du heller ikke lese dette blogginnlegget.

Hvis du ikke har sett filmen og ønsker å bevare spenningen i forhold til handling så skal du heller ikke lese dette.

Men hvis du har sett filmen og liker å reflektere over budskap i filmer så kanskje dette blogginnlegget kan være både irriterende eller inspirerende.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx



The Hunger Games oversettes til Dødslekene på den norske tekstingen av de hittil tre av fire filmer. 

Dette blogginnlegget tar utgangspunkt i den første filmen.

Jeg lurer på om filmen har som mål å vise "hvordan man gir næring til sult."
Jeg lurer på om filmen handler om hvordan man opprettholder sult ved å skape en illusjon om at det går an å bli mett.

Hunger Games filmene handler om et spill eller et slags reality show som pågår i nær fremtid i det som en gang var USA. To tenåringer (12 – 18 år) fra hvert av de tolv distriktene i Panem (det nye navnet på USA) blir en gang i året tilfeldig valgt/ beordret av styresmaktene i Capitol til å konkurrere til døden. Hunger Games TV- overføres til de dekadente innbyggerne i Capitol og på gigantiske storskjermer til de undertrykte, skitne, hardtarbeidende innbyggerne i distriktene som er preget av ekstrem overvåking, frykt og militær kontroll fra styresmaktene i Capitol. 

Distriktene lever i fattigdom med sult og hardt arbeid mens innbyggerne i Capitol mesker seg i en overflod med mat, moderne klær, fargede blå øyenbryn og en dekadens som kan sammenlignes med velstands arroganse og nummen avstand til urettferdighet.

Bildet viser fattige arbeidere i ditrikt 12 kontrollert med frykt.




Bildet nedenfor viser velkledde mennesker i Capitol. Mannen til venstre er han som er vert for reality showet Hunger games. En moderne vellykket reflektert type med blått hår.


I starten på filmen beskytter hovedpersonen i filmene Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) sin lillesøster under den årlige utvelgelsesprosess til dødslekene og tar hennes plass i det 74de Hunger Games. 

Bildet nedenfor viser Katniss bakerst og lillesøsteren foran. Katniss tar frivillig sin yngre søsters plass i de 74.de dødslekene. 


Bildet nedenfor viser den livlige og velkledde representanten fra Capitol som arrangerer utvelgelsen til dødslekene i distrikt 12 hvor Katniss bor. Katniss til høyre.


Katniss  deltar i konkurransen sammen med Peeta Mellark (Josh Hutchersson) som er den andre representanten fra hennes distrikt. 

Begge er avbildet nedenfor.



Det er ca 24 tenåringer som deltar i dødslekene hvert år og markedsføring av seg selv anses som viktig for å få sponsorer/ velstående mennesker som kan redde livet ditt hvis du er ille ute. 

Filmen Hunger games viser oss tydelig at det er fort gjort å være ille ute i en dødslek. 

Bildet nedenfor viser at det er mange deltakere. Det er viktg å markere seg slik at man ikke forsvinner i mengden og dermed ikke får sponsorer.




Katniss og Peeta får råd og utgir seg for å være kjærester som en del av sin måte å få oppmerksomhet i forberedelsene til dødslekene på. 

Strategien viser seg å fungere da vi gjennom filmen følger de spennende og for innbyggerne i Capitol serdeles underholdende dødslekene.

Strategien fungerer så godt at reglene for spillet faktisk blir endret underveis slik at to som elsker hverandre fra samme distrikt (altså hovedpersonene Peeta og Katniss) kan få overleve hvis de begge vinner (les dreper alle andre).

Det klarer de. De dreper alle andre. De vinner og filmen legger opp til at begge skal få overleve.

Styresmaktene skalter og valter med liv og død og endrer dermed reglene igjen slik at bare en av de to kan få overleve. 

Det er trykkende å se filmen da man lurer på om de to "kjærestene" skal prøve å drepe hverandre.

Den overraskende vrien i filmen er at "kjæresteparet» bestemmer seg for å spise giftige bær sammen for å dø begge to.

Bildet under viser når Katniss og Peeta forbereder seg på å ta felles selvmord ved å spise giftige bær sammen.





Katniss og Peeta spotter rett og slett styresmaktene da de er i ferd med å spise de giftige bærene sammen. De følger ikke de nye reglene som styresmaktene kommer med som de vil. I tide og utide. 

Spenningen øker og showet blir avsluttet av ledelsen før de to får spist bærene og på en måte fullbyrdet sin ulydighet.. 

Begge får leve allikevel. 

Filmen utrykker at "ulydigheten" som Katniss og Peeta utfører da de bestemmer seg for å spise bærene og dø sammen gir håp blandt folkene i disktriktene.

Jeg har skrevet ”kjæresteparet” når jeg omtaler Peeta og Katniss i anførselstegn fordi det ikke er sikkert for seeren at de er kjærester. For arrangøren av dødslekene ser det ut som om de er kjærester. Peeta elsker Katniss. Det er sikkert. Om Katniss elsker Peeta er ikke innlysende for seeren...

Lederen og den onde enehersker for Capitol og Panem heter President Snow (Donald Sutherland, bidet nedenfor). 


President Snow uttaler følgende i den første filmen: «Hope is the only thing which is stronger than fear».

Uttalelsen jeg refererer til er et ledd av President Snow sin oppfølging av mannen som har fått jobben med å være arrangør for de 74.de dødslekene og som på grunn av Katniss og Peeta strever med å få showet det slik Snow vil  (Film 1)

President Snow (Donald Sutherland) sin kalde og kyniske væremåte som kun handler om hans egen makt, selvdigging og forlystelse kan lett assosieres med snø. 

Hvit og ren og se på. 

Iskald under overflaten og frossen helt inn til beinet.

”Hope is the only thing which is stronger than fear”: 

Ideen om å kunne få suksess. Det at noen overlever og vinner Hunger games er håpet som gjør at folk ikke ser tvers igjennom det dysfunksjonelle som faktisk pågår i Panem og eventuelt andre steder i verden.

Det er dette håpet, kombinert med frykten som ofte er tilstede i en dødslek, President Snow ønsker å spre ved å arrangere Hunger Games.

«Hvis ingen hadde sett på», sier Gale Hawthorne (Liam Hemsworth) til Katniss en gang de er sammen. Han er fra samme distrikt som Katniss og ser ut til å være forelsket i henne.

Bildet nedenfor viser Gale og Katniss




En tolkning av denne setningen kan være at hvis ingen så på eller gjorde som det ble sagt så ville «spillet» dø. Ordet «spillet» refererer til Hunger games men kan også relateres til at eventuelle spill som pågår i vår samtid faktisk ville opphøre hvis ingen var med på det mer.

Det blir for eksempel ikke krig hvis ingen skyter først. 

Er det å vinne i Hunger games helt ulikt det å klare å bygge seg opp i dagens økonomiske materialistiske konkurranse system?

Er det ideen om at det går an å bli mett som holder deg sulten? 

Er det slik at myten om at det går an å bli mett og lykkelig opprettholdes fordi vi stadig ser at en og annen klarer det og forteller hvor fint det er?

Er det dette filmen prøver å vise.? At konkurransesamfunnet gir Næring til sult.

Går det i det hele tatt an å bli mett med materialisme og konkurranse som ramme?

Jeg opplever at Hunger games har som prosjekt å vise fram fenomener som pågår i vårt moderne samfunn. Urettferdighet og velstandsarroganse i de velstående deler verden, med eksponentielt økende urettferdighet på verdensbasis og også innenfor de velstående landene.

46 millioner fattige i USA. 350 000 fattige i Norge. Et økende problem.

«Jeg tror i sammenhengen det er viktig å fortsette samt intensivere arbeidet for å unngå at forskjeller blir for store"

Hvor ekkelt det hele kan være er blir understreket i film nummer 1 da vi ved noen anledninger får se at President Snow er en kjærlig far og tar godt vare på sin datter.

Hun sitter med hvit prinsessekjole og spiser frokost med sin kjære far som litt fjern svarer rolig på hennes spørsmål. Han har jo mye å tenke på stakkar. Dødslekene slik de presenteres i Hunger Games 1 går jo for tiden ikke akkurat slik som han hadde ønsket seg.

Datteren til President Snow er et vakkert lite barn.

Jeg lurer på hva som blir viktig for henne når hun vokser opp?


Mer om film to og tre kommer en annen dag.