fredag 20. februar 2015

Glansbilder som slår sprekker


Hei

Jeg heter Egil Arne Skaun Knutsen. Jeg er utdannet psykolog. 

I mitt virke jobber jeg for å fremme det jeg mener er viktig for å bedre den norske folkehelsen.

Jeg vil i den sammenheng invitere til foredragskveld «Glansbilder som slår sprekker» på Tåsen i Oslo torsdag 26.februar, 2015. Mer informasjon om tid og sted står lenger ned på denne siden. Jeg gjennomfører foredraget som en del av  «Torsdager med Jon Schau.» Torsdager med Jon Schau blir i denne sammenheng til en torsdag med Egil Arne (EA)

I mitt virke som klinisk psykolog møter jeg mennesker som lever med et nivå av smerte (psykisk og fysisk) som det nesten er uforståelig for meg at det går an å leve med. Men det viser seg at det går an å leve med og det «hender også at disse menneskene finner lyspunkt og glede» i sin tilværelse.

Dette kan være mennesker som er sparket fra arbeidsplassen sin, som er blitt utsatt for traumer, som ble banket opp i barndommen, som er ranet, som lever sammen med slemme kvinner eller menn, som jobber 80 timer i uken for å oppleve en liten slump av egenverd, som drikker for å tåle presset, som drar på jobb fra klokken 0900 – 1600 og røyker hasj til klokken 2300 bak lukkede gardiner for å sovne til en ny dag med samme rutine 7 dager i uken.

Dette er mennesker som er blitt misbrukt av naboer, onkler, foreldre eller ”venner”. Mennesker som er mobbet eller utnyttet på forskjellige ”smarte” måter gjennom hele livet. Dette er mennesker som har mistet sine nærmeste i alvorlige ulykker eller kriminelle handlinger. Dette er politifolk, brannfolk, helsepersonell, barnevernsansatte, NAV medarbeidere, vaktmannskaper osv. som gjennom sin arbeidssituasjon ser ting som ingen burde sett. Dette er mennesker som mister kontroll på økonomien ved en depresjon og som ikke klarer å åpne posten på et år. Som sitter livredd hjemme på soverommet, klatrer ut av vinduet om natta for å få seg en pølse på en bensinstasjon. Som er så redd at de ikke snakker med noen uke etter uke. Som når de kommer ut av frykten igjen har regninger og inkassokrav som er blitt blåst opp til det vanvittigste av inkassobyråene som opererer innen rammen av norsk regelverk. Mennesker som er så redd at de ikke tør snakke med NAV, kemneren, legen eller andre som kunne gi dem en hjelpende hånd.

Dette er odelsgutter som blir ”presset” til å bli bonde, norske gutter og jenter med innvandrer foreldre og vanskelige kulturforskjeller, det er legesønner som med akademisk og autoritær mine blir jaget inn på medisinstudiet selv om de egentlig elsker å jobbe som spinning instruktør. Dette er mennesker med andre runde av kreft eller hudsykdommer og åpne sår så store som dem selv.

Dette er unge gutter og jenter som nettopp har flyttet hjemmenifra for å begynne på ny skole som slås i bakken av en depresjon Som ikke vet at en slik forandring kan være stor. Første gang man får en depresjon. eller opplever en krise. Det kan være et sjokk. Skam. Alle andre er jo glade. De andre hadde taklet dette bedre enn meg, er tanker som man kan komme til å plage seg selv med.

Livskriser ved stress eller sterkt ubehag ved små og store overgangsfaser i livet er mye mer vanlig enn mange tror.

Jeg møter også mennesker som selv ikke opplever at de har hatt det så spesielt vanskelig i oppveksten eller senere men allikevel opplever de at de har det vanskelig i sin hverdag. De gjør på en måte alt riktig men er allikevel alt for ofte lei seg og redd. De føler at de ikke strekker til og de opplever seg selv som mislykket.

Idealet om hva det vil si å være vellykket i Norge i dag er et ideal det er krevende å nå opp til.

Jeg tror glansbildene på facebook, i jobbintervjuene og på forsiden av magasinene har begynt å slå sprekker. Glansbildene som florerer på fest, på kafeene, på skoleveiene, i lunsjene på jobbene, i barselgruppene eller i køene til kassaapparatene i matbutikkene har rett og slett begynt å krakkelere.

Det er fordi at vi har begynt å forstå at ideen om at vi burde tåle mer enn vi faktisk tåler er gått ut på dato. 

Vi har også forstått at ideen om at vi burde være være bedre enn vi er, ikke er særlig bra for vår helse, livsglede og ei heller for vår lommebok.

«Glansbildene har begynt å slå sprekker»

Dessverre er en av årsakene til at jeg brenner for dette med psykisk folkehelse det faktum at jeg vet veldig mye om smerte selv. Både fysisk og psykisk smerte.

Mitt ønske er at jeg ved å fortelle om noen av mine erfaringer, kombinert med vanlig menneskekunnskap og psykologi kan bidra til å normalisere at livet består av gleder og sorger. Jeg vil vise veier inn og veier ut av kriser., og jeg vil snakke om best mulig livskvalitet som bærer av kroniske lidelser.

Jeg vil også vise hvorfor jeg er motstander av ideen om stressmestring.

Mange har opplevd værre ting enn meg. Mange opplever selv at det de har å slite med er for lite.
Mitt budskap i den sammenheng er at smerte er en individuell opplevelse. Dette er ikke en konkurranse. 

Mitt ønske er å bidra med noe som er bra. For de som sliter, for de som kjenner noen som sliter og for de som bare vil lære litt mer.

Jeg kommer til å mene det jeg sier men jeg påstår ikke at jeg har rett.

Jeg har tidligere (2012) holdet tilsvarende foredrag som testforedrag under tittelen «Du er ikke alene». Det var vanskelig for meg å holde foredraget da. Men det er imidlertid noen år siden nå og siden den tid har jeg blitt mere vant til akkurat dette spesielle foredraget.

Det blir servert litt sterk hverdagsrealisme. Så vet du det.

Aldersgrensen er satt til 18 år.
(Kanskje en moden 16 åring i følge med en voksen kan ha nytte foredraget også?)

Du inviteres herved til foredrag torsdag 26 FEBRUAR. Klokken 1800 - 2100.

En fin helaften i menneskekunnskapens tegn. 

1800-2000: Foredrag«Glansbilder som slår sprekker» med Egil Arne, psykolog.
2000-2100: Gongbad med Tor Arne, Gongmester og Yogalærer. 

Gongbad skal være en fantastisk lydbadende avslapningsøvelse med tid til egenrefleksjon. Hvis du har lyst til å prøve noe nytt og spennende. Jeg gleder meg. Jeg har ikke prøvd det før. Kom herover...

Adressen er: Nils Lauritssøns vei 34 på Tåsen i Oslo

300 kroner betales kontant i døren.

Det er ikke påmelding på forhånd. Kom hvis det passer.

Vel møtt

EA

mandag 16. februar 2015

Rett og vrang

Hva om du ser bare det negative.

Hva om du ser bare det onde.

Hva om du er en person som rett og slett bare ser det triste.

Det mørke!

Hva da?

Hva om den rette siden for deg er den som er vrang.

Tenk på det.

Ikke sånn bare med hode for å tenke positivt.

Ta det inn fra topp til tå. La ideen strømme gjennom hele din bevissthet.

Hva om du bare ser det negative?

Hva er din tendens, hvordan pleier du å fortolke verden?

Hvordan blir verden oversatt når den kommer inn i din bevissthet?

Er du en person som ofte erfarer at du selv eller andre synes du er dum?
Eller er du en person som ofte synes at andre synes du er flink?

Er du en person som ofte opplever at andre er snille mot deg?
Eller er du en person som ofte erfarer eller synes andre er slemme mot deg?

Den setningen som kommer nå er meget viktig:

Forståelse av en situasjon eller hendelse har nødvendigveis og oftere enn du aner det en mulig annen forståelse med et totalt motsatt fortegn.

I mellom der så er det ikke bare 50 shades of Grey

"There is a million shades of grey."

Forstår du hva dette innebærer.

Visste du dette?

Har du opplevd at en måte du forsto en ting på for 10 år siden plutselig blir annerledes?
Uten at det er skjedd noe med situasjonen?

Har du prøvd å omskrive situasjoner ved å legge til økt egenverd og samtidig øke andres respekt av deg?

Omskriving med verdighet?

Du har i mange år forstått din væren i livet på en rett måte for deg.

Hva om situasjonen egentlig har stikk motsatt fortegn?

Hva om du ikke er dum?

Hva om du egentlig er bra?

Hva om rett er vrang?

Hva da?

Noe som er annerledes da?
Noe som skal gjøres annerledes?



fredag 13. februar 2015

Om ikke det skulle være nok

Hun ønsker bare å høre til et sted.

Et sted hvor hun ikke er ensom.
Et sted hvor hun kan være den ensomme ulven som hun er.

For tiden.

Uten at det er et problem for andre.

Du skjønner.

Hun har nok med problemene med sitt eget serdeles ubehagelige anspente eller triste indre liv.

Om ikke det skulle være nok.

Så blir folk sint over at hun prøver å gjøre det hun kan for å overleve dagene.

Holde seg fast.

Sitte helt stille.

Ta i mot smertene hvor de enn kommer i fra.

Hvem det enn er som leverer de.

Tankene farer.

Hjertet hamrer.

HJERTET HAMRER. HUN HØRER DET I ØRENE AT DET SLÅR.

Frykt som etser.
Tristhet som tynger.

Åndsnærværet er et annet sted

Tankene.
Bevisstheten.

De orker ikke være i den smerten akkurat nå

De må rundt i verden litt.

Om ikke det skulle være nok.

søndag 8. februar 2015

Lev med ikke mot



Jeg tror at det er mer hensiktsmessig og mer relevant for livskvalitet, helse og trivsel hvis man makter å ta inn over seg selv det å leve med og ikke mot sin egen natur.

Det å leve med og ikke mot menneskenes natur.

Blandt annet så mener jeg at siden for eksempel søvn, væske, næring med fler, er primære behov så er det for meg klart at det er det første vi bør prøve å sikre at vi får i vår hverdag.

Andre primære behov slik jeg ser det er: D vitaminer (være ute i dagslys), fysisk bevegelse, opplevelse av trygghet, noen venner/ gode relasjoner og en klemmmmm i ny og ne.

Primærbehov handler om grunnleggende behov et menneske har. Primære behov. Man kan ikke leve uten.

First things first.

Det å presse seg selv til å gå uten søvn (hvis man ikke må fordi man sliter med søvnløshet) er et eksempel på å leve mot menneskenes natur.

Dette er en av årsakene til at jeg ikke er enig i "press deg selv" idealet som fremmes i den del sammenhenger. Det er for mange hundretusen mennesker som knekker på grunn av dette.

Det koster for mye lidelse og for mye penger.

"Press deg selv" eller du kan bli en bedre utgave av deg selv idealet som ser ut til å leve i kulturen koster mye mer enn det gir som resultat i klingende mynt makroøkonomisk. Det er min påstand!

Dessuten tror jeg ikke "press deg selv" idealet er den beste måten å få full tilgang til egne ressurser på.

Jeg tror mer på mulighetene som ligger i forholdet mellom glede - prestasjoner og helse.

Og når en del mennesker knekker fordi de har presset seg selv for hardt. (Det å presse seg selv er en individuell størrelse.) Når en noen har knekt fordi de har presset seg selv for hardt får de beskjed om at det bare er å presse seg selv hardere.

Jeg er meget uenig i strategien.

Primære behov. Søvn, vann, næring osv.

Det må på plass først.

Når tidsplanen din stjeler dette. Når kroppen er så stresset av tidsplanen at den ikke klarer å roe ned så den får dette.

Da er det på tide å gjøre noe med tidsplanen.

Det er min mening.

Forenkling. Jobbe smartere. Bedre prosesser. Senke målene. Senke kravene...

Nyte for å yte.

Dette er et politisk, kulturelt, arbeidsgivermessig, organisasjonsmessig og individuelt ansvar.
Det må være et samarbeid.

Det er mye bra arbeid på gang. Men det er fortsatt slik at mange som driver sånne prosesser ikke forstår hva jeg snakker om før de knekker selv.

Det å bruke stress som kompass i forhold til tempo i livet sitt. Det kan ikke bare være individene i kulturens ansvar. Det å gå i motsatt retning av kulturen i et land eller på en jobb kan være for tøft for mange.

Jeg snakker ikke om å slutte å prestere!!!
Jeg snakker ikke om å slutte å vokse som menneske.

Slik jeg ser det snakker jeg om prestasjoner på høyste nivå og jeg snakker om personlig vekst i verdensklasse.

Det å bli den man allerede er.

Hvor er gleden med å være rik på penger hvis man mister nattesøvnen på veien dit.
Hva er vitsen med å være verdens beste akademiker eller forsker hvis man mister nattesøvnen av konkurransen som pågår.

Hvor er gleden på veien dit da?

Kroppens stresssignaler er en vennlig beskjed til deg. Nå går det for fort her.

Vær så snill å senke farten.

Please slow down.

And you might will find a smarter way to be here.

Jeg er ofte opptatt av at man kan være den man er.

Jeg er opptatt av at vi kan spille på lag med oss selv. Den innadvendte kan bruke sin innadvendthet som den ekstroverte bruker sin utadvendtehet.

Hvem har sagt at det er bedre å være utadvendt enn innadvent.
Hvem har sagt at det er bedre å være "den som vet" enn å være ydmyk.

Jeg tror de ydmyke bidrar minst like mye som de som vet.

"Spill på lag med deg selv."

Jeg tror man er den man er uansett hvor mye man prøver å bli en annen.

Man er den man er.

Du er den du er.

Individ og felleskap
Jeg registrerer at noen oppfører seg som om det å være seg selv handler om å være som en slags øy adskilt fra alle andre. Eller kanskje mer som en stjerne adskilt fra alle andre stjerner.

"Sånn er jeg. Dette er meg", sies det.

Min erfaring er at en øy er en del av en øygruppe eller en helhet sammen med havet eller innsjøen den befinner seg i. En stjerne er en del av universet eller en del av et stjernebilde.

Vi kan ikke være oss selv uten noen tanke eller erkjennelse av at vi er en del av et felleskap.

Jeg beklager sterkt hvis jeg har bidratt til at det å leve som seg selv handler om å fornekte ett felleskap.

Forskning har vist at menneskebarn dør hvis de ikke tilstrekkelig opplever å være en del av et fellesskap. (Mangel på fysisk berøring og kjærtegn kan føre til den sikre død, selv om mat og varme er i orden.)

Det betyr altså at hvis man fornekter felleskapet så har man begynt å utslette seg selv.

Vi klarer oss ikke uten en eller annen form for tilhørighet.
Tilhørighet kan være så mangt.

Hvordan det å være seg selv i tilstrekkelg stor nok grad og det å være en del av et felleskap (for eksempel i en kjæreste relasjon) skal løses uten at dette handler om selvutslettende kompromisser det vet jeg ikke enda.

Jeg vet kun at en relasjon nødvendigvis må handle om både individ og felleskap.

Etterord:

Jeg slutter med bloggskriving en periode fremover.
Jeg har også kjøpt meg en telefon med knapper som ikke har internett tilgang.

"Off line er det nye online."

Ikke noe dramatisk med dette. Jeg er bare lei av å være tilgjengelig hele tiden.

Jeg kommer også til å skru av facebook profilen min en periode. Bare jeg finner ut hvordan?

"Offline er det nye online."

Det er mye hyggelig selskap i facebook og cyberspace.

Men det er mye hyggelig selskap i en rekke andre ting også.

For eksempel i det å være der man er.
Være sammen med de man er sammen med.

Jeg skal bare frigjøre litt tid. Prøve noe annet en periode.

Jeg tror "offline er det nye online." Online da i betydningen av å være mer påkoblet seg selv.

Jeg vet det høres litt fislete ut. Men hva gjør vel det.

HVA GJØR VEL DET.

Ikke noe dramatisk ved å prøve noe nytt, gammelt.

Jeg tror vi mennesker ikke er bygd for den type tilgjengelighet som er nå.

Jeg har jo e-post hvis noen vil ha tak i meg :)

Skal fortsette å ha bil også...

Telefon har jeg også. Med nummeroppføring på 1881. Men den er dårlig til å skrive sms og sende bilder med.

Dette er riktig for meg nå. Det trenger ikke å være riktig for deg.

Gjør greiene på din måte.

Hva var det sangen het?



Lev med ikke mot

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx



Jeg har skrevet boken Løven Leo. Den får gode tilbakemeldinger og er en anderledes selvutviklingsroman flyttet ut til Løve verdenen.

Den er treffsikker og spennende.

Tar kun en ettermiddag eller to å lese. Ca 100 sider.

Du kan lese mer om boken ved å følge linken nedenfor.

Hvis du skulle ville kjøpe den så kan jeg love deg at betalingsløsningen er trygg.

Les mer om Løven Leo her



Nyte for å yte

Dette blogginnlegget er litt psykogrubbel men også markedsføring av et av mine foredrag.

Så vet du det.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx



Ahhh.

Så deilig.

Denne uken har jeg hatt et tøft kursoppdrag for et "høy presterende miljø" med antakelig noen av de aller, aller beste folkene innenfor sin bransje.

Jeg er stolt av at jeg fikk oppdraget, jeg synes det er spennende at mine tanker om trivsel, prestasjoner og helse er det de ville ha, kurset gikk bra og jeg må si jeg synes det var inspirerende å dele mine tanker med denne gjengen.

Hyggelige folk. Hyggelige flinke folk som ønsker å få til noe. Rett og slett.

Jeg har et sterkt ønske i mitt liv: For uten å prøve å navigere sånn at jeg har det bra selv ønsker jeg å bidra med noe som gjør at folk har det bra.

Jeg vil at folk som er syke skal få det bedre.
Jeg vil at folk som strever med sine hverdagslige ting på jobb og hjemme skal få det bedre.
Jeg vil at folk som har det bra skal fortsette å ha det bra.

Jeg vil at folk skal ha det så bra som det er mulig.

Angående arbeidsliv:

Jeg er av den klare oppfatning at det å fokusere på et arbeidsmiljø med mye glede i folk og mellom folk vil fremme både prestasjoner og helse.

Dette er det forsket mye på med inspirerende resultater. Selvsagt.

Dessuten så har jeg vært med som toppleder i en stor organisasjon i mange år. Jeg var i ledergruppen og hadde ansvar for markedsføring samt at jeg hadde en sentral rolle i det programmet for internkommunikasjon vi utviklet og brukte for å nå våre mål.

Det hele ble en suksesshistorie. Jeg skriver ikke her at suksesshistorien er min ære. Men jeg bidro også. En del av min yrkeshistorie jeg er stolt av er at jeg har vært sammen med en gjeng på noen hundre om å lage en suksesshistorie.

Trivsel opp, lønnsomhet opp og sykefravær og HMS måltall generelt sett ned.

Bedre blir det ikke. Det var en fin tid med gode og flinke folk å jobbe sammen med.

Jeg skrev i 2006 en hovedfagsoppgave i psykologi som heter:

"Positive jobbsituasjoner". I innledningen i oppgaven står det noe sånt som:

"Prosjektet "Positive jobbsituasjoner" er gjennomført i en organisasjon jeg jobbet i da hovedoppgaven ble skrevet.

Ledergruppens ønske har vært å videreutvikle den gode arbeidsplass."

Mine funn i dette prosjektet som jeg brukte mange år på, som jeg leste over 4000 sider med teori og forskning for å få til og som jeg fikk beste karakter på er:

Folk har det bra på jobb i situasjoner hvor de erfarer:

-Gode relasjoner
-Prestasjoner
-Motivasjon
-Mening.

Disse kategoriene kan jeg si mye om. På en time eller over en dag eller en uke.

Jeg synes også at kategoriene i seg selv sier en del bare ved å stå der uten at jeg sier noe mer.

På kurset sist uke snakket jeg en del om at det å ha det bra på jobb er det som fremmer prestasjoner.

Jeg snakket om at man presterer best hvis man ikke prøver å prestere.

Jeg jobber som konsulent og trenger først å selge inn oppdrag før jeg kan gjennomføre de. Salg er en del av min hverdag. Så absolutt.

Jeg selger best hvis jeg ikke er opptatt av å selge.

Jeg vet om mange kjærestepar som får utviklet sin seksualitet hvis de er i akten og fokuserer mindre
"på det å komme i mål". Klarer man å være i akten så er man allerede i mål, eller kommer man i mål, avhengig av hvordan du velger å se det.

Når jeg selger så selger jeg altså best hvis jeg ikke er opptatt av å selge.

Jeg selger best hvis jeg er opptatt av hva som er kundens situasjon eller utfordring for tiden. Prøve å forstå det. Snakke om det. Være der sammen med kunden.

Ikke forsere prosessen. Ikke være så opptatt av å komme i mål.

Jeg selger best hvis jeg er i nuet sammen med kunden.

Det er mange gode mennesker som har et stort ønske om å prestere. Utfordringen  kan være at dette ønsket ofte kan skape stress som binder energi og ødelegger for prestasjonen.

"Stresset som oppstår gjennom ønsket om å være flink gir motsatt effekt enn det man ønsker."

Til og med Elvis Preseley var redd for ikke å være bra nok.

Jeg mener mye om gode måter å få full tilgang til sine egne ressurser på.

En av kursdeltakeerne sist uke har som mantra der han jobber.

"Du må nyte for å yte."

Det oppsummerer egentlig mye av det jeg står for faglig og menneskelig.
Dette kan tilpasses alle.

Jeg tror mye på det å nyte for å yte

Når det gjelder det å frigjøre kraft i mennesker eller i seg selv til prestasjoner så tror jeg mindre på: "hvis du ikke yter skal du få svi for dine lyter"

"Nyte for å yte."

Det er saker det. Det er det nye navnet på et av mine foredrag. "Nyte for å yte"

Dette foredraget kommer til å selge som varme kanelboller.

Han som har denne mantraen i sin jobb og ga meg denne ideen burde hatt provisjon av salget.

Det får han ikke. Men han skal få en god flaske vin når det hele begynner å rulle å gå.

"Nyte for å yte"

Foredraget eller kurset om temaet kan bookes ved å sende e-post til kontakt@viller.no

:)

fredag 6. februar 2015

Lederskap



Hva er lederskap ?

Hvilket lederskap tror du på?
Hva tror du gir best resultater?

"Prester eller du må ta konsekvensene på den årlige medarbeidersamtalen.

Bonuser gis kun på individnivå"

vs.

"Jeg vil at vi skal ha det bra på jobb.

Det er det jeg tror vil gjøre at vi får til det vi vil.

Bonusen gis i hovedsak på felles måloppnåelse. Noe gis på individ nivå"

xxx xxx xxx

Dette var to ytterpunkter selvfølgelig.

Men hva tror DU på når det gjelder lederskap?

Hva er lederskap?

Hva er en leders funksjon?

Jeg lurer på om lederskap handler om å lære folk å lede seg selv som deltaker i et felleskap i en gitt retning.
.
Evt. å hjelpe folk til å finne sin vei som deltaker av felleskapet på ferden.

Hvor går ferden?
Hvor bør ferden egentlig gå?

Mot fellesskapets levedyktighet over tid?

Eller går den et annet sted?

Hvor går ferden?

I hvilken retnig bør vi ledes?

Hvor bør ferden gå?

Er det egentlig en ferd?

Det er ikke noe moro å jobbe i en organisasjon som ikke får til det den vil få til.

Hva vil vi få til.

Hva vil din organisasjon få til?

Jeg liker ideen om at ting skal vare senere også.

Hva vil du få til?

Hva er prosjektet ditt?

Trenger du noen til å lede deg?

Hva er lederskap?


tirsdag 3. februar 2015

Sult


Hei

Dette blogginnlegget er ikke særlig oppbyggende. Det er undrende og det handler om meningsløshet. Hvis du trenger noe lettere å fordøye i dag så skal du ikke lese dette.

Ikke les dette da.
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
Ikke les dette da.

Sult:

”Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ….” (Sult, 1890, Hamsun)

Jeg opplever at vi lever i en verden preget av sult.

Det har vi antakelig alltid gjort.

Sult. 

Vi sulter, vi har alltid gjort det og vi vil antakelig alltid gjøre det.

Den vestlige verden sulter etter mening, åndelig vekst, utvikling.
Vi sulter etter mer, mer og mer.

Mange ønsker seg mer penger og mange ønsker seg mer (bedre) utseende, slankere, penere og mer, mer, mer. Mer utdannelse, større hus. Nytt kjøkken.

Folk bytter kjøkken vært femte år. Hva er dette for noe?

Mer anerkjennelse?

Vi vil løpe fortere på ski. Vi vil ha større båt. Vi vil ha båt. Vi vil ha finere bil. Mer praktisk bil.
Vi vil ha lønnsøkning.

Vi vil ha nye møbler.

Noen bekymrer seg om penger.

Som ved et under kommer vi hit til jorden.
Og så bruker vi tiden vår på å konkurrere.

Hun er en vinner. Han er en vinner. Folk vinner. Kanskje det stagger sulten for et lite øyeblikk?

Finner du ro ved å jakte på ro?

Den fattige delen av verden sulter etter mat. De har faktisk for lite mat og sulter på den måten.
De mangler vann.

De hevngjerrige sulter på hevn.
De kontrollsjuke sulter på mer kontroll.
De voldelige sulter på vold.
Overgriperne sulter på å overgripe.

De rikeste i verden vil ha mer.
Neste år så er det 1 prosent av verdens befolkning som eier like mye som resten (99%)

"Gjør som jeg sier. Jeg har penger og makt. Jeg sender politiet eller skattevesenet etter dere"

"Vel vi hører hva du sier. Men. Det er jo vi som er politiet og skattevesenet. Det er også vi som er leiesoldatene. Vi synes det er helt urimelig at dere skal grabbe til dere så mye av kaka.
Du er 1 vi er 99. Your choice"

Tenk deg den dagen folk ser hva jeg egentlig skrev nå. 
Blir det noe bedre da?

Makt. Mer makt. 
Penger, prestisje og makt.

Staten. Hva nå enn en stat er sulter på mer kontroll. Brev, selvangivelse, rapportere, folkeregister.
Storebror vil egentlig bare se deg. Holde deg på tå hev. Vi har et sultent byråkrati som ingen egentlig har styring på. 

Dyret vil ha mer. Mer, mer, mer.

Dyret er sulten på kontroll over andre.

Jeg hører om fæle mennesker. Folk som virkelig per definisjon er slemme mot andre. Slår, torturrerer, voldtar.

Hvilken sult er det som driver de?
Hva er dette for noe?

Hvem er det som begynte?

Terroristene. Hvem nå enn det er. De sulter på å ta sine fiender. Hvem nå enn det er.
Det er klart at vi slapp en atombombe over japan i 1945 fordi det var de onde.
De som fikk atombomben i hodet synes nok de onde var oss?

Terroristene mener at det er vi som er terroristene.

Så klart.

Og jeg.

Jeg sulter etter mening.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Om litt er kaffen klar