lørdag 31. januar 2015

Et spørsmål om moral



Det er noen år siden jeg arbeidet i forsvaret nå. Men jeg synes det var på sin plass å lære bort litt marsjteknikk. Helt vanlig marsjteknikk.

Jeg beklager sterkt hvis det er detaljer i forbindelse med marsjteknikk som jeg nå har utelatt eller forklart feil feil.

Kanskje den kunnskapen om felleskap jeg lærte i forsvaret også er gått ut på dato?

Tidligere forsvarskolleger. Dere får bære over med meg.

Jeg tror poenget med bloggen allikevel kommer tydelig fram.

Se for deg ca 130 mennesker på fremrykning i terrenget. Hver enkelt bærer ca. 30 kg. og akkurat i denne lille historien så er det barmark slik at fremrykningen skjer til fots, ikke på ski.

Eventyret om å få med seg køen:

Det var en gang 130 menneskene som satt i en skogkant oppe på sekken sin og ventet.

"5 minutter til avmarsj",  sa kompani sjefen.

Hun var fremst. Hun var god på kart og kompass. Hun var kompanisjefen.

Hun skulle gå foran.

Setningen hun hadde sagt: "5 minutter til avmarsj",  gikk fra soldat til soldat relativt lavt bakover i den lange rekken som antakelig var over 500 meter lang.

"5 minutter til avmarsj"
"5 minutter til avmarsj"
"5 minutter til avmarsj"

Da meldingen kom fram til soldaten bakerst så svarte denne.

Mottatt.

Mottat ble dermed sendt raskt framover til sjefen.

Mottatt
Mottatt

Mottatt ble sendt langs den lange rekken fra soldat til soldat.

Mottat
Mottat
Mottat

Sjefen fikk til slutt meldingen fram til seg igjen.

Etter fem minutter sa sjefen.

Sett i marsj.
Sett i marsj ble dermed sendt bakover fra soldat til soldat.

Sett i marsj
Sett i marsj
Sett i marsj.

Og mottatt ble sendt fremover igjen.

Mottatt
Mottatt
Mottatt

Foruten om at alle begynte å gå da.

Sånn.

Se det for dere. En lang rekke med soldater med tung sekk under fremrykning. Ca 5 meter avstand mellom hver soldat.

Kompaniet var satt i marsj. Etter ca. 10 minutter marsj ble det gjennomført en kort hvil (teknisk hvil) hvor alle kunne ta av klær eller rette på utstyr som ikke var optimalt tilpasset. Videre var det slik at kompaniet gikke femti minutter for så å ha ti minutter hvile. Etter ca. fire runder med 50 minutter marsj og ti minutter hvile så var det en lengre pause. Forutsigbar hvile og inntak av væske og næring underveis ble ansett som viktig.

Et spørsmål om moral.

Hvordan oppstår god moral til det beste for et eller annet nivå av felleskap?

Hvem er ansvarlig for egen moral?
Hvem lager rammer hvor god moral er ?
Hva er god moral?

Når et militært kompani er satt i marsj så spør sjefen med jevne mellomrom:

"Er køen med?"

Meldingen går fra soldat til soldat bakover i den lange rekken.

Fra soldat til soldat.

Er køen med
Er køen med
Er køen med

Når meldingen kommer til den soldaten som er bakerst så svarer denne enten
"køen er med" og sender det fremover. Eller denne svarer "køen er ikke med".

Svaret til den bakerste soldaten som sendes fremover er avhengig av om køen er med eller ikke.

Hvis det er meldingen "køen er med" som går helt fram til sjefen så er det informasjon til sjefen om at det holdes et passe tempo. Sjefen som går i front opprettholder dermed sitt tempo.

Hvis meldingen "køen er ikke med" sendes fremover så er dette informasjon til sjefen om at det går for fort.

Da roer sjefen tempoet helt til meldingen:

"Køen er med" sendes bakfra og frem.

Det skjer først når køen er med.

Refleksjon

I lederskap og politikk i det norske samfunn i dag.

Det å spørre oftere om køen er med.

Er køen med ?

For så å prøve å tilpasse tempoet etter det.

Kanskje det er en ide?

Eller kanskje vi ikke ønsker at alle skal fram?

Vi vil ikke ha et samfunn som er tilpasset den som går saktest.

Hva betyr egentlig ordene "alle mennesker er like mye verdt?"

Sånn i praksis.

Hva om det er de som går fortest som egentlig går saktest?

Jeg opplever at "køen er med" spørsmålet tar utgangspunkt i at folka som følger etter virkelig prøver å holde følge.

Det er ofte god moral i enheter som tenker og mener.

"Vi etterlater ingen"

"We leave no one behind."

Det å være i køen er et merkelig fenomen.

Det er akkurat som om en meter avstand der fremme forflytter seg og på en merkelig måte og plutselig blir til 100 meter bakerst. En kø er en merkelig materie.

Du har sikkert merket det når du kjører i bil kø.

Eller det motsatte skjer like ofte.

En flaskehals i front.

Stopper alt for alle bakover.

Hva er en flaskehals?

Hvordan oppstår god moral til det beste for et eller annet nivå av felleskap?





Min historie



For et par år siden skrev jeg en blogg som het "Du er ikke alene".

Den handlet om psykisk helse, kriser og om å prøve å reise seg og om oppreising og det å reise seg.

Har man utfordringer i livet sitt så er man ikke alene. Det er sikkert. Statistikkene viser at over 700 000 nordmenn sliter til enhver tid med lettere psykiske plager som angst, depresjon, sorg, mildere former for PTSD ol. I tillegg er det ca 50 000 som defineres til å være alvorlig psykisk syke i dagens enkle verdensforståelse.

Den verdensforståelsen vil jo forandre seg.

Uansett hva det kalles. Det å føle frykt, anspenthet, tristhet og fortvilelse som vel er sentrale ingredienser i det å ha utfordringer med psyken er ekstremt ubehagelig for den som er bærer av det.

Jeg inviterte også til et testforedrag "Du er ikke alene", hvor jeg delte noe av min historie.
Jeg synes det var vanskeligere enn jeg hadde trodd å holde et foredrag om min historie.

Jeg ble nervøs da jeg for første gang skulle fortelle om en del ganske så vonde ting.

Nå vil jeg prøve igjen. Jeg lager en invitasjon til foredraget "Min historie", her senere. Skal skaffe et bra lokale først og bruke litt tid på å bestemme meg av hva som er hensiktsmessig og dele.

Bra!

Årsaken til at jeg kaller denne bloggen for "Min historie" er at jeg de siste dagene har fått noen e-poster og hvor mennesker forteller meg sin historie.

Takk. Historiene er til inspirasjon. Helt utrolig inspirerende. Og sterkt. Og vakkert.

Det lærer meg noe når jeg skal holde foredraget "Min historie" Og din?
Livet er ikke nødvendigvis en konkurranse om hvem som har hatt det værst eller best. Man har det som man har det. Det er din opplevelse av ditt liv som er spennende synes jeg.

Jeg har nylig vært så heldig og motta gode refleksjoner omkring det at jeg bruker ordet prøve når jeg reflekterer faglig eller folkelig over hva man kan gjøre for å få det bedre i sitt liv. Jeg har mottatt refleksjoner i forbindelse med ordet å prøve som er i følgende retning slik jeg har forstått det:

"Enten så gjør man det, eller så gjør man det ikke. Prøve forklares til å være et noe tamt opplegg"

Dette sier også Yoda i Star Wars. "There is no try. There is only do or do not."

Dette stemmer antakelig i en rekke tilfeller. Slutt å snakk. Gjør det liksom. Bra.

I alt jeg driver på med har jeg et ønske om å være menneskevennlig.
Det er derfor jeg bruker ordet prøve.

Bli med på følgende bilde eller metafor.

Eventyret om lille ekko:

Lille ekko levde sitt liv ved siden av en murvegg.
Dagene var preget av lek, glede og det å ha det bra.

Så begynte murveggen å falle sakte men sikkert over lille ekko. Det tok flere år. Og i mange år sto muren fortsatt oppreist. Den sto på skrå. Noen ganger falt den i akutte rykk mer og mer over lille ekko. Lille ekko kjente mer og mer tyngden av murveggen over seg. Det var noe eller noen som fant det riktig og velte veggen over lille ekko.

Det manglet ikke på lille ekko sin vilje eller ufattelige forsøk på å holde murveggen oppe eller å komme seg vekk. "Run like hell" er en sang av Pink Floyd. I just want to feel real good,  er en tekstlinje på låta til Robbie Williams (Feel).

Men murveggen den veide 1000 kg og lille ekko visste ikke hva det å komme seg vekk var.

Etter mange år var det slik at murveggen til slutt lå med alle sine 1000 kg over lille ekko som var klemt helt flat til bakken.

Lille ekko prøvde å reise seg.

Men det gikk ikke.

Fordi murveggen var for tung.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Mennesker som opplever traumer opplever på en måte en murvegg som "klask" klemmer seg flat.
Det er ikke bare bare da. Som medmenneske, blogger og som psykolog snakker jeg om det å blomstre som menneske med den man er og jeg snakker om oppreisning og det å reise seg.
Jeg snakker om "Moving forward".

Jeg vet ikke alt. Men jeg kjenner min opplevelse av min historie. I tillegg til et hovedfag i psykologi fra NTNU og et embetsstudie i psykologi fra Danmark som jeg føler ofte er til hjelp når jeg støtter andre.

Jeg leste en bok en gang om en person som var glad for de livserfaringene denne hadde hatt. Blant annet handlet boken om harde depresjoner. Dette var vedkommendes historie og det hadde gjort denne til den, den var. Personen fortalte at han/hunvar glad for å ha hatt sine depresjoner.

Jeg snakket med en annen person om samme boken. Det var et menneske som slet med og hadde slitt med kroniske tilbakevendene alvorlige depresjoner i over 30 år.

Vedkommende sa: "Jeg er ikke glad for de depresjonene jeg har/ har hatt. Personen som har skrevet denne boken kan rett og slett ikke ha vært depreimert nok"

Jeg unner de begge sin opplevelse av sin virkelighet. Jeg sier ikke annet enn å gjenfortelle historier jeg har hørt.

Ideene jeg deler om det å få det bedre i sine liv hvis man har behov for det, som er et forsøk på folkelige måter og dele psykologi på, kan så abslutt være verdt å prøve seg på.
Men får du det ikke til så er det ikke fordi du er dum eller dårlig.

Murveggen som tynger deg for tiden kan være for tung. Metodene vi har kan være utilstrekkelige.

Det er innsikten jeg ønsker skal få ekko i den norske kulturen med referanse til det å prøve.

Hvis man prøver men allikevel ikke får det til. Hvis man prøver så mye man opplever at man kan.

Kunnskap om at man har prøvd så godt man kan er kanskje det som kan gi fred i den situasjonen som allikevel er.

Kanskje det er det som lindrer.

Aksept, eller mindfulness ville være et faglig navn på dette.


torsdag 29. januar 2015

Se en gang til



Hei du.

Dette er en mild og vennlig blogg. Prøv å roe ned når du skal lese den.
Den kan være viktig denne bloggen.

Jeg vet at vondt er reelt.

Eller mistrivsel eller det å være lei seg.
Det å være redd.

Det å være redd for å miste.
Det å være redd fordi man har mistet.

Det å ha sår.
Det å være sint.

Er det lov å være sint?

Ja det er lov å være sint.

Se deg i speilet kjære deg. Se igjen.

Se en gang til

Dette er ditt liv. 
Dette er ditt liv nå.

Se enda en gang.

Se en gang til.

Er du et dårlig menneske? Er du et dårlig menneske fordi du ikke får det til ? 

Se en gang til.

Er du ikke bra nok?
Er det slik at ditt syn på saken alltid er vrøvl.

Det du mener det skal vi bare kaste på søpla. Det du føler er alltid feil.
Det er kildesortert organisk søppel. 
Det er definert av menneskenes øverste råd.

Tror du på dette.
Trod du virkelig på dette?

At det du tenker på. Den måten du erfarer verden på.

Den er bare sprøyt.

Den øverste leder av verdensrådet 30. januar 2015 meddeler:

"Da er det etter mange år med grundige betraktninger og objektive sammenligninger blitt besluttet at:

Dine meninger, tanker og følelser. 
De har vært og defineres for alltid til å noe som ingen vil eller skal høre på"

Sludder!!!

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Er det virkelig riktig at du skal måtte bære dette alene?

Er det bare du som er skyld i at du føler deg som et dårlig menneske?

Se mildt på deg selv enda en gang til.
I speilet.

Begynn å tenke den nye tanken.
Begynn å kjenne den nye følelsen av verdifullhet.

Du er bra. Du gjør så godt du kan. Du er like mye verdt som Kjell Inge Røkke.
Som presten i bygda. Som Kronprins Håkon.

Det er det Kronprins Håkon snakker om når han snakker om verdighet og når han snakker om framsnakking. Det tror jeg på. Jeg tror på Kronprins Håkon. Jeg tror på deg. Og jeg prøver å tro på meg.

Dine meninger er verdt å dele. Kanskje det er akkurat dine meninger de rundt deg trenger i dag.
La folk bli kjent med deg.

Start en indre reise i dag.

La det gå opp for deg.
Prøv å la det gå opp for deg.

Du ønsker jo bare å ha et greitt liv.
Du trenger kanskje ikke å være den lykkeligste eller klokeste menneske på jorden.

Men du trenger å vite følgende.

Du er verdifull. 

Ikke tråkk på andre.
Ikke tråkk på deg selv.

Prøv

Fra nå.

onsdag 28. januar 2015

V.I.R.K

Ikke snu hverandre ryggen.

Mitt ønske er å være en brobygger.

Jeg vil bygge en bro mellom lederskap, virkeliv og de som for tiden ikke er i arbeid.
Jeg vil bygge en bro mellom tillitsvalgte og eiere.

Jeg vil bygge broer.

"Du kan alltid bli bedre". Tankegodset har mange tilhengere. Samtidig er det antakelig noen hundre tusen som spyr ved tanken på det.

De er syke av stresset måten vi driver på i dag faktisk medfører.

Finnes det en annen måte?

Mange som kommer til en psykolog er syk på grunn av stress eller annen ekskludering fra arbeidsliv.

Det er bra folk som "another one bites the dust"
Ikke snu dem ryggen.

Og til deg som er sliten for tiden. Utslitt og knekt.

Det er fort gjort å havne i en samfunnsmessig krevende felle her.

Sint. Frustrert. Avmektig.

Det å skulle komme til snu arbeidslivet ryggen.

Ikke så rart kanskje.

Det er jo tross alt arbeidslivet som oppleves å være årsaken til sykdom og lidelse som mange sliter med.

Det at hundretusenvis vender arbeidslivet ryggen.

Både fordi arbeidslivet oppleves for tøft innrettet slik det er i dag og fordi man ikke finner sin plass der grunnet at en ny ide kultiveres i hoder, tanker og følelser inne i menneskene som bor i vårt langstrakte land.

Ideen er:

”Jeg vil også leve det gode liv.”

Hardt arbeid med tett på måloppfølging på tvers av egen identitet og trivsel oppleves for mange ikke å være det gode liv.

Det at arbeidsliv og lederskap skulle komme til å vende hundre tusenvis av våre medborgere ryggen på bakgrunn av samme ide.

”Jeg vil også leve det gode liv.”

Ikke så rart kanskje.
Hvis målene ikke nås så kan det være naturlig reflektere over om medarbeiderne kunne gjort mer. Eller om man kunne kjempet mer for å få medarbeiderne til å gjøre mer.

Ikke snu hvarandre ryggen.

Jeg vet at eiere, ledere og arbeidsgivere generelt sett er meget bra folk. Det er gode folk som prøver å få til noe. Nå mål. Få dagene til gå i hop. Mange er mine venner. Og jeg har stor respekt for motet som er hos en rekke arbeidsgivere og eiere.

Ikke snu dem ryggen.

Ikke snu hverandre ryggen.

Vi må ikke snu ryggen til hverandre.

Jeg har en enkel ide. En stridside eller kongstanke. Den vil kreve mye for ledere, organisasjoner og arbeidsgivere. Den vil kreve mye for alle oss andre.

Mitt ønske er å være brobygger mellom lederskap/ virkeliv og de som for tiden ikke jobber. Mellom ledere og arbeidstakere. Mellom ledere og eiere.

En bro jeg bygger for tiden heter V.I.R.K

Verdifull
Innvendig
Kraft

Verdifull Innvendig Rett Kurs

Jeg er ikke helt sikker enda hvilken forkortelse som jeg skal bruke. Kanskje det ikke skal være forkortelse. Kanskje det er en oppfordring. VIRK.
Eller la folk få VIRKE. Kanskje det er en dialog eller prosess om hva det å virke er.

Det å virke. Tilhørighet og virke som gir mening. Det er liv laga.

Det jeg vil kjempe for er:
Vi skal flytte opplevelsen av menneskelig verdi fra det ytre til det indre.

En person som opplever seg verdifull fra innerst i ryggmargen og ut vil ikke kjøre seg/ la seg bli kjørt så hardt at han/ hun blir syk.

Denne vil bidra til smartere måter å gjøre tingene på.

En leder eller eier som er verdifull og vet om sine verdifulle medarbeidere vil ikke måtte drive så mye med stressende instrumentell styring for å få til noe.

Den verdifulle eier vil oppleve å ha nok etterhvert.

Den verdifulle medarbeider. Den verdifulle leder.

Du er verdifull.

Jeg er verdifull.

Jeg tror det vil føre til forenklinger og måter å gjøre ting på som vil være bra.

Hvis du møter meg i jobbsammenheng og er syk av stress (angst, depresjon, søvnproblemer, rus, anspenthet, mage/tarmplager, hodepine, utslett, muskel/ skjelett plager, vektproblemer eller utslitt) så vil jeg nok i en del tilfeller anbefale deg å snakke med legen for å få deg litt hvile.

Mine råd vil ellers selvsagt være meget individuelt tilpasset.

Noen er for syke til å jobbe nå.

Men mitt mål vil alltid være at du skal ha et virke etterhvert. At du skal gi deg selv retten til å virke på ditt nivå. Og jeg vil kjempe for at arbeidsgivere (IA) når nye høyder i og med at verdibegrepet han er verdifull, hun er verdifull er flyttet til på innsiden.

Du er verdifull og opplevelsen av verdifullhet ser ut til å trenge et slags drivstoff som kan kalles tilhørighet og mening.

VIRK.

Det er mitt råd.

VIRK i arbeid eller hvis du ikke kan arbeide. VIRK på en måte som gir deg mening.
Men ikke snu ryggen til det å virke.
Ikke snu ryggen tik de som virker i lederskap eller i arbeidsliv.

Og til lederskap, arbeidsliv eller virkeliv.

Ikke snu ryggen til hundretusenvis av medborgere.
Ikke snu ryggen til de som virker på en annen måte.
Hvordan virker du? Hvordan er du bygd opp.

Ikke snu ryggen til hverandre.

VIRK
Menneskelig verdi flyttet inn
Tilhørighet, mening og samarbeid.

God ide.


Sånn. Da gjelder det bare å få det til i praksis!!!

I mens vi prøver å få det til.

For det er det vi gjør.

Ikke snu hverandre ryggen

lørdag 24. januar 2015

Alarm




Fret United, var et rockeband vi hadde en gang. To gitarer. Fretless bass og trommer. En av gitaristene sang. Alle koret.

Fret betyr bånd og er de «strekene» på tvers av gitarhalsen som hjelper gitaristen til å trykke strengene ned på riktig tone.

United betyr forenede.
«Forenede Bånd» var den norske betydningen av bandnavnet vårt.

Vel.

Dette blogg innlegget refererer til blogginnlegget som heter Hevelsesuken og som handler om det å finne forenende spørsmål og svar. Spørsmål og svar som samler oss som mennesker. Som ikke lager fronter eller skyttergraver. 

Se her for oppdatering: Hevelsesuken

Min naive og tullete mening er jo at vi burde klare å samarbeide bedre i en rekke sammenhenger.

«Hei du. Skal vi samarbeide. Skal vi dele likt. Skal vi slappe av. Hva er årsaken til at du er så sint?»

La meg først fortelle en liten historie om vårt band «Fret United»

Vår største opptreden var i Otra hallen på Evje i 92 som oppvarmingsband for September When.
Årsaken til at vi fikk denne jobben skyldtes at vi var initiativrike og ringte personen som organiserte konserten. Det var ingen oppvarmingsband på gang.
Så vi fikk jobben.
Jeg tror det var sånn.
Underveis i konserten så husker jeg at manageren til September When kom opp bak på scenen og sa til meg som var vokalist og rytmegitarist.

«Spill to låter til og så går vi på.»
Vi hadde allerede spilt de låtene vi hadde øvd inn.
Så...

Vi begynte fra starten av igjen med den første sangen i settet vårt.

Og så spilte vi en vi ikke kunne.
Men som vi hadde jammet en del på under øvingene da vi ikke øvde ordentlig liksom.
Den sangen heter «Alarm» og er en legendarisk rocke låt laget av meg og en til.
Jeg har aldri spilt den uten at folk ser rart på meg og på sidemann.

«Dette er litt syyykt. Han der er gæren ass».

Det er ikke så langt unna sannheten min venn. Hvis gæren er å være litt vilter og fri innenfor rammen av musikk. Det å lage litt moro.

"Aaaaalarm" var kanskje den låta som svingte best av alle låtene

Det var skikkelig moro.
Så kom September When på scenen.
Bullet Me sang Morten Abel og
Gitaristen var en gitar gud og konserten var helt sjele rå.

Artig minne.                
Da hadde vi det fint. Stemningen var i taket og det var mange hundre tilskuere.
Sånn husker jeg det.

Jeg lurer på om følgende spørsmål er et forenende spørsmål:

«Hva skjedde sist gang du opplevde å ha en god følelse du merket var der som strømmet gjennom kroppen din?»

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Det hadde vært veldig hyggelig hvis du ville fortelle om dette til meg i brevs form eller

på e-post ea@viller.no eller i kommentarfeltet på bloggen eller på facebook.
Jeg kommer til å lese det men jeg kommer ikke til å bruke det til noe annet enn egen inspirasjon i mitt arbeid og skriving.

Blir din historie brukt i en eller annen sammenheng så anonymiserer jeg den.

Eller vær gjerne anonym.

En fysisk adresse er:

Viller AS
Co, Signatur AS
Gladengveien 3b
0661 Oslo

fredag 23. januar 2015

Hevelsesuken






Dette er et bilde av Havregrøt
Havregrøt det må jeg si jeg synes er godt.

Denne uken vil jeg bruke til å heve meg.

Jeg vil ta utgangspunkt i en setning jeg har tygget på i går og i natt.
Setningen er:

«Det er spørsmålene som forener oss.
Svarene fragmenterer oss.»

Altså at svarene i naturvitenskap (tradisjonell teori og akademia) og svarene i åndelige spørsmål (religion eller det man tror på) er det som lager fronter.

Mens spørsmålene.
Hva er meningen med livet? Hvordan leve et godt liv? Hva er rett og galt? 
Trenger mennesker mat?
Vann, luft?
Litt armslag?

Hva gjør vi nå fremover?

Dette er spørsmål som jeg opplever forener menneskene som en enhet.

Denne uken vil jeg holde meg til spørsmålene.
De som hever og forener.

Jeg vil undre meg over hvilke spørsmål som kan være fine å stille

Det vil jeg gjøre alene eller sammen med andre.

Hovedspørsmålet jeg vil jobbe med.
Som jeg vil prøve å finne svar på er:

Finnes det svar som forener oss og ikke fragmenterer oss.

For eksempel mener jeg at det finnes urettferdighet på jorden. Jeg mener også at det finnes bedre måter å gjøre ting på og mindre bra måter å gjøre ting på (Les måter å få flest mulig til å ha det bra på)

Hvilke spørsmål kan man stille hvor svaret er forenende/ ikke ekskluderende.
Går det for eksempel an å skrive om ujevn fordeling uten å konfrontere noen som dumme eller som årsaken til den ujevne fordelingen?

Går det an å få til at alle forstår; 

"Hvis du som menneske har behov for å ha det bra så kan du anta at andre mennesker har det samme behovet."

Eller kanskje jeg tar feil.
Kanskje det finnes mennesker som ikke vil ha det bra?

Stort prosjekt.
Kanskje.

Men man kan begynne på sin jobb, sitt virke eller sin venne eller familie flokk.

I vår flokk.
Hvilke spørsmål forener oss?
Hvilke gleder har vi?
Hvilke sorger har vi?
Hvilke drømmer har vi?
Hva gjør vi nå?
Hvilke svar kan vi gi.


Som forener oss.

En hel uke skal jeg bruke på dette.

Det blir en spennende uke til bruk for å heve seg.

Forøvrig hadde jeg en spennende opplevelse her om dagen på vei hjem i vintermørket innover i skogen.

Langs kanten av veien ved enden av der frontlysene sluttet å lyse så så jeg at det var noe svart som løp langs venstre side av veien. Det svarte "dyret" løp innersvinger.

Jeg prøvde å gi litt mer gass for å se hva det var. For å ta det igjen.

Men det løp bare fortere og fortere.
Jeg lurte på om det var en ulv. Men tenkte den var for svart eller for stor og rask.
Tingen beveget seg liksom uten ben som løp.
Merkelig
Hva er dette her tenkte jeg?

Tingen beveget seg fortere og fortere etter hvert som jeg kjørte fortere.

Dess fortere jeg kjørte med fjernlys på innover i skogen

Dess fortere beveget tingen seg

Til slutt fant jeg ut at det som løp rett foran billysene mine

Det som holdt innersvinger for å komme seg raskest mulig unna tusen meterne mine

Det var mørket og skygger langs venstre kant av veien.


La det modne


Bildet over er av modne epler

Høy henger de og gode er dem

Så var det dette med innsikter eller valg man skal ta.
Noen mener det er viktig og på en måte være offensiv og presse ting framover for å ta smarte valg i livene sine.

På en måte forsere den naturlige framdriften ved å vurdere for og mot for så å ta raske valg løpende.
Jeg har tatt mange valg i mitt liv på denne måten. 

Jeg tror nå på det motsatte.

Jeg tror på det å lene seg mer tilbake.

Get laidback

La det modne.

Et modent og godt eple trenger sin tid.
I psykologi så er det beskrevet en metode for å tilegne seg ny kunnskap eller utvikle teori om sammenhenger i verden, som heter Grounded Theory.

Metoden er beskrevet som kvalitativ i og med at man gjennom observasjon eller intervjuer prøver å forstå hva folk egentlig gjør eller snakker om uten å direkte måle dette instrumentelt med tallfesting.

På denne måten kan man ganske raskt utvikle spennende tankegods om for eksempel en sykdom som kan være til inspirasjon eller hjelp for mange uten å ha måttet snakke med alle i hele verden.

Noen tilhengere av denne metoden (Grounded Theory), altså teoriutvikling med utgangspunkt i observasjon eller samtaler med mennesker, er opptatt av at man bør ha med seg tidligere kompetanse om emnet når man skal se på det videre, mens andre mener at man bør forholde seg helt åpent og se hva som fremtrer som forståelse etterhvert.

De som er for den åpne måten mener at det å ha med gammel kompetanse presser fram en forståelse som er noe forutbestemt . Mens de som er opptatt av å ha med seg eksisterende kunnskap i rammeverket mener man på en måte avgrenser en ramme for hva man prøver være fri til å forstå innenfor.

Denne meget unøyaktige teksten om Grounded Theory beskriver den diskusjonen innenfor Grounded Theory som pågår under overskriften. «Forcing vs emergence». Påtvinge vs la tre frem. 

Figur trer frem i forhold til grunn sier de som er opptatt av gestalt. Altså at løsning trer fram fra bakgrunnen som en egenskap i menneskets natur. Persepsjon. Opplevelse av omverdenen via sansene her og nå.

Spørsmålet i denne lille bloggen er:

Skal man forsere valg og forståelse eller skal man lene seg tilbake og la forståelse og smarte valg for sitt eget liv tre frem. Forcing it or let it emerge?

Jeg har merket meg den siste tiden gleden ved å høre på mennesker uten å absolutt skulle prøve å forstå hva de sier hele tiden.
Jeg koser meg med å la det de sier, musikken de spiller eller bildene de maler strømme inn over sansene mine.
Syn, hørsel, hud, lukt, smak og følelser tar i mot.

Uten å prøve å forstå.
Etter noen dager eller uker så er det allikevel noe som går opp for meg som jeg føler er til nytte.

Jeg tror vi kan stole på vår hjerne og vår kropp at den tar inn informasjon fra mange kanaler som ikke nødvendigvis kan omsettes til den beviste logiske forståelse der og da.

Jeg kan huske mang en kamp med psykologi bøker (les mursteiner på tung faglig engelsk) uten å forstå noen verdens ting. Noen ganger har jeg brukt 10 timer for å forstå en side.

Etterhvert fant jeg ut at det lureste for meg da var å legge fra seg boka og stole på at jeg forsto det etterhvert.

For eksempel det å sove en natt.
Flere ganger har jeg opplevd å kjempe med tung tekst, legge boken fra meg, ta en pause og så lese den på nytt dagen etter. Dagen etter har jeg ofte forstått teksten med en gang.

Det ser ut til at ting modnes.
La det modne.

Prøv å ta inn det som skjer.

Prøv å la din forståelse av sammenhengene tre frem etter hvert
Eller i forhold til dagens, eller helgens eller vårens aktiviteter. Prøv å la vissheten om hva du skal gjøre tre frem i dine bevisste tanker.
Hvis du har tid.

Ikke nødvendigvis gå der det er motstand.

Gå for glede.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx



Jeg har skrevet boken Løven Leo - En bok om menn makt og lederskap.

En bok om løver og den Norske samtid

Du kan lese mer om boken ved å følge linken nedenfor.

Den kan også kjøpes der hvis det skulle være av interesse

Boken sendes en gang i uken. Som regel fredager.

onsdag 21. januar 2015

Sesongen er over



Noen ganger trenger du hjelp.

Fra venner. Familie.
Eller fra en spesiell.

Takk dere.

Noen ganger trenger du hjelp til å se verden litt annerledes.
Noen som vil høre.
Noen som vil støtte deg når du prøver å se.

Som prøver å være der sammen med deg
Eller som får deg til å le
Og se

Gjennom et tåkelagt terreng som virker så ulendt.
Så trangt eller kronglete vått eller kaldt

Ofte gir du dette til andre.
Noen ganger trenger du det selv.

Spesielt når du har vært et sted uten å være der.
Når du har vært der uten å helt vite om du har vært der.

Det å ikke alltid ha full kontakt med seg selv er helt normalt.
Det er greit.

Det er et resultat av innprentingen fra vår kultur om at en prestasjon er å tilfredsstille 

en ytre standard.

Det å tilfredsstille en ytre standard er ikke lenger en prestasjon.

En prestasjon er nå å få tilgang på seg selv.
Ikke å tråkke på andre. Ikke å tråkke på seg selv.

Det å la seg selv strømme ut i et respektfullt møte med andre.

Noen ganger kan det virke lettere å se for andre.

Det er ingenting som gjør meg mer trist enn det å falle i denne fella.

Prøve å tilfredsstille en ide om en ytre standard.

Kroppen min gir meg mye trøbbel hvis jeg skulle komme til å legge min sjel ut for salg.

Noen ganger skjer det uten at jeg forstår det før etter en dag eller to.

Ganske fint ikke sant. Og noget slitsomt før man ser.

"Jeg kan faen ikke gjøre en millimeter som går på akkord med min indre standard mer."

Jeg blir veldig syk av det.
Sånn ordentlig dårlig
Kvalm, trist, angst, brekninger osv.

Rare greier. Merkelig kropp å få utdelt.
Den rareste utvikling er på gang.

Jeg skulle gjerne vært lettere for meg selv å ha med å gjøre.

Det å selge sin sjel til nytte for den ytre standard. Det et å være komfortabel nummen.

Comfortably numb

Finnes det en ytre standard. 

Eller finnes det bare en ide om den?

Kom igjen. KOM IGJEN SA JEG.

Tydelig. Sterk og klar.

Her er det visst det å være klin ærlig som gjelder.

Du skal gjøre mot andre som du skal gjøre mot deg selv.

This soul is not for sale
No soul is any more.


Sesongen er over

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx



Løven Leo er en bok om menn makt og lederskap
Løven Leo er skrevet av meg selv og kan være til inspirasjon i sammenhengen beskrevet i bloggen over. Både for kvinner og menn.

Du kan lese mer om boken Løven Leo ved å følge linken nederst på siden.

Hvis du vil kjøpe boken så er betalingsløsningen som du vil finne på denne siden, trygg.

Det garanterer jeg for.

Boken vil ikke forandre deg for alltid.

Men er lettlest og full av trøkk og perspektiver til innsikt. Leses på ca tre til fire timer.

Den er imidlertid kostbar bokhylle pynt. Så hvis hvis du egentlig ikke leser sånne "selvutviklings romaner" så synes jeg ikke du skal bestille den.

Bra bok synes jeg. Har selv lest den over femti ganger :)

Allikevel er det en trykkleif et sted inni der.

Makan.

Mer om Løven Leo her



Negative tanker

Negative tanker
Jævla forbanna negative dritt tanker.
Og de følelsene som følger med. Romsteringer, tristhet, stramhet, muskelspenninger eller redsel.

Faen. Jeg blir gal. Eller jeg er redd for at det tørner for meg.

Skru det av.
Jævla dritt tanker og dritt følelser som det fører med seg.
Eller motsatt. Noen forteller at de opplever at det starter i kroppen. En eller annen ubehagelig fornemmelse og så kommer tankene.
Jævla dritt tanker.

Jeg snakket med en jeg kjenner en gang.
La oss si det var en 18 år gammel gutt/ mann.
Han fortalte meg at når han hadde spist sukker så fikk han negative tanker. Slitsomme negative tanker om seg selv, sin nå situasjon, sin fortid og sin fremtid.
Han hatet å ha negative tanker.
Dette er det min venn sa til meg.
Han påsto ikke at det gjelder for andre. Han bare opplevde det slik for seg.
Denne personen var plaget av negative tanker på sitt nivå og likte dem ikke.
Han prøvde å få dem bort.
Han prøvde å tenke positive tanker.
Og han prøvde å spise sunnere

Når han prøvde å tenke positive tanker. Hver gang når han tenkte positive tanker.

Så endte han opp med å tenke negative tanker om seg selv siden han ikke klarte å tenke positive tanker.

Og rundt han sa noen som var veldig flinke til å tenke positive tanker at det gjaldt å ta seg sammen.


Dette førte til at han tenkte det var bare fordi han ikke var flink nok til å tenke positive tanker at han fortsatt tenkte negative tanker.

Avslutning:
Jeg er ikke motstander av å prøve å finne positive utveier for seg selv i en vanskelig indre eller ytre situasjon.

Mitt poeng er bare at metoden er langt fra fullverdig.

Det er for mange som sliter med overveldende negative tanker (hundretusenvis) til at man kan si at metoden er fullverdig og det er bare folk som er dumme.

Til deg som vet hva jeg snakker om.
Uønskede negative tanker.

Når det står på som verst.

Prøv å se på det som skjer inni deg.

Se på smerten i kroppen og se på de negative tankene.
La de være i fred.
La de drive på.

Let it be som Beatles sang.

Akseptorienterte tilnærminger, mindfulness, metakognisjon, surrender.

Du kan prøve forsiktig.
Kanskje det lindrer.

Hvis det ikke virker for deg så kan du gi deg selv retten til å ikke gjøre det jeg foreslår her.
Kanskje det lindrer

tirsdag 20. januar 2015

Forenkling



Hva vil du egentlig?
Du vil vel bare ha det litt bra mens du lever her på jorden.
Det å prøve å få folk som ikke har hatt det dårlig over noen år til å forstå hvordan det er å ha det dårlig.
Det er bare å gi opp.
De sier at du kan skjerpe deg.

Det kan bli ensomt å ha det vanskelig og i tillegg bli informert fra sine nærmeste at man burde skjerpe seg.
Det hjelper lite.

Jeg ville fortelle deg følgende.
En gang kjente jeg en fyr eller en dame. Det er det samme. Poenget blir identisk. Han var vellykket, med god jobb, stor familie og han var meget høyt utdannet på alle måter. Han hadde stort hus og stor bil og et par hytter og en del gjeld.

Han hadde ikke så mye gjeld. Han hadde jo jobbet ganske hardt og tjente godt på sin jobb.
Etter hvert som han ble eldre så merket han at han ble så stressa av alt vedlikehold og regninger og verksted og årsavgifter.

Dette stresset han veldig mye. Det gikk nesten over til det en psykolog ville kalt generalisert angst.
Generalisert angst. Det å være redd hele tiden. Det å våkne av at kroppen er redd. Ikke for noe helt spesielt men bare for alt.

Det kan være som så mye annet. «Et helvete på jord».
Selv om han bare hadde de forpliktelsene som mange i hans nabolag hadde så følte han at det var for mye for han.

Han solgte alt, kvittet seg med gjelden, sa opp jobben, begynte en enklere jobb, skaffet seg en mindre leilighet i nærheten av en by og fikk månedskort på bussen. Kona ble med. De kjente hverandre godt. Hun likte ideen hun også. Resten av familien synes han/ hun var blitt gal.

Det var så deilig med månedskort på bussen fortalte han. Ikke oljeskift, ikke årsavgift, ikke dekkskift, ikke parkering, ikke parkeringsbøter, ikke automatisk trafikk kontroll, ikke veivesen kontroll, ikke alkohol kontroll, ikke EU kontroll, ikke kontroll av om man hadde med seg førerkort, ikke lakkskader, ikke en bil som falt 50 000 i året i verdi.

Det han likte så godt med buss var at kjøreturen var over da den var over.

Dette var jo en mann, eller en kvinne som ble sett på som meget vanskelig av sine nærmeste.

Han/ hun sa til meg: "Det folk ikke forstår vet du Egil Arne, det er at vi har gjort disse forenklingene for å overleve."

Innsikten som gir livskvalitet når man lever med kroniske plager kan være at man må leve med seg selv på godt og vanskelig.

Vel.

Vedkommende døde til slutt.
Som ganske gammel.
Det er jo ingen av oss som overlever.

Men jeg vet at han/ hun følte at han/hun hadde det bedre de siste 20-30 årene på grunn av disse forenklingene.

Det fortalte han/ hun meg.

Det er ikke sikkert det jeg har skrevet i denne bloggen er for deg.
Men jeg tenker du forstår konseptet.

Det å ta med seg selv som inngangsverdi når man skal leve sitt liv.
Det er vel den personlige rekorden (pers) bildet innledningsvis refererer til.

Og du forstår ideen om:


Forenkling.

søndag 18. januar 2015

Mitt liv blant profesjonelle



I militæret bruker man uniform. Da vet man hvilket utstyr soldater og offiserer har og man kan planlegge gode operasjoner med en kjent rammefaktor.

Det samme gjelder for politi, brann, redning, sikkerhet og helse.
I næringsliv snakker også en del folk om uniform. Altså at dressen og drakter eller casual pene klær er uniformen.

Årsaken til uniformering i næringsliv er vel kanskje ikke å ha oversikt over hva utstyret tåler av vær, vind eller klatring. Årsaken der handler kanskje mer om konformitet, å være representabel eller at det handler om ønsket om autoritet eller gjennomslag.

Et lite forskningsopplegg jeg leste en gang viste at 3 ganger så mange fulgte en mann i dress over gaten på rød mann (rødt lys) enn en mann i Ola bukse.

Det handler om å selge. Selge produktet. Selge budskapet.

Du skal selge deg selv som merkevare. Du er en merkevare.
Innovasjon Norge skal ansette en merkevare direktør for Norge nå.
Regjeringen selger for tiden unna millioner av mål med Norsk land til private eiere. Disse to tingene henger ikke sammen men de henger allikevel sammen.

Så klart. Salg. Konkurranse. Vinne. Kortsiktig avkastning og kortsiktig generelt sett.

Det er det vi får til nå for tiden!!!
Sikkert ikke noe nytt. Franskmennene selger unna vingårder fortere enn man klarer å si. Det har vært i familien i 400 år.

Nå jobber jeg som psykolog. Da er uniformen å kle seg litt løsere i snippen.
Selv om jeg jo har fått kommentarer fra pasienter om at jeg bruker sko tøffere enn psykologer flest gjør. Forventningen var fotform sko ble jeg fortalt. Eller sandaler med sokker inne i.

Spennende. Ingen av de psykologene jeg kjenner bruker slikt fottøy på jobben.
Men Dr Martens det har jeg da sett.
Jeg har andre sko!

Jeg reflekterte litt over dette med uniform da jeg så på spellemanns prisen her om dagen.
Det var ikke mye Rock’n Roll over de frigjorte sjeler som vant det ene eller det andre der.
Jeg opplevde at de var blitt profesjonelle.
De også.

De har vel en trener som setter mål og strategi og trener på riktig måte å si takk på under en tv sending slik at de lykkes.

Og det å lykkes.
Det å ha suksess det handler om spellemannspriser, antall solgte plater, billettsalg og
om…. Ja. Akkurat. Profesjonell atferd. (Penger). Jeg unner musikere og kunstnere penger. Mange løper mange mil etter en skarve hundrelapp.

Musikere som skal vise oss at det iallefall er noen som lever litt Rock’n Roll her i verden er blitt profesjonelle, de også.
(Jeg snakker ikke om rus her!) Heroin brukes såvisst både av folk på gata, i møterom med dress og av musikere. Det er ikke det jeg kaller rock'n roll. 

Jeg tenker at Heroin er doping for å overleve et liv blant de profesjonelle.

Jeg håper at folk har det bra. Popmusikere, rockere, psykologer med eller uten fotformsko og forretningsfolk. Håper at folk på gata, muslimer, hinduer og pinsevenner har det bra også.
Buddister. Militærnektere. Alle.
Og... 

Jeg må si.
Jeg synes det blir trangere og trangere.
Kjedeligere og kjedeligere.
Lite ekte liksom.
Jeg synes jeg merker det når jeg er på fest eller selskaper også.
Det genuint ekte liksom:

«Ja det går bra med barna. Vi liker å ta det rolig i helgene. Det er jo viktig å hente seg inn etter uken. Barna våre driver med dans, sang, langrenn, tegning, gitar og lekser. De har endelig begynt å ta valg med tanke på fremtiden»

Det jeg driver med er å være en motkraft mot denne profesjonaliseringen.

Jeg tror den er farlig for vår folkehelse og dermed for vår konkurransekraft.
Hvis det er noen som tror at det er konkurranse som er den eneste løsningen på utfordringene vi har her i verden.

Vi er blitt de profesjonelle blant oss og vi er her for å vinne konkurransen. 

Når ble det en konkurranse? 

Er det menneskene som er elendige og råtne i sin natur slik at samarbeid er en umulig ide.
Hva om det ikke finnes us and them.

On this planet. There is only us.

Jeg for min del
Tror det er gått for langt.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Noen spør meg om jeg ikke er redd for konsekvensene av å legge mine ærlige refleksjoner på linkedin eller på Facebook med ofte et motsatt budskap enn dette: 

"Du kan alltid bli bedre. Du klarer mer enn du aner. Kjør på. Jobber du hardt kan du oppnå suksess"

De spør om jeg er redd for at det skulle føre til at jeg ikke får jobber og sånn.

Jeg jobber jo som foredragsholder for organisasjoner og organisasjonrådgiver ved siden av å jobbe som klinisk psykolog.

Ja det er jeg redd for. Jeg er redd for at jeg ikke skal tjene nok penger. Jeg trenger ikke så veldig mye. Men jeg trenger nok.

Jeg kan imidlertid ikke være uærlig lenger.
Jeg kan ikke gjøre det jeg, som mangeårig markedsdirektør, vet jeg skal gjøre for å selge noe.

Jeg prøver å sette folk fri. Meg selv og andre.
Frihet genererer mye mer kraft i individer eller i organisasjoner enn profesjonalitet og nøye innstudert atferd.

Det er min mening.
Det er min erfaring.


Det liker folk å høre om.