onsdag 30. desember 2015

Det var en gang

Det var en gang en mann som levde livet sitt som om han lå på bakken på magen med ”svarten” sine høye lærstøvler presset mot baksiden av hodet hans.

Han levde sitt liv med en støvel bak i nakken.

Alle tingene han eide, alle tingene han skulle, alle tingene han måtte, alle regningene som skulle betales, all suksess han skulle oppnå, alt han skulle rekke, så flink, så kjekk, så slank, så veltrent, så velutdannet, den nyvaskede bilen, fint kjøkken, alt det riktige han skulle ha, si, gjøre og være.

Livet hans var ikke bare gøy, for å utrykke det på den måten.

Så en morgen fant han ut at han ville leve det gode liv.

Vil du, eller vil du ikke leve et godt liv spurte han seg selv?

Vil du, eller vil du ikke leve et godt liv?

Det var en gang en kvinne som hadde det på lignende vis. Hun levde livet sitt ved å gå på tærne hele tiden. Alltid på tå hev slik at hun med spenstige og tjenestevillige skritt hurtig kunne være på pletten.

Hun var hurtig på pletten

Noe jeg kan gjøre for deg, dere, kolleger, verden foreldrene, venner, skole, barn, besteforeldre, naboer…

Noe jeg kan gjøre for dere ?

Det er slitsomt å aldri være bra nok.

En kveld så ble hun totalt lei av hele greia.

Vil du, eller vil du ikke ha det sånn resten av livet spurte hun seg selv.

Vil du, eller vil du ikke ha det sånn resten av livet ?


Godt nytt år

Kjærlighet

I dag 30. Desember har jeg bursdag og ville benytte anledningen til å skrive litt om kjærlighet.

Både du og jeg har erfart at kjærlighet finnes.

Oppgaven er bare å spre den ytterligere.

Kjærlighet mellom partnere er noe som finnes i høyden,  over de hverdagslige forgjengeligheter som jobb, stress, slitenhet, gjeld, ting, nattevåk, barnegråt og ønsket om å bli elsket for den man er.

Kjærlighet er vanskelig å forklare fordi det er et endelig opplevd fenomen som vanskelig kan beskrives med ord. Men når du kjenner tiltrekningen, varmen eller suget i en felles hjertestrøm med den du er glad i eller dine barn eller et elsket kjæledyr, da vet du hva kjærlighet er. Noen elsker også jordkloden.

Det beste for å forstå hva kjærlighet er, er kanskje å se på den du elsker å kjenne på ønsket om å være god?

Kjærlighet handler først og fremst om frihet. Frihet fra sitt eget ego og frihet fra å skulle eie en annen. Kjærlighet er noe som er løftet, kjærlighet er ikke selvopptatt og ego drevet.

Kjærlighet mellom menneskene og grupper av mennesker er en enda vanskeligere øvelse i fokus på noe som er mer høyverdig en det vi mennesker ofte organiserer som hudfarge, størrelse på bankkonto, utdannelse, utseendet, politikk, religion, for og i mot.

Det hender vi ser fri kjærlighet i aksjon, ikke som resultat av lover og regler i et statsstyrt demokrati med maktapparat bak seg. Det hender vi ser fri kjærlighet.

Fri kjærlighet er handlinger fylt av ånd. Ånd er for meg ikke en teoretisk ide som det går an å lese om eller som det går an å kunne fordi man har lest et religiøst skrift. Jeg tror heller ikke ånden er opptatt av hvilken klubb et menneske har meldt seg inn i. Litt på samme måte som et eventuelt opphav til fotball. ”The footballer” ville antakelig være mer opptatt av fotball enn av hvilken klubb (Manchester United eller Løvenstad Fotball Klubb) den ble utøvd i.

Jeg skriver altså ikke om religion. Jeg skriver om ånd. Jeg skriver om kjærlighet.

Evne til kjærligheten finnes i menneskene. Ånd finnes i menneskene.

Ånd og kjærlighet er alle de gode ordene. Ro, gjensidig respekt, likhet, balanse, trygghet, medmenneskelighet, snillhet, hvile, fred, tillit, godhet, forståelse. Disse ordene finnes. Det gjenstår bare å spre de ytterligere.

Se på et menneske du ikke kjenner. Se mennesket inn i øynene i fem minutter og tenkt.

Hva er dette mennesket sine gleder, sorger og drømmer.

Den andre kan gjøre det samme i forhold til deg. Hva er dine gleder og sorger og drømmer? Du vil ofte oppdage at mennesket du ikke kjenner også er et menneske.

Den andre vil også oppdage at du er et menneske.

Hvis du stresser med noe:

Et hverdagslig triks for å kjenne ånd eller kjærlighet i sitt eget liv er i en stresset situasjon å stoppe opp og ta det sakte. Se deg selv i øynene i speilet i ca .5 minutter.

Prøv å puste rolig og legg merke hva som skjer inne i deg.

Hva er dine egentlige gleder, sorger og drømmer?

I mellomrommene du skaper ved å lage et mellomrom skal du etter hvert legge merke til noe annet enn stress.

Billedlig sagt så kan ånden trenge inn i mellomrommene i materien og ånden kan sprenge en stein.

Men et hastig, kaldt og forsteinet menneske som hissig er jaget frem av sitt ego, sine drifter, kulturens plikter, må, må, må, jeg vet det som er riktig, instinkter og begjær, er et sted  hvor ånden ikke så lett legges merke til.

Se deg selv i øynene i speilet og du vil i mellomrommet legge merke til at du er et menneske.

Lytt innover og spør om dette:

Hjelp meg å finne ro og en god og kjærlig løsning for meg selv og andre på stresset som pågår inne i meg for tiden.

Det å utøve kjærlighet i forhold til seg selv og andre er ikke alltid lett.

Den riktige måte handler antakelig om en eller annen form for balanse?

Argumentene som ligger til grunn skal være det våkne, det løftede og det kjærlige.

Bruk dagen til å finne mer kjærlighet til deg selv.

tirsdag 29. desember 2015

Håp

Snart nærmer det seg et nytt år for n´te gang i mitt eget liv.

Nytt år har alltid vært fylt av håp for min del.

Det er alltid håp.

Det er håp om at en sykdom blir lettere å bære, det er håp om at en vanskelig situasjon på jobben går over til noe som er hyggeligere og det er håp om at krangelen med naboen blir til en hyggelig grillfest i mai. Det er tross alt bare et litt stort tre det krangles om som om det skulle være livet eller menneskeverdet og brudd på FN´s arbeid for menneskerettigheter som var i spill. Det går an å finne en løsning. Hvis kompromiss er det beste dere klarer. Så inngå et kompromiss. Slutt å krangle, begynn å grille og le.

Noen håper på å få seg en jobb. Noen håper at de skal klare å skille seg mens noen sitter på sine knær og snakker med sin skaper med håp om at kjærligheten til partneren sin skal blomstre opp igjen, at utroskap skal glemmes og at ting skal være som de var en gang.

Noen håper å klare å komme seg ut og vekk fra en giftig eller voldelig nær relasjoner.
Noen prøver med makt og å eie en annen.

Jeg håper alle mennesker får lære at man ikke eier en annen. Kjærlighet handler mye mer om frihet enn om makt og eierskap - Selvfølgelig.

Noen er døds syke.
Det største håp av alle er at livet med døden går over til noe annet.

I mitt virke så kjenner jeg mennesker som tror sterkt på dette håpet. Det holder dem oppe og de er trygge på at de får møte igjen den de har mistet.

Det holder den og de som har mistet noen oppe og det holder den som er i ferd med å død trygge og rolige.

Jeg har i mitt virke sett og hørt så mye forskjellig nå at jeg tror at livet ved døden bare går over til noe annet. Det var rart når denne erkjennelsen begynte å vokse i meg. Ting blir roligere.

Jon Schau: Da er det jo ikke så stress mer, man har ikke lenger en ”deadline”.

Noen ganger skriver jeg om alvorlige ting og har som mål å inspirere til mot slik at den som trenger det på en sikker og smart måte søker den hjelpen som er mulig å få fra politi, kirkens SOS, krisesenteret, mental helse sin hjelpe telefon, fastlege, helsevesen osv.

Noen ganger får jeg meldinger om at det jeg skriver har betydd mye og veldig mye for mennesker. 

Gode Ting nytter.

En liten blogg er et lite bidrag for godhet mellom menneskene og for godhet til seg selv.

I 2016 håper jeg på at din og min evne til å være god mot oss selv skal øke kraftig.

Mennesker som er snillere mot seg selv gir mennesker som er snillere med hverandre.

Det er mitt håp når jeg skriver i dag.

Det er alltid et håp.

fredag 25. desember 2015

Tillit

Jeg lovet å fortelle hva som var min ide med min kjærlige adventshistorie som jeg skrev på min Facebook side fra første til  24 desember i år 2015.

Med tanke på tillit som er overskriften på dette lille blogginnlegget, for eksempel hvis noen skal ha tillit til meg, så er det antakelig bra å holde det jeg har lovet.

Min ide med den kjærlige adventshistorien var å skrive en adventshistorie uten å vite hva den skulle handle om og uten å legge en plan. Målet var å ha tillit til at det ville bli noe etter hvert som dagene gikk.

Min erfaring er at det har blitt noe etter hvert som dagen har gått. Historien henger ganske godt sammen og persongalleriet mamma Marie, Pappa Kristian og barna Jenny og Fred fikk identitet og livshistorie etter hvert som jeg skrev historien.

Mitt lille prosjekt i forbindelse med tillit har i ettertid altså vist seg å virke.

Det er kun i ettertid man kan se tilbake på livet sitt og vite hvordan knallharde utfordringer, vonde opplevelser eller gleder og dager med sol har påvirket en. Det har vært tøft og det har vært gøy. Men på et eller annet merkelig vis landet du, eller lander på bena.

Kanskje bitter og skadeskutt eller forhåpentligvis så har du blitt en som har vært så heldig at du i ettertid har sett at de utfordringene du fikk har vært med på å skape det mennesket du er i dag. Dette handler ikke om å tenke positivt på de mest smertefulle utfordringene man har eller har hatt i livet sitt. Det er kun en erkjennelse av at den du er blitt er påvirket av din biografi. Når du erkjenner det så kan du bruke biografien din til noe. Noe som er bra for deg selv eller kanskje til og med bra for dine nærmeste eller for flere.

Jeg vet du gjør så godt du kan!
Dette er ikke for å stille krav, eller en melding om at du skal skjerpe deg. Dette er kun for å plante ideen om tillit. Tillit til at det går som det går og at måten det går på den kan du påvirke. Måten det går på kan du påvirke.

Du kommer ikke til å mangle noen ting! Du får kanskje ikke alt det selvopptattheten eller egoet ditt vil ha. Men du kommer ikke til å mangle noen ting.

Innfrielse av tillit skjer i ettertid. Det å se sammenhengene i livet sitt skjer i etterkant av at en periode med tid har gått. Derfor er tillit så sterkt og så viktig å søke når man har det som vanskeligst eller når man har det som lettest og blir redd for å miste. Det er lettere å handle smart for å påvirke sin situasjon hvis man søker tillit enn hvis man søker frykt.

Søk tillit. Søk tillit til at det går som det går. Det kommer til å gå som det går uansett. Dette er ikke determinisme eller dommedagstankegang. Det betyr ikke at man skal sette seg ned å bare vente på at ”Jesus kommer og hjelper deg”. Det å søke tillit betyr for eksempel å ta inn over seg følgende objektive sannhet:  Etter nedtur kommer opptur og etter opptur kommer nedtur så kommer opptur igjen. Det å søke tillit er å stole på at det kommer noe som er ok ut av det du er oppe i.

Det vil du og det kan du kun erfare i etterkant.

Hvor mange filmer har ikke vist det, hvor mange mennesker har ikke sagt det: ”I ettertid ser jeg at det jeg har erfart på godt og vondt har gjort meg til den jeg er.”

Både du og jeg skulle kanskje gjerne vært foruten både det ene og det andre. Men hvis tingene har skjedd og du er her så er det ikke så uvanlig å la det som har vært, bli en del av forklaringsmodellen omkring den du har blitt.

Er du heldig så slipper du å være offer!

Og merker du at du er offer så kanskje denne lille bloggen kan inspirere deg til å begynne å eie ditt eget liv. Sånn har det vært. Jeg har vært i offermentalitet lenge nok. Snart er det nytt år. Jeg går videre på en nye måte.

Det er nemlig slik at om man var på Titanic som sank, så er det bedre å fokusere på å svømme enn på å fokusere på at man er et offer for Titanic som sank.

Titanic sank, det vet mange. Det smarteste er å ta ansvar for egen svømming!

Det å søke tillit er å stole på at det du er oppe i går over til noe annet.

Det å søke tillit er å stole på at selv om det er bølger og urolig sjø så finnes havet der som en slags konstant.

Det å søke tillit er å stole på at det finnes et større bilde.

Tillit handler om å løfte blikket.

Gjør det når du går på tur. Hev hodet og se mot horisonten og legg merke til hva som skjer. Finere utsikt enn å se ned på bena dine og bakken foran deg får du garantert Men kanskje du også får ideen om tillit til noe som er OK der fremme. Finnes det et større bilde?

Hev hodet – Løft blikket – Se utover horisonten.

Vær ikke redd kjære deg.
Du kommer ikke til å mangle noen ting.


Søk tillit til at det skal gå bra for deg og erfar i ettertid at det var slik det ble.

søndag 22. november 2015

Tilfreds


Tegningen over viser en smilende mann i varme klær. Tegningen er fra vinterstid, mannen sitter i en slede med skinnlue og varm jakke. Sleden trekkes av en hest. Tegningen er laget av en hyggelig kar som driver den lokale kafeen nede i bygda.

Jeg synes mannen på tegningen ser blid og tilfreds ut. Hva mer skulle man ønske seg enn å være varm, være ute i frisk luft og kjenne tilfredshet komme opp og ut i et smil. 

Hva mer skulle man vel ønske seg enn det ?

Noen mennesker er tilfredse mens andre ikke er det. 

Ordet tilfreds betyr noe sånt som mett eller fornøyd mens synonymer til ordet tilfreds er glad, blid, lett til sinns, munter og lignende. 

Tilfreds. Det er deilig å være tilfreds. Det er deilig å være fornøyd og mett. Det burde holde ?

Selve oppbyggingen av ordet tilfreds er interessant synes jeg. Det består av ordet til og freds. Det er to ord som til sammen beskriver at man har kommet til et sted med fred. Man er kommet til freds

Kanskje man er kommet til freds med seg selv og sitt liv? Kanskje man er fornøyd med tingenes tilstand?

Jeg merker selv at jeg synes ordet tilfreds er et noe defensivt og slapt ord. Skal man ikke vokse som menneske da. Skal man ikke utvikle seg, skal man ikke prøve å nå nye mål.

Skal man ikke noe mer. (Mer, mer, mer ?)

Tilfreds høres da litt kjedelig ut !?

Jeg tror ikke ordet tilfreds handler om at man skal slutte å vokse som menneske, jeg tror ordet tilfreds handler om å være fornøyd med den farten man trives i å ha når man utvikler seg. Jeg tror ordet tilfreds beskriver en tilstand hvor man sammenligner seg med seg selv og ikke med andre.

Jeg tror ordet tilfreds handler om å leve et liv som ikke er styrt av "ego identifiserte behov". Ego identifiserte behov handler om ting man begjærer, det handler ikke om ting man trenger. "Ego kjørte folk er sjelden tilfredse.", det er min erfaring!

Jeg forstår godt at mennesker som er syke ønsker seg vekk fra sykdom og smerte. Jeg har full forståelse for at mennesker som har det vondt ønsker seg vekk fra det vonde. Jeg anbefaler alle som er i en slik situasjon å prøve å ta initiativ til å få hjelp slik at man kanskje kan få det bedre med mindre smerte og mer velvære. Det er slitsomt når kroppen er en slags "smertefull drakt å bære". 

Man kan nok tenke seg at en som er tilfreds ikke kjenner kroppen sin som et vondt eller tungt sted å være ?

Jeg forstår at folk vil vekk og bort fra vondt. Imidlertid så er min erfaring at du er i den situasjonen du er i. Det er derfor bedre å være i den situasjonen man er i, isteden for å prøve å komme seg vekk fra en situasjon man ikke kommer seg vekk i fra, akkurat der og da. Dette handler om aksept og om å være  der man er. Det betyr ikke at man skal slutte å prøve å få det bedre. Det betyr at man får det bedre der og da hvis man bruker kreftene sine på å være der og ikke bruker de på å være et annet sted som ikke finnes akkurat da.

Forøvrig vet jeg at mange som kunne være tilfredse ikke er det fordi de sammenligner seg med de som har mer. Noen har alltid mye mer, er mye tynnere, er raskere, har mer penger, er penere, har større hus, nyere bil osv. Ego identifisert sammenligning med andre gir ikke tilfredshet. Det gir bare slitsomt jag etter å få til noe som man begjærer men som man egentlig ikke trenger. Misunnelse gir ikke tilfredshet. Er man misunnelig så får man prøve å se på misunnelse og legge merke til hva det er. Man trenger ikke å la misunnelse styre livet sitt !

Det er mye man kunne skrevet om tilfredshet. I denne sammenheng vil jeg avslutte med følgende tekst om det levende og det døde.

Jeg ser at folk stresser i livene sine. Folk stresser og skal bli ferdig med ting. Noen mennesker lever med en puls på 200 hele tiden. Noen mennesker er aldri noen steder. De har aldri tid til å slå av en prat og de er alltid på vei til et sted de ikke kommer til å være på fordi de skal videre til et annet sted de heller ikke skal være. 

De skal rekke ting. De har en deadline. De må bli ferdige.

Vi er veldig opptatt av det jeg vil kalle døds prosesser. Bare jeg blir ferdig med dette. Nå må jeg bli  ferdig. Deadline eller det å bli ferdig er det jeg kaller en dødsprosess. Henning Mankell sa mens han levde at en dag skal vi dø. Alle andre dager skal vi leve (kan vi leve).

Vi er veldig opptatt av dødsprosesser. Sangen til Alf Prøysen om at du skal få en dag i morgen med blanke ark og fargestifter til er en sang om det levende. Det er ikke en sang om døden og dødsprosesser, det er en sang om livsprosesser.

Jeg vil at du skal huske på at det ikke kommer til å bli laget en gravsten av deg når du dør hvor det enten står "Bestått" eller "Ikke bestått."

Poenget mitt er at når du er ferdig med det du gjør nå hva skal du gjøre da. Er det noe annet du skal bli ferdig med. Ferdig opp og i mente avsluttet og dødt for alltid.

Stressredusksjon og en tilfreds tilnærming til livet kan handle om å slutte å være så opptatt av å bli ferdig med ting eller i allefall å leve på en måte hvor man har tatt inn over seg at prosessene er levende. Uavhengig av hva man tror på, religiøs eller ikke, så har prosessene antakelig evig liv. 

Jeg er sikker på at noen har skrevet om det å være tilfreds før. Platon kanskje for over 2000 år siden. Prosessene har evig liv !?

De er levende og kommer til eller kan endres eller utvikles en annen gang.

Det kommer en dag i morgen. Det kommer en vinter og det kommer en vår.

Deadline. Hør på det ordet. En linje som angir når prosessen dør.

Ikke vær så opptatt av å bli ferdig med det levende.

Ikke vær så opptatt av dødsprosesser

Jeg tror fokus på livsprosesser og det levende vil kunne handle om å være tilfreds.


lørdag 21. november 2015

Impuls





I fysikk, hvis kraften som påvirker noe er konstant så er impuls (I) gitt ved formelen kraft ganger tid (Fxt)

Impuls= Kraft x tid  (I =Fxt). Impuls i et menneskelig perspektiv er altså hvor sterk kraft som virker på deg over tid. Kraften kan for eksempel være utdannelse, en bok eller media eller en drøm eller en sang eller kristus. Kristus impulsen er det mange som tror på og mange som ikke tror på.

Ofte så er det slik at en kraft som påvirker deg ikke er konstant. I så måte vil det måtte være nødvendig å bruke integralregning og derivasjon for å forstå impuls i forbindelse med en varierende kraft som virker over en gitt tid. I denne bloggsammenheng får det jammen meg være tilstrekkelig å se for seg at Impuls er en konstant kraft som virker over en tid.

Impuls blir i fysikk eller klassisk mekanikk også brukt om bevegelsesmengde. Partikkelens bevegelsesmengde utrykkes gjennom partikkelens vekt (masse) x hastighet.

I et menneskelig perspektiv så betyr det i retning av at impuls måles i sin evne til å bevege ditt/mitt åpne mer eller mindre fastlåste virkelighetsbilde opp i en viss hastighet i kanskje til og med en ny retning. Hvis en impuls er ”sterk nok” så klarer den å skape bevegelse på selv de tyngste og mest forsteinede virkelighetsoppfatninger.

Impulser kan både være lyse, mørke, sterke, rene og de kan være smarte. I psykologi og i forbindelse med teorier om kommunikasjon og holdningsendringer så er det beskrevet slik at en impuls som er for nærme eksisterende virkelighetsoppfatninger endres av mottaker til en bekreftelse av eksisterende virkelighetsoppfatning mens en impuls som er for langt unna dagens eksisterende virkelighetsoppfatning vurderes som tull og fortrenges og omformes som enda mer annerledes enn den egentlig var i et glimt av et sekund.

Dagens impuls i dette blogginnlegget handler om måter å forholde seg til livsutfordringer på.

På min CV står det befalsskole, krigsskole og 10 års fartstid i forsvaret. Det står 11 år i Statoil hvor av 7 år som nasjonal og skandinavisk leder/ direktør for markedsføring og internkommunikasjon. Videre har jeg 2 år som spesialrådgiver innen HMS og 6 år som psykolog. Jeg har et hovedfag i organisasjonspsykologi og jeg har et embetsstudie i psykologi og massevis av kurs. Dette er jo en ok CV.

Jeg har imidlertid en annen CV som er enda mer imponerende/ kjedelig og til tider litt dum.

Ca. 1400 netter på rad med ekstremt underskudd på søvn, uten sykemelding.
Ca. 17 år med kronisk og fluktuerende alvorlig/moderat/mild/alvorlig depresjon, uten sykemelding
Kronisk angst siden jeg var 6 år, kroniske ekstreme psykosomatiske smerter i årevis, løpende krevende livshendelser i perioder av ung og voksen alder

Uten sykemelding fram til godt ut i det 21 millenium

Det er jo en stund siden jeg har tatt tak i dette og ting er bedre, takk og pris.

Det som gjør at jeg overlevde er et ukuelig og endeløst håp om bedring, all mulig hjelp og behandling selvfølgelig og ikke minst:

Ideen om at jeg har fått/ gitt meg selv denne smerten/ utfordringen i dette livet for å skulle prøve å overvinne eller vokse på den.

For meg er det i de senere årene, i et liv også preget av ekstreme smerter, søvnløshet, Guinnes verdensrekord i panikkangstanfall, godt humør, stå på iver, mye moro og endeløst håp, blitt mer og mer klart at jeg tror (vet) at det ikke er over når det er over.

For meg er dette et deilig håp med tillit og kjærlighet som gjør at jeg kan ta det mer med ro. Dermed så er det lindrende i hverdagen. Det er lindrende og det gir kraft/ mot i hverdagen. Det holder for meg.

For å avslutte med fysikk slik dette lille blogginnlegget startet så er det slik i fysikk at energi ikke blir borte. Det går over til en annen form. Sånn er det når jeg legger vedkubber i ovnen her hjemme på ”Kalven”. Veden brenner opp i det den omformes til lys, varme, knitring og kos. For meg er det dermed helt utenkelig at energien som er i oss mennesker, i gleden, i sorgen i angsten, i motet eller handlekraften bare, ”poff”, blir borte når man dør. Det er for  meg helt umulig å skulle tenke seg at grunnleggende fysiske lover ikke skulle gjelde for menneskene. Energien i menneskene blir ikke borte. Den går bare over i en annen form. Den går over i en form som kan komme tilbake her på jorden ved en senere anledning.

Jeg fikk behov for å avslutte med følgende: Jeg har en normal og god relasjon til mine foreldre De kan absolutt ikke lastes for mine utordringer. Jeg har det bra og jeg lever et godt liv nå. I mitt virke som psykolog så forholder jeg meg til det evidensbaserte (forskningsbaserte) faget jeg har valgt å arbeide innenfor. Det går an å ha rollebevissthet. Jeg har lært meg og lærer meg de terapiformer som appellerer mest til meg. Spesielt har jeg satt meg inn i ACT og andre behandlingsformer innen den tredje bølge kognitiv terapi. ACT, Acceptance and Commitment Therapy (Aksept og forpliktelses terapi) inneholder mye forskning og mye fremtidsorientert handlekraft og mestringskraft til atferdsendring. Mindfullness og metakognisjon er også en del av dette.

Jeg tror mer på det å skape seg selv enn på det å finne seg selv, selv om det å gjennomskue eller finne fastlåste mønstre er til god hjelp når man skal skape seg selv.

Hvis man har et atferds/ følelsesmessig problem, for eksempel at man synes det er vanskelig å snakke sant og at man derfor kan komme til å si ja når man egentlig mener nei så mener jeg det er smartest å gå rett på atferden istedenfor å snakke for lenge om fortid for så plutselig å skulle klare å sette grenser. Jeg lytter og trøster og hører på folk. Men så snart jeg ser en luke, da begynner jeg å trene sammen med klienten for eksempel på grensesetting, hvis det skulle være relevant.

Offensivt arbeid med atferdsendring for en bedre fremtid det tror jeg på. Jeg ser i sammenhengen også på tanker og følelser som noe vi "gjør".

Takk for at du har lest denne impulsen.

Jeg vet ikke om den var sterk eller smart eller ren eller lys eller mørk for deg. Jeg vet heller ikke hvor lenge den vil virke eller om den vil virke i det hele tatt.

Intensjonen er ren. Jeg ville vise noe fram uten at du trenger å tro på det. Det kommer bare fra mitt eget lille univers.

Kanskje du synes impulsen var idiotisk. Det er din fulle rett. Dette var imidlertid dagens impuls. Den viste noe av min indre sannhet. Ikke helt mainstram kanskje. Men en impuls med en sannhet. En av mange sannheter. I dag, min. En sannhet som kommer til å bevege seg og endre seg så lenge jeg lever og kanskje lenger enn det…? Dessuten så har jeg brukt fysikk for å støtte kommunikasjonen i dette lille skrivet. Fysikk. De fysiske lover. Selv om jeg tror på det jeg tror på så synes jeg det er bra å være her på jorden når det er her jeg er.

Men når jeg er her på jorden så vil jeg fylle mitt fysiske liv med ånd.

På bildet over handlet det om Raga Rockers og om sannhet på boks. Denne bloggen handlet vel mer om sannhet enn om at Raga Rockers er et fett band, selv om det også jo er sannhet.

Bildet ble brukt fordi det er et kult bilde.

lørdag 14. november 2015

I dag er det verdt å tenke på noe godt


Denne bloggen starter meget alvorlig og trist men slutter kjærlig og snilt med gode ting og noen inntrykk etter en konsert med Asle Beck (bildet)

Hvis du ikke orker trist i dag så skal du stoppe å lese nå

Stoppe nå
Stoppe nå
Stoppe nå

xxx xxx xxx 
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Jeg fikk delt en historie i dag fra Åmli avisen om et gutt, nå mann som har vokst opp med ekstremt mye vold og overgrep. Han lever et godt liv i dag. Det er en så sterk historie at det gjorde vondt å lese den. Men jeg synes jeg som hjelper bør tåle å høre historiene til de som har hatt eller har det forferdelig. Det finne en ondskap innen for de fire vegger i Norge som jeg ikke kan fatte. Det finnes også kjærlighet og lys.

Kjærlighet og lys er til slutt det som kan kurere hat og mørke. Livshistorien som er refert til ovenfor handler om kjærlighet som vinner. Et sterkt menneske på min egen alder ca.

Jeg har ikke mulighet til å forstå hvordan mennesker, foreldre, blir slik at de er og blir onde mot sine egne i årevis. At noen ser seg i speilet og tenker at voldtekt eller det å slå noen er ok, det er for meg helt umulig å forstå.

”Nå har jeg voldtatt igjen og jeg er en bra person”. Vold. Sadisme. Det finnes, men det er vanskelig å forstå.

Og så er det Paris i går. 180 drepte. IS sier de har skylden. De vil at verden skal vite det.

Det er helt klart at det er urettferdigheter og ujevn fordeling her i verden.

Det er helt klart at den rike delen av verden har tatt for seg og tar for seg på bekostning av andre mindre bra stilte deler av verden. Det er helt klart at enkelte rike mennesker skaper sin rikdom på bekostning av andre gjennom å sluse inn en veldig stor del av kaka til seg. Det er klart at vi lever i en verden hvor penger ses på som livsglede. Alt dette med penger er kanskje ondskap det også.

Jeg er på ingen måte i stand til å forstå at mennesker vil ta seg selv til rette for sin egen del vel vitende eller kanskje til og med uten å huske på (mangel på empati) at det går ut over andre.

Vi lever i en verden hvor det å få andre til å gjøre som noen vil på en måte er vanlig.

I næringsliv brukes begreper som compliance. Compliance betyr samsvar og handler altså om at alle gjør det som er bestemt at de skal gjøre. Hvis ikke må de ta konsekvensene.

På skolen oppdras vi også til å gjøre det andre sier. Hvis ikke får du dårlig tilbakemelding på oppfølgingssamtalen.

Jeg sier ikke at det er galt å drive sosialisering i et samfunn slik at barn kan klare seg som individ i et felleskap. Jeg sier ikke at det alltid er galt å lære folk smarte fremgangsmåter på jobb og sikre at det blir gjort slik..

Jeg bare synliggjør det faktum at vi lever i et samfunn hvor det å få andre til å mene, gjøre eller være som noen vil er vanlig fra den dagen vi blir født.

I tradisjonen fra slaveri ser det ut til at vi ikke klarer å finne en annen måte å være sammen på enn utnyttelse av andre og at andre må gjøre som noen vil.
Dette er i prinsippet vold. 

Er det virkelig slik at mennesket er så råttent at dette er eneste muligheten?

Verdens befolkning trenger et jævlig hardt spark i rumpa slik at man slutter å bruke tiden sin på å få andre til å gjøre og mene som noen mener er riktig.

Vi burde bruke tiden vår på å gi hverandre ”vennlig ord, oppmuntring, hjelp og klemmer”. Det høres sikkert naivt ut. Men for meg ser det ut som om verden er fanget i en massiv psykose som handler om at det er viktig at folk gjør som noen mener de burde gjøre. Både når det gjelder religion, for å tjene penger eller til og med i forhold.

Visste du det. Det er mennesker som truer andre til å være i forhold med dem. Den stakkars trueren tror at han/hun kan true til seg kjærlighet.

I dag er det verdt å tenke på noe godt.

I går var jeg på konsert med Asle Beck. Det er godt å tenke på. Fine tekster med jordnære perspektiver på hverdagsliv i Norge, Oslo, fra skog og mark, fra havet og fra nord. Gjenkjennelige perspektiver på det å leve, om forelskelse og om veier ut av ensomhet.

Nydelige sanger levert av Asle Beck (bildet øverst i blogginnlegget) og et stødig band som gir god grunnklang til sangene som fremføres med Asle Beck sin fantastiske stemme.

Han har tidligere vært drosjesjåfør Asle Beck i mange år. Og han elsker å være ute i skog og mark. Han driver kanskje og ser og ser og hører og hører for å finne sangene sine.

De handler i allefall om livet. Skal man skrive slike sanger må man ha sett livet. Man må ha sett hverdagslivet. Litt sånn som Finn Kalvik eller Bruce Springsteen eller Bryan Adams eller Lillebjørn Nilsen. Men det er ikke de. Det er Asle Beck.

De aller fleste på konserten til Asle Beck Band i går, for øvrig stinn brakke, utsolgt i går og utsolgt på ekstra konserten i dag, kunne sangene hans utenat. Asle Beck klarer på en måte å lage norske tekster og folkelig musikk med så nydelig innhold og høy kvalitet at det antakelig også treffer erfarne musikkjennere, spellemenn og andre kulturfokuserte mennesker langt inne i et lengtende hjerte.

Det er rett og slett helt rent og vakkert det Asle Beck driver med.

Og det er en god ting å tenke på, synes jeg.


Her er en link til det Asle driver på med. Denne musikkvideoen  er sett av over 200 000 på Youtube.
Det er en sang om at selv om det er høst og kaldere, snart mørk vinter, så vil det komme en vår med en ny horisont.