onsdag 31. desember 2014

Lag et helvete



«Hva er det verste som kan skje?»
Hender det at terapeuten sier.

Jeg mener det kalles en paradoksal intervensjon.
Eller en selvmotsigende intervensjon.

Altså når du har det jævlig så skal du prøve å se nærmere på hva som virkelig kan skje i den jævlige situasjonen som nå er under utvikling. Angsten skriker gjennom kroppen, binyrene har gått berserk i produksjon av noradrenalin og kortisol og de negative tankene etser som svovelsyre i hodet ditt.

Det er klart ting kommer til å gå til helvete.
Du dreit deg ut på festen i går.
Du sa noe som kanskje ikke falt helt i god jord.
Du svarte ikke helt bra på den e-posten.
Du sa deg uenig med noen på jobben.
Du nådde ikke salgsbudsjettene
Du burde kunne gjort det bedre.
Du tåler jo mer enn du tror du tåler.
Du kan alltid bli en bedre kjæreste.
Du kan for guds skyld bli en bedre far eller mor.

Alt kan bli bedre.

Visst kommer dette til å gå til helvete.
Det kommer til å gå skikkelig til helvete
.
Hva er det verste som kan skje?

Nå vil jeg at du skal være litt kreativ.
Ikke kom med noen sånne musete greier om at du mister jobben eller at noen kommer til å si at de ikke liker deg eller at skattevesenet gir deg en baksmell som du faktisk ikke klarer å betale og som sender deg inn i en alvorlig suicidal depresjon et par år.

Jeg vet at dette kan være vondt. SÅ jeg prøver ikke å latterliggjøre angst som handler om sånne ting.

Men for faen.
Hvis staten ikke er fornøyd med at du prøver å få det til med den du er og det du har.
Ring dem og be dem sende en sjuk jævel med hagle for å skyte huet av deg.

Hvis det er det de vil: "Her er jeg. Drep meg. Men drep meg raskere enn dette."

Eller husk NAV må vite. Tenk deg det brevet som kommer i postkassen rett over nyåret.

Bruk litt kreativitet når du først skal lage fantasihelvete.
Ikke fantasihelvete. Vi snakker fantasihelvette, med to t’er.

Dra til litt.
Lag et helvete.

Du har faktisk vist deg fram som den du også kan være i et ukonsentrert øyeblikk.
Et helt og holdent ufullkomment menneske.
Et menneske som gjør feil.
Et menneske som drives av følelser.
Som kan ha følelser som fører til atferd.
En som er livredd, glad og trist på samme tid.

Det er da faen ikke din feil.

Det er evolusjon eller noe en eller annen skikkelig dårlig skaper har gjort.
Fytte rakkern så rævva opplegg. Jeg vil ha pengene mine igjen.

Du vet jeg ikke unnskylder det å være overgriper!

Jeg snakker om de hverdagslige små feilene vi gjør alle sammen.
Vi er mennesker. Mennesker gjør feil i sin natur. Det er et dårlig opplegg selvsagt.

Mennesker gjør feil. Det er en natur lov. På samme måte at vi trenger vann og søvn hvert døgn.

Jeg foreslår å bli dårligere, forberede deg mindre, gjøre mindre lekser.

Jeg foreslår en dugnad:

Dugnad 2015. "Gjør flere feil"

Jeg kommer til å følge dere tett opp. Rapportering skjer på regneark. Jeg vet det blir vanskelig å følge opp siden dere gjør så jævlig mye feil. Regnearkene med feilrapportering kommer til å komme inn på på feil tidspunkt.

Men i mine ukentlige e-poster til alle vil jeg påpeke at dere burde klare dette. Dere burde bli bedre til å lage disse rapportene. Dere vil kjenne den moralske syre brukt i vert eneste anslag på min PC.

Deres argumentasjon om at tiden går med til å gjøre feil vil møtes med forakt fra min side.

Noe som selvsagt er feil siden jeg ba dere om å gjøre feil.

Men sånn er det jo.

Mennesker gjør feil.

Jeg vet at opplevelsen av frykt er reelt.

Men når du først er på den galeien så prøv å lage et skikkelig scenario om hvor jævlig dette kommer til å gå.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Hva om vi mennesker egentlig ikke er i en konkurransesituasjon?
Hva om illusjonene om markedskrefter og konkurranse er det egentlige problem?

Hva om de som du er redd for skulle komme til å ikke like deg er folk du egentlig ikke liker?

Det å gå på samme arbeidsplass å være stram i skuldrene et helt jævla liv fordi du egentlig ikke liker oppgavene, synes at sjefen din er en dust eller at kollegaene dine er underutviklede neandertalere med kvisete apetryner!

"Åh så¨fært da. Har du vært full. Nei hva er det du sier. Har du hatt sex. 

Hva! Som værre er. Har du gjort feil. Hva er det du sier. Har du driti deg ut mer enn en gang sier du? Jeg gir opp deg altså"

Hva om flere på jobben din har det på samme måten.

Hva om de er mennesker de også. Hva om sjefen din strever med sitt.
Hva om alle er mennesker. Hva om vi ligner litt på hverandre når det gjelder vårt indre mer eller mindre gledesfylte, ønske om å være bra,  eller bekymrede liv.

Det er en sannsynlighet for det. 
Ikke sant?

Hva om alle dine negative tanker om deg selv eller andre ikke stemmer.

Hva om dine katastrofescenarier ikke stemmer.
Hva med å prøve å dra til litt.
Når angsten kommer så prøv å dra til litt.

Lag et helvete.

Det er klart at siden du gjorde det du gjorde så kommer du til å bli straffet hardt.

Det er ikke uvanlig når man er i angstkjøret å være redd for brev fra skatteetaten, NAV, bank og inkasso selskaper. Sånn er det når man bor i et Stalinistisk Norge med gestapobyråkrater med individuelle bonusavtaler som rådgivende fanatikere.

"Har du tatt knekken på noen denne uken", spør deres om mulig enda sjukere leder hver fredag.
.
Straffen kommer til å vare i årevis. De underjordiske arbeidsleirene med sjuke byråkrater på amfetamin som pisker deg til blods hver dag fordi du ikke produserer nok.

Fordi du ikke er bra nok.

Hva om det er ideen om at du alltid kan bli bedre er det som er feil.

I 2015 så kan du lære deg å virkelig lage noen skikkelige katastrofe scenario

Noe som monner.

Da vil du kanskje klare å gjennomskue angstens natur.

Dessuten hvis det er noe eller noen som aldri synes du blir bra nok.
Kanskje det er dem eller det, det er noe feil med.

Hva om det er sånn det er?

Hva om det meste er sprøyt fra ende til annen.

Og hvis du vet at du faktisk har gjort en feil.

At det du har gjort, etter 7 måneders rettssak med nådeløs aktor og dyktig forsvarer, ville blitt definert som en forferdelig feil av FN’s menneskerettsdomstol i Haag.

Så send en melding nå. Eller gjør opp nå.

Unnskyld a. Skal vi rydde opp.

Og hvis du faktisk blir urettferdig behandlet.
Noen blir det. Noen blir urettferdig behandlet.

At det offentlige eller andre ikke behandler deg rettskaffent. 

Sørg for å opprette rettskaffenhet.

Lag et helvete.

På din måte.

Legg en plan, vær smart, saklig, ærlig og rolig i røsten. Det hjelper deg som oftest best.

Men blir du redd og sint. Så er det jo det som skjer.


tirsdag 30. desember 2014

Det er din dag i dag



Som flere kanskje har sett så har det vært gjort noe reklame til fremme for kjøp og forbruk inn mot jul. Dette er ikke et skriv til motstand mot jul. 

Folk gleder seg over julen og det er hyggelig det.

Ikke så mye men litt reklame har det antakelig vært.
Da jeg var reklamesjef, markedssjef og markedsdirektør så jeg mye mer reklame enn jeg gjør nå.
Det har nok noe med hva man er opptatt av i hverdagen sin.
Men noe reklame har jeg sett. Følgende setning har gått igjen.

«Vi har gavene til den som har alt»

Det er jo hyggelig å bo i et land hvor det er en del mennesker som har alt. Min erfaring er imidlertid at det er mange som ikke har alt.

Jeg er som alltid feilinformert da ingen tar kontakt med psykologen for å fortelle om at de har alt.

Folk tar oftest kontakt med psykologen for å fortelle om det de mangler. De mangler glede, indre ro, trygghet og de mangler sted å bo og de mangler penger til det mest elementære.

Jeg synes det er flere enn jeg hadde trodd som har det slik. Og det er mer vanlige folk enn jeg hadde trodd. Mange av oss tenker på dem som har rotete økonomi som tapere eller idioter.

Det har jeg gjort mange ganger. Men det er ikke mye som skal skje av skilsmisse, helseproblemer eller annet for at ting stopper opp og vips så bor folk på gata.

Folk som bor på sofaer rundt omkring eller som lever en ren bytteøkonomi, gaveøkonomi eller også som lever av helt svart økonomi.

Jeg forteller dere politikere og bankfolk:
Jeg hører at det diskuteres å fjerne penger og bare drive med tall frem og tilbake i datasystemene.
Hvis dere fjerner kontanter så vil dere altså gjøre det umulig for en rekke folk å overleve.
Jeg er redd for en sucidbølge over landet hvis så skjer.

Da vil en del folk antakelig miste en mulighet til å overleve i den svarte og mer spedalske delen av det norske samfunnet. Jeg snakker ikke om tradisjonell «kriminalitet» her, selv om det å prøve å overleve jo ser ut til å bli definert som kriminelt i noen sammenhenger. 

Visst finnes det folk man anser som svin.

Men det finnes også mange folk som bare prøver å overleve.

Vanskelige tema dette.

I vårt land kjemper vi for disse tingene til vi klarer å ta vare på den siste av våre aller mest originale, rare, syke borgere. Da skal vi se oss stolte og tilfredse i speilet.

Visst er vi flinke. Men forskjellene er visst nok økende. Jeg vet ikke. Jeg er ikke politiker. Jeg driver med helse. Psykisk folkehelse."Psykobloggern". Folkehelse psykologen som har hatt sko på beina. Jordnært, praktisk og rart. Menneskevennlig.

Jeg har bursdag i dag.
Foruten om at jeg mangler en peisblåser og selvsagt at jeg mangler indre ro så må jeg si at jeg har det meste. Dessuten har jeg funnet ut at et gammelt jernrør jeg har på låven kan brukes som peisblåser.

Så da mangler jeg jo bare indre ro og anser meg dermed som en av de som har alt.
«Gave til en som har alt»

Jeg vil så gjerne ha en gave av deg i dag.

Jeg har skrevet et blogginnlegg for noen år siden som handler om seksualitet og også om seksuelle overgrep. 

Noen ganger registrerer jeg at det er noen mennesker som plutselig leser den bloggen.
Jeg vet ikke hvem det er så det er sagt. ;Men det ert tall på statistikken over antall lesere jeg ser på inni mellom. (Litt for ofte etter egen smak ;)

Målet med blogginnlegget mitt om overgrep er jo at det skal være til hjelp for folk som trenger det.

Det går kaldt nedover ryggen på meg hver gang jeg ser noen lese den bloggen.
Jeg håper imidlertid alltid at det er noen som får mot til å ta tak i sin egen eller til noen de kjenner til sin uholdbare situasjon.

I en verden med en del vonde ting er seksuelle overgrep også en vond ting som jeg vil kjempe mot.

Etter at jeg nå har skrevet denne bloggen en stund må jeg si at jeg merker at jeg mener alvor med folkehelsebloggingen min her på psykogrubbel.

Og når så mange leser og så mange sier at den er til støtte og inspirasjon så føler jeg at bloggen er blitt et meningsfullt og viktig bidrag til nye ideer og forestillinger til bra for folkehelsen.

Min ønskeliste er:
Jeg ønsker meg bare en ting i dag. 

Det er at dette blir din dag. 

"Jeg vil inspirere til generering av kraft i ditt eget nett."

Når det gjelder for eksempel seksualitet. Det er en ting i livet ditt, uavhengig om du er ung eller gammel, fattig eller rik, som skal være en fin og frivillig ting.

Hvis du føler at det er galt det som skjer så kan det være at det er akkurat det

Galt.

Det er jo det budskapet jeg vil ha fram her på psykogrubbel.

«Generering av kraft i ditt eget nett.»

Med det mener jeg at hvis du føler at noe er feil eller galt eller at du er redd noe eller at du er sliten.

Så kan det være at ting er feil og at du er sliten med rette. Du er ikke nødvendigvis dum.Er du sliten så er du sliten selv om det finnes andre som ikke er sliten.

Det å ha «kraft i eget nett» handler om å ta seg selv på alvor.

Det å ta seg selv på alvor handler selvsagt ikke å tråkke på andre eller være overgriper for å tilfredsstille sine mer eller mindre syke fantasier.

Det å ta seg selv på alvor handler om å «behandle andre slik du skal behandle deg selv».
Jeg vet det er mange som behandler andre bedre enn de behandler seg selv. 
Jeg vet at det er mange som behandler andre dårligere enn de behandler seg selv.

"Det er din dag i dag."

Begynn å behandle andre som du skal behandle deg selv.

Da vil de som behandler andre dårligere enn seg selv slutte med det. 
Og de som behandler seg selv dårligere enn andre vil slutte med det.

Det er det jeg ønsker meg i bursdagsgave.

"Det er din dag i dag."

Og min

Linken til den tidligere bloggen om seksualitet ligger nedenfor. 

Det kan være av det positive å dele dette rundt omkring?

søndag 28. desember 2014

Kom igjen a




Jeg vil vite hva kjærlighet her. Jeg vil at du skal vise meg det.
Jeg er sikker på at du vet hva kjærlighet er. Jeg tror du kan vise meg det.
Vis meg hva kjærlighet er.
Kan du vise meg det?

Historie:
Hun våknet opp etter enda en tøff natt. Overproduksjonen av noradrenalin og kortisol var som vanlig på høygir og de våknet begge av at hun skrek.
Marerittene var tunge å bære og han strøk henne vennlig over pannen, sånn at hun fikk roet seg.
Morgenangsten var det verste. Det var akkurat som om kroppen var helt ubeskyttet da hun ble kastet inn i dagen etter en alt for kort natts søvn.

Noen tror på at sjelen har vært ute å flydd om natten og at den lander inn i kroppen igjen med et brak.
Elise kunne lett se for seg hvordan det var når romfergene traff atmosfæren etter å ha vært på månen. 

Har dere sett film av det? Det begynner å brenne rundt romfergen når den kommer i stor fart inn i atmosfæren igjen.

Elise trodde ikke helt på sånne ting.
Hun bare visste at hun våknet hver dag som om alt skjedde igjen. Igjen og igjen. Morgen angst.

Frykten hadde satt seg fast i kroppen hennes. PTSD kalte de det. Post Traumatisk Stress Syndrom (disorder). Ikke alltid så lett å se på utsiden. Men fullverdig tilstede på innsiden og litt utover kroppens fysiske utstrekning også.

Sånn føltes det iallfall.

PTSD. En fire bokstavs kombinasjon som for eksempel AC/DC. Et av de skikkelig bra rockebandene.
Vekselstrøm og likestrøm gjennom kroppen (AC, alternating current er kort for vekseltrøm og DC direct current er kort for likestrøm) er for øvrig antakelig ikke ulikt angst!? (Metaforisk sett)

Rymegitaristen i ACDC har blitt dement leste jeg her i går. Ikke Angus men Malcolm Young. Han helt til venstre på bildet under. Det var leit å lese. De er jo ikke så unge lenger.




Jeg har ofte sett for meg hvordan Angus og Malcolm øvde sammen da de var små. Malcolm holdt rytmen og Angus ble en av de råeste solo rocke riff gitaristene noen sinne. Jeg har alltid tenkt at det var mye søskenkjærlighet mellom de to gutta der. I et helt liv har de spilt sammen. Rytme gitar i bånn og rock’n fricken mother fucking Back in Black fete powerriff i front. Det er mye lettere å bli god sologitarist hvis man spiller sammen med en god rytmegitarist. Malcolm og Angus Young har skrevet de fleste låtene til ACDC sammen med vokalistene som har vært i bandet. 

Det er koselig å tenke på hvor mye de gutta der må ha tilbragt sammen med gitarene sine.

Som det er leit at noen man kjenner blir syk så er det også leit at en rockelegende man har "vokst opp sammen med" blir syk. Det var det jeg ville si. Ellers vil jeg respektere familiens privatliv og sende min omtanke og alle gode krefter.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Det er fint å leve for i dag synes jeg. Livet er jo kort.

Det å ha kjærlighet for seg selv. Man kan jo prøve det litt ekstra i dag.

Litt sånn lettbeint kjærlighet til seg selv og andre.

Litt lek og litt Rock'n roll:

Jeg vil at du skal vise meg hva kjærlighet er.

Jeg vil at du skal vise meg det i dag.

"Kom igjen a"

Denne sangen kan være til inspirasjon:

Alle nevnt. Ingen glemt.




En gang i tiden så lærte jeg at hvis jeg skulle holde takketaler eller, foredrag eller skrive noe som handlet om å adressere en gruppe mennesker så skulle jeg gjøre følgende:

«Ingen nevnt. Ingen glemt».

For eksempel:
«Jeg vil takke alle her i dag og også de som skulle ha vært her men ikke kunne komme»

Jeg lurer på om det som egentlig skjer er:
«Ingen nevnt. Alle glemt.»

Jeg vil gjøre et lite eksperiment.

Jeg vil finne en måte å ønske alle et godt nytt år på. "Alle nevnt. Ingen glemt"
Jeg synes at alle fortjener et godt nytt år.
Uavhengig av om det finnes en mening med livet, om det er et liv etter døden, om vi tror på det ene eller andre.

Ja jeg må si det rett ut: Jeg synes alle fortjener å ha det bra.
Alle.

La meg se:
Jeg prøver med religion først:
Kjære alle som er buddhister, hinduer, jøder, muslimer, sikh ister, jahinister, mormonere, jehovas vitner, pinsevenner, kristne, ikke troende og fans…

Ja fans. Det er da mange som tror på skuespilleren eller rockeren de digger. Som lærer av de. Noen tror på Eckart Tolle, Neil Donald Walsch, Louis Hay eller…..Eller noen tror på faget sitt. Rasjonell tilnærming til Akademia. Noen tror på flere ting. Noen syns noen overtror mens de som overtror synes de som ikke tror på det bare ikke forstår. Noen tror ingenting er tilfeldig. Alt er en del av en større plan. 

Mange tror på pengene.

Hmmm. Dette går visst ikke. Jeg kan for lite om verdens religioner og gjør sikkert bare feil her.
Jeg får prøve en annen måte å nevne alle.

(Jeg ber også om unnskyldning hvis noen ble fornærmet over at jeg nevnte en annen religion før deres religion. Jeg tok religionene i den rekkefølgen jeg husket de. Så tok jeg kristendom til slutt. Jeg er jo i statskirken. Så da tok jeg på en måte meg selv til slutt. Det er høflig håper jeg. Mange som er født i Norge er i statskirken. Sånn er det jo. Arv er så mangt)

Jeg prøver med kilo. Vekt!

Kjære deg som er tynn og tykk. Kjære deg som er tynn og trives med det. Kjære deg som er tykk og trives med det. Kjære deg som er tykk og trives med det men har så høyt blodtrykk at det hadde vært bra å gå ned i vekt. Kjære deg som er så tynn at det hadde vært bra for deg å legge på deg. Kjære deg som er så tynn at det hadde vært bra å legge på deg men som synes du er fin tynn og som…

Hmmm. Det er vanskelig dette her.

Jeg prøver penger.

Kjære deg som har lite penger og trives med det. Kjære deg som har mye penger og skulle ønske du hadde mer. Kjære deg som hadde mye penger men mistet alt da du satset. Kjære deg som har mye penger og skulle ønske du hadde mindre men er redd for å være mislykket hvis du mister pengene dine. Kjære deg som har lite penger som skulle ønske du hadde mer. Kjære deg som har lite penger og er så sint for at mange har mer penger. Kjære deg som er sint men som har venner som mener at du ikke burde være sint fordi du har mer enn de og burde bare leve billigere og som prøver å forklare til dine venner at de ikke har noe med hva du gjør. Kjære deg som har kredittkort gjeld og ikke trives med det. Kjære deg som trives med det og prøver å finne nye måter å få mer kredittkortgjeld men som har en kjæreste som ikke vet og som….

Pokker. Det er visst vanskelig dette her.

Jo nå vet jeg hva som går.

Innsiden. Inni er vi ikke særlig like men vi har et spekter inni oss som er relativt likt.

Kjære menneske.
Som opplever glede, tristhet, frykt, sorg, angst, avsky, sjalusi overraskelse eller sinne.
Alt jeg ønsker for deg dette nye året er det samme jeg ønsker for alle.
Jeg ønsker at akkurat du skal ha det bra.
Jeg vil at alle skal ha det bra.

Sånn ja (smilefjes)
Det ble ikke så verst dette her da!?

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Forresten:
Håpløst prosjekt det her. Går ikke an å få med alle når du skriver på norsk. Kan treffe maks ca 5 millioner. (Like mange som det bor i den lille industribyen Birmingham) Hadde man skrevet på Mandarin så hadde man kunne truffet 1.3 milliarder. Engelsk 750 millioner. Spansk ca 300 millioner….

Intensjonen var god men, 

dette funker jo ikke i det hele tatt.

Fint bilde i dress da

Du er en raring du EA

fredag 26. desember 2014

Hvorfor


Nattens søvn var som vanlig dyp og rolig. Jeg våknet med fred i sjelen, satte de velpleide føttene mine ned i tøflene jeg fikk av min kone og gikk inn i mitt romslige walk in closeth. Det er på størrelsen med en middels toroms leilighet men det er lett å finne fram der inne. Jeg har god orden i sakene for å si det som det er. Jeg har god orden. Jeg er profesjonelt tilstede i mitt eget liv.
Det er speil fra vegg til tak inne i mitt walk in closeth. Kroppen min er perfekt. Stramme magemuskler og akkurat passe veltrente biceps er det som møter meg hver eneste morgen.

Ahhh. Er det rart jeg er glad. Jeg blir som regel rørt når jeg ser på meg selv. Mitt eget mesterverk.

Jeg er en mann i min beste alder. Alt har gått som planlagt i mitt liv.
Jeg er fornøyd med alt og det er ingenting som bekymrer meg.
Jeg har full kontroll og jeg har funnet den optimale ro.
Avslappet og rolig går jeg ut av leiligheten min, jeg passerer slottet før jeg går nedover Karl Johan.

Jeg merker at folk strømmer til der jeg går.
En mann stopper meg.
«Unnskyld. Er det virkelig deg. Kan du stoppe litt», sier han. Han virker litt brydd egentlig.
«Altså»

Han strammer seg på en måte opp. Hans vakre kone står stolt ved siden av og tripper. Det er tydelig at hennes mann har noe viktig å si.

 «Du er så klok og vellykket du», sier han. «Det bare er en ting å gjøre»
Mannen ser rundt seg og begynner å applaudere. Hans vakre kone klapper også.
Navnet mitt ropes høyt foran Stortinget i takt med massiv klapping.

Politikerne ser ut av vinduet. De ser beundrende ned på meg. På foten min lander en brevdue med kongens fortjeneste medalje i gull. Kongen spør om jeg vil komme til kaffe på søndag.
Jeg kjenner jeg blir rørt. Igjen. Endelig hadde jeg fått det til. Fram til nå trodde jeg at jeg hadde alt. Jeg var godt gift. Huset, walk in closeth’et var nedbetalt. Jobben mestret jeg godt og jeg hadde perfekt helse og en god og ryddig økonomi.

Men berømmelse. Det var det eneste jeg savnet for at livet mitt skulle blir perfekt.
Nå er jeg det mest vellykkede mennesket på denne jord noen sinne.

Senere på dagen skiftet jeg til vinterdekk. Den første snøen hadde falt og jeg hadde glemt vottene mine. Irriterende at en så vellykket mann kan fryse så jævlig på hendene.

Etterord:

Jeg er så lei av å skulle bli bedre hele tiden.
Konkurransesamfunnet. Jeg føler avsky. Jeg får brekninger med transmak i oppgulpene.
Det er morgen. Jeg har drukket tran Selvsagt.

Spesielt blir jeg trist av så mange tapere en konkurranse i sin natur alltid skaper.
1, 2 og 3 plass og 6,999997 milliarder andre.

Du kan alltid bli bedre!

Hvorfor skal jeg bli bedre.
Kan noen svare meg på det?

Hvorfor skal jeg bli bedre hele tiden?

torsdag 25. desember 2014

Kåring

De hadde vært sammen i 20 år nå og endelig hadde usikkerheten blitt til noe som kunne kalles et solid beslutningsgrunnlag.

Da kunne det endelig gjøres.

Endelig er det kåret en vinner.

Det er en stor ære, på vegne av juryen,  å informere om at det er Fru Olsen som går av med seieren.

Gratulerer fru Olsen.

I den hederlige omtalen står det blant annet:

Jeg siterer:
Fru Olsen har i mange år vært god på det juryen omtaler som surdeig. Her snakker vi ikke om baking. Vi snakker om å være sur på deg (sur på herr Olsen) med ord og vendinger godt saltet i såret uten selv å bli oppdaget.

Fru Olsen er altså god på å ramme Herr Olsen uten selv å bli oppdaget som avsender av det som rammer.

Slik type dobbelt kommunikasjon med skjult og sårende innhold i ordene, tonefallet, kroppsbevegelser og til tider også noe i retning av det som kan kalles etterretningstjeneste eller oppsøkende oppdragende virksomhet skaper engasjement og interesse hos juryen.

Det lille ekstra som gjorde at Fru Olsen endelig gikk av med seieren skjedde sist helg.

Herr og Fru Olsen var på gullbryllupsreise på Hotell i den norske fjellheimen.
Under frokosten hadde Herr Olsen utført det man kan kalle en forsnakkelse.

I ettertid har vi fått høre at det han hadde tenkt å si var:
«Kan du sende meg saltet, kjære"

Imidlertid kom han til å si:
«Din ondskapsfulle kjerring, du har ødelagt livet mitt».

Fru Olsen går av med seieren. Ikke bare har hun klart å ramme i 20 år uten å bli oppdaget. Hele prosessen avsluttes med at det er Herr Olsen som nå sitter igjen med skylden.

«For en fæl mann du har», sier alle rundt henne. «Vi forstår ikke at du har orket å være der for han i alle disse årene. Du bare biter tennene sammen du og blir værendes for familien. Du er god moral i praksis du fru Olsen".

Igjen Fru Olsen
Vi gratulerer.

Ditt eksempel er til inspirasjon for etterfølgelse i parforhold, jobbrelasjoner, familie og andre relasjoner generelt.

På vegne av Juryen for folkebevegelsen mot:
«Du kan alltid bli litt bedre»

Life is not a professional event.
Life is Life


Etterord:
Jeg er klar over at jeg burde gitt premien til Herr Olsen i denne lille historien. Det hadde vært mindre stigmatiserende. Men det er da litt gøy å prøve seg litt utpå den glatte isen

:)

Historien skulle kommunisere et budskap her som er helt uavhengig av kjønn og hvem det gjelder..

ea




tirsdag 23. desember 2014

Fire nøtter til deg



Historien om Svein

Svein sto opp om morgenen klokken 0630. Han ville ha en stille halvtime før resten av huset våknet opp. «Pokker. Han hadde sovet dårlig i natt. Igjen». Det var for mye stress i jobben hans for tiden.
I dag var det enda en krevende dag. På ettermiddagen skulle han vise fram den nye kreative løsningen for den største kunden til reklamebyrået. 

(Kunden ville ha noe som var like bra som «Bend it like Beckham» for salg av agurker. På engelsk. Ahhh. Det er lett. Særlig.)

Men Svein var nesten ferdig hadde det bare ikke vært for han kollegaen som alltid kuppet all oppmerksomhet i alle møter. «Det går ikke an å ha med det Ola foreslo i går», tenkte Svein frustrert mens han satt på kaffen og kokte egg. Hardkokte egg det liker tvillingene å ha på matpakkene. Og kona. Hun liker egg til frokost. Kari. Bra dame. Bløtkokte egg det liker hun. Det skal hun få.

Tiden var inne. Svein vekket resten av familien. Bang! Full rulle! Det var som å skru på en høytrykksspyler når de tre år gamle tvillingene, som hadde ligget til lading i 12 timer, ble vekket og begynte å løpe rundt.

Frokost, mas, løping, skråling og søling av melk.

«Helvete det er for trangt med en treroms leilighet for oss fire. Jeg trenger dette oppdraget. Det er ingen som forstår min situasjon. Kan jeg for pokker få litt ro til å konsentrere meg», tenkte Svein. 
«Jeg må si ifra til Ola han kollegaen min. Forslaget hans ødelegger hele ideen. Han bare kjørte over meg i går. Selvutvikling. Jeg har drevet med selvutvikling. Nå skal jeg si i fra. Selvutvikling»

«Svein. Svein. SVEEIN hallo», sa kona.

«Åh unnskyld. Ja. Jeg lager matpakker.»

Det var Svein sin tur å kjøre til barnehagen i dag. Det regnet ute. Tvillingene sang og hylte og jublet i baksetet.

Endelig fremme. Levere i barnehagen. Glemme matpakkene i bilen. Tilbake til barnehagen en gang til. Matpakke.

«Ha det pappa. HA DET PAAAPPA»

Sånn nå var det bare å komme seg rett på jobb. «Nå skal jeg virkelig sette ned foten», tenkte Svein i det han gikk dyvåt fra parkeringshuset inn på kontoret. Striregnet var ikke akkurat positivt på humøret.

«Hvor er Ola», romsterte det i hodet til Svein på da han gikk inn i resepsjonen. «Selvutvikling. Jeg har drevet med selvutvikling. Sette grenser. Nå skal jeg ta’n. Jeg er selvutviklet», 

Det første Svein fikk se da han gikk inn døren til kontoret var Ola som sto i resepsjonen og tok seg en kaffe. 

Hjertet til Svein gjorde et hopp og hamret et par ekstra slag som han kjente i tinningen.

«Hei Svein. Jeg føler at jeg ble litt for ivrig i går. Har du muligheten til en kaffe og liten prat nå så finner vi ut av dette i ro og fred.»

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Nøtt å knekke:
Utstrakte hender men ingen undersåtter.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Løfte seg?

Det var den første julen de ikke feiret sammen på 10 år. De hadde vært så sinte på hverandre den siste tiden og nå rett over jul i Januar 2015 så nærmet det seg rettssak i forbindelse med barnefordelingssaken. De hadde to barn sammen.  Siri på 4 og Geir på 6. I sommer hadde det vært brudd etter 10 år med julefeiring i samme hus.

Marte var så redd. Hun hadde gruet seg i flere måneder til denne julen.

Da hun sto opp i dag, klokken 0700 på selveste julaften så kjente hun seg maktesløs og trist. Hun savnet kjæresten sin og hun visste ikke helt hvordan det skulle bli å feire jul alene med sine foreldre uten å være sammen med barna sine.

Hun savnet kjæresten sin. De hadde hatt et spesielt og nært forhold helt siden de var barn. Hun gruet seg til en julaften uten Stian og uten barna.

Ingen små forventningsfulle barneføtter som tasset barbent rundt i stua. Ingen kjæreste som var blid eller sur. Han hadde jammen meg vært sur de siste årene. Men han var en bra mann.

Han hadde sitt han også.

Hun hadde kjørt hardt på i barnefordelingssaken. Stian hadde vel vært relativt ryddig.

Men hun tålte dårlig at han hadde fått seg ny kjæreste. Leif het han.

Æsssj hun synes det var så ekkelt. Hennes sjelevenn fra de var 7 år. Hennes kjæreste fra de var 15 år. Hennes barnefar og samboer i de 10 siste årene. Komme ut av skapet når du er tretti år. "Kan du ikke bare gå inn i skapet igjen", hadde hun tenkt og sagt mer enn en gang. "Ta ansvar. Du har barn din egoist".

Hun hadde vært så frenetisk sint. En dag hadde hun knust den gamle motorsykkelen hans med en øks fra vedskjulet. En Honda CB 750 fra 1978 som han hadde pusset opp helt selv.

Det hadde hardnet kampen.

I meklingen underveis hadde det blitt slik: Stian skal ha barna på julaften i år.

Hun ville så gjerne at de skulle være sammen. At han skulle huske hvor fint de hadde hatt det.
Hun elsket han høyt.

Han elsket ikke henne. Han elsket Leif.

Stian hadde aldri laget i stand til jul alene og pinnekjøttet var det alltid Marte som hadde stått for.

Hans relativt "konstiperte" foreldre skulle komme klokken 1500. Leiligheten sto på hodet enda og barna var sutrete. "Hvorfor får vi ikke kakao sånn som mamma pleier å lage på julaften," sa de.

Foreldrene til Stian visste at det var brudd. De visste at det var krangling med Marthe og de visste det var rettssak i januar. De hadde joinet kampen den kvelden Marte knuste motorsykkelen til Stian.

"Marthe er blitt et ustabilt menneske. Hun skal ha minst mulig tid med barnebarna våre", hadde de uttalt den kvelden de kom hjem til Stian i hans nye leilighet og proklamerte sin deltakelse i krigen.

"The war of the Olsen family"

Foreldrene til Stian visste alt dette. Men de visste ikke at den nye kjæresten til Stian het Leif.

Det pep i telefonen til Stian. Det var en sms fra Marte.

"Kjæreste Stian. Jeg ville bare skrive dette. Jeg savner deg av hele mitt hjerte og jeg er så lei meg for at du ikke elsker meg mer. Men sånn er det jo. Du elsker en annen. Jeg er bare sint fordi du ikke vil ha meg. Det er ikke sinne. Det er mer en fortvilelse og endeløs kjærlighetssorg. Jeg ber deg av hele mitt hjerte om unnskyldning. Jeg forstår at det ikke er så greitt å være deg heller. Snart kommer dine foreldre, moralens ikke akkurat politimester Bastiansen med frue... :) Jeg kan bare tenke meg hvor stramt det blir.

Skal vi legge ting bak oss. Skal vi samarbeide. Skal vi samarbeide for barna sin skyld. Jeg skal prøve å finne en annen måte å få de vonde følelsene igjennom kroppen min. En annen måte enn å knuse motorsykler og kaste brødristere etter deg. Bra ferdigheter med øks og brukbart underarms kast. Det må du innrømme...!. Marte"

"Kjæreste Marte. Tusen takk for sms. Det var det beste som kunne ha skjedd meg i dag. Jeg er helt kjørt og gruer meg bare til alt. Jeg føler at jeg ikke klarer dette alene. Barna snakker om deg og jeg har glemt å kjøpe inn kakao til julefrokost. Lille Siri har glemt dokka si hos deg og Geir er litt stille. Jeg gruer vettet av meg til mine foreldre kommer. Jeg gruer meg til rettsaken og jeg gruer meg til de skal få vite at de har en mislykket, ekkel og homofil sønn. At barna våre skal få vite hvem jeg er. Jeg har prøvd å holde det skjult så lenge. Jeg har foraktet det så lenge. Hvem jeg er. Jeg vet jo at du bare er lei deg. Jeg har alltid vært glad i deg. Men nå vet vi jo begge mer om hvem jeg egentlig er. Kan vi samarbeide. Kan vi slutte fred?

Forøvrig imponert over dine ferdigheter med øks og for ikke å snakke om kastearmen din. Føler at jeg har lært deg litt for mye om vedkløyving og bowling.  :) Stian"

"Vil du jeg skal komme bort å hjelpe til så feier vi sammen som en overgang i år. Marthe"

"Ja. Takk. Stian"

"Jeg tar med dokka til lille Siri og kommer med en gang. Sier i fra til mamma og pappa så de kommer til deg. Ses om litt. Dette går bra. Det skal gå bra fremover også. Jeg skal roe meg. Takk. Marthe"

"Jeg skal roe meg jeg å. Jeg begynner å rydde her. Takk. Stian"

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Nøtt å knekke:
Løft målene for samarbeidet men ikke høyere enn du makter.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Evy

Evy hadde hatt et krevende liv. Da hun vokste opp måtte hun flytte fra fosterhjem til fosterhjem. Hun flyttet nesten hver 4 måned av forskjellige grunner. Hun var 17 år da hun endelig kom til et fosterhjem med mennesker som var bra og med et boforhold som kunne karakteriseres som varig. De nye fosterforeldrene  var ikke rike eller noe. Men de hadde et godt hjerte. De var ikke geniale oppdragere eller noe. Men de ville godt. De var ikke spesielt tålmodige eller noe.  

De var helt greie vanlige folk som ville sitt barn det beste.

De så nok at Evy så sliten ut det året hun virkelig begynte å prostituere seg.

Hun solgte ikke kroppen sin eller leide den ut eller noe. Det var ikke sånn. Det var verre det hun drev på med. Hun begynte egentlig å selge hele seg. Både kropp og sjel.

Alt hun gjorde var å kjempe for å bli likt. Hele hennes repertoar i møte med andre mennesker handlet om å sikre seg at hun ble likt. Godt likt. 

"Her goal was not to be liked. It was to be well liked."

Hun bodde i dette fosterhjemmet fra hun var 17 år og kunne etter noen måneder best karakteriseres som en «eager pleaser». Med "eager pleaser" menes i denne sammenheng en som driver med ivrig ivaretakelse av egen forståelse av andres behov. 

Et slitsomt liv i andres tjeneste. Selvkannibalisme er antakelig et godt ord for å forklare denne måten å være i verden på. Vær gang du gjør «selvkannibalisme» det så blir du litt mindre og siden du river av en bit av deg selv så du blør du og får litt mer vondt.

Hun er som alle andre mennesker født verdifull. Menneske er som menneske verdifull.
Det tok mange år før Evy forsto hva det vil si å være verdifull.

Altså at hun igjen fikk tak i sine meninger og sine behov i møte med andre. Og at de var verdt å ta på alvor.

Hun hadde jo trodd at grunnen til all denne flyttingen i oppveksten handlet om at hun var et vanskelig barn. Hun hadde levd i den tro at all avvisning opp igjennom skyldes at hun var vanskelig.

Det var ikke tilfellet. Det handlet om andre forhold i kommunen og kapasitet og at noen av fosterforeldrene ikke var egnet som fosterforeldre for henne. Selv om flyttingene (avvisningene) gikk ut over henne så handlet de altså ikke om henne.

Det tok lang tid før Evy å forstå at hun ikke var et vanskelig menneske som egentlig ikke var verdig å bli likt. Det tok lang tid for henne å forstå at hun ikke lenger trengte å være redd for å miste familien eller flokken sin.

Det tok lang tid før hun turte å tilhøre en flokk. Tilhørighet. Viktig.

Hun skammet seg nok når hun forsto hvor mye hun hadde gått på bekostning med seg selv.

Men en dag gikk det opp for henne at hun gjorde det hun klarte med den forståelsen hun hadde der og da. Den dagen hun forsto dette forsonet hun seg med sitt liv. Hun forsto at hun var bra og gikk videre med en følelse av verdi og stolthet.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Nøtt å knekke:
Fred med seg selv og forsoning med sitt liv men ikke nødvendigvis å måtte synes at alt var/ er like bra.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Kjære deg

Ha det så godt som mulig.

Jeg vil på min måte med min identitet og mitt faglige ståsted arbeide aktivt med det folkehelsebudskap jeg mener er folkehelse i praksis. Det vil være arbeid med et innhold på tvers av en rekke drivere og normer (uskrevne regler vi følger) i den norske kulturen i dag.

Følgende setning viser utsikten fra et av mine stå sted.

Ha det så godt som mulig.

Det å ha det så godt som mulig handler om akkurat det. At du prøver å ha det så godt som det er mulig i den situasjonen du er i og at du forstår at hvis du ikke klarer å få det bedre så er det ikke du som er en dårlig person. Det er situasjonen du er i som gjør det vanskelig å få det bedre der og da. Det å falle til ro med at nå er det sånn. I stedet for å være frustrert over at det ikke blir bedre uansett hvor mye du prøver. Aksept og raushet ovenfor seg selv. Det lindrer når lindring trengs. Det er min erfaring og faglige forankring.

En gang var jeg med politiet på hjemmebesøk (velferdsjekk) hos, la oss kalle henne Live

Jeg gruet meg fordi jeg trodde Live hadde tatt sitt liv. Men hun åpnet døren da vi ringte på.

"Hvordan går det med deg", spurte politimannen vennlig.

"Det går dårlig",  sa hun."Jeg har det så dårlig".

Leiligheten var skitten og full av søppel. Vanlige tallerkener og papptallerkener med muggne matrester og med mer ferske matrester sto stablet til taket.
Så bra tenkte jeg. Da får hun i seg mat. Jeg ble så imponert. Det var tomt for tallerkener og det var ingen krefter til å vaske opp. Live hadde dermed fått tak i papptallerkener. I den tilstanden hun var i. For en livskraft. For en kreativitet og for en handlingsorientering.

Sånn var Live!

Live fikk hjelp. Hun hadde det som hun hadde det. Og jeg skal love deg at hun hadde prøvd å få det bedre. Live gjør en kjempejobb. Politiet gjør en kjempejobb. Helsevesenet også.

Det er julaften.

Det å møte seg selv med vennlighet, kjærlighet eller:

Her er jeg. På godt og vanskelig. Gledesfylt og trist. Morsomt og teit. Klokt og uklokt.
Det å forstå at du ikke alltid burde bli bedre enn det du er.

Hvorfor skal du så absolutt bli bedre hele tiden? Hva er hensikten?

Ideen eller forestillingen om at du er bra og at det å ha det så godt som mulig er det eneste som faktisk er mulig.

Det er min gave til deg. Helt uavhengig om du er syk eller frisk. Rik eller fattig.

Vellykket eller vellykket.

Det er ikke en myk pakke. Det er den hardeste pakken av dem alle.

Ha det så godt som mulig.

God Jul

PS:

Nøtt å knekke:

Du får denne bloggen på nytt i morgen og syv dager fremover. Jeg har fått meg en "I trainer". Sammen skal vi peake dette blogginnlegget gjennom romjulen.

Jeg kan alltid bli bedre.

God jul....!!?? Pøh

Ta deg sammen.

Bedre Jul

EA


søndag 14. desember 2014

Rock'n Roll



Hvis det er av interesse så kommer mitt neste blogginnlegg på julaften.

Jeg har tenkt en stund på det blogginnlegget og det er en slags julegave her på Psykogrubbel. En oppbyggende julegave håper jeg. Legges ut om morningen 24 desember.

Jeg skal ha bloggepause frem til da.

Takk til alle lesere. Det har vært et lite eventyr for meg dette. Bloggen min passerer i disse dager 100 000 sidevisninger. Enten har en person vært her inne 100 000 ganger eller så har 100 000 vært her en gang. Sannheten ligger vel et eller annet sted imellom.

100 000. Det er mange det og det er klart det er til inspirasjon for skriving.
Hvis noen lurer. Jeg formelig elsker å skrive. Det å være inne i min egen fantasiverden som surrer og går i de fleste retninger er både krevende og gøyalt.

Det er spennende å sette seg ned ved PC’n om morgenen med kaffekoppen og litt mat for å se hva som kommer ut av mine fingre.

En film, nyhetene, forsiden på en avis, et møte med et menneske dagen før, familie, en sms, venner som sliter, klienter, venner som er glade, mitt eget liv og min egen fantasi.

Det er mye som inspirerer til formuleringer hver eneste dag. Jeg skriver kun på overskudd. Det er aldri slitsomt å skrive. Det er bare gøy. De dagene det er slitsomt så skriver jeg ikke.

100 000 sidevisninger. Blogginnlegget «Varsling» som handler om Pressmestring og er et kampskriv mot "stressmestring" og "du kan alltid bli bedre idealene" som herjer landet, er selvspredende og alene lest av 30 000. Det sier mye synes jeg.

Her om dagen ble jeg spurt om jeg brukte noe av min tidligere markedsføringsbakgrunn for å få denne oppmerksomheten. (Jeg var reklamesjef, markedssjef og markedsdirektør i Statoil i Norge og Skandinavia i fra ca. 1996 – 2006). Personen spurte om jeg var taktisk.

Foruten om at jeg overhodet ikke prøver å holde det hemmelig det jeg driver med så må jeg si at det er deilig å merke at jeg ikke er taktisk.

Hvis man ser litt nærmere på noen av de bloggene jeg skriver og legger ut på linkedin eller her på Facebook så er de antakelig ikke særlig salgsfremmende.

De er overhodet ikke taktiske når det gjelder innhold. Jeg skriver om egen sårbarhet og styrke og jeg går til frontalangrep mot dagens effektivitets standarder hvor måling, tett oppfølging, tempo og konsekvensledelse til suksess er sentrale ideer. Mens veldig mange sier mer, mer, mer. Fortere, fortere. Tar du den så tar du den. Du kan alltid bli bedre.

Så sier jeg:

«Ro ned. Kul egget. Vent. Du er bra. Kjenn etter hva du tåler. Ivaretagelse av primærbehov først. Hold det tempoet du tåler. Forenkling av prosesser. Gå for glede og gå for kvalitet.
Jeg snakker om å bruke mer tid per enhet heller enn mindre tid. Jeg tror at det blir billigere og mye, mye bedre in the run.
Jeg snakker om temporeduksjon og kvalitet som viktigste tiltak fremover.»

Når kostnadene for det norske samfunnet ved arbeidsfravær passerer 200 000 000 000 (bare ca. tyve, tredve milliarder igjen). Se det. Da kommer det til å bli slik. Da kommer det til å bli Pressmestring som gjelder. (Mestring av press uten aktivering av stress)

Stressmestring er utviklet for operative enheter eller mennesker som sliter med kroniske smerter som det er umulig å komme seg vekk fra. Stressmestring. Altså å leve så godt som mulig med kroniske smerter eller varig sykdom. Eller som operatør. Å kunne utføre farlige oppdrag mens tunnelsynet er trangere enn en innertier. Det er derfor vi har stressmestring. Stressmestring som ide er ellers misbrukt lenge nok. Med operative enheter og operatør menes politi, forsvar, ambulanse, brann, sikkerhet, redning ol.

I en tidlig fase som nå, er det en rekke mennesker som ikke i det hele tatt forstår hva jeg snakker om. Men det er greit. Jeg snakker ikke om disse tingene for å selge noe som helst. Jeg trenger ikke selge noe. Jeg har nok å drive med. Jeg vil ikke selge noe til noen som ikke vil ha det jeg har å selge. Jeg kan heller ikke selge noe jeg ikke har.

Taktisk ?

Jeg kan så absolutt ikke snakke om eller mene ting jeg ikke mener.

Operative enheter forstår hva jeg snakker om. Det samme gjelder for overarbeidede ledere eller kundeserviceenheter med 21% sykefravær. Organisasjoner som sliter med ukultur eller alt for høyt leveransepress. Folk som knekker. Folk i sorg. De forstår hva jeg snakker om.

Jeg vil at folk skal skjønne dette før de skjønner det. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Mitt helsefremmende virke ligger i den mening jeg finner i det jeg mener er helsefremmende arbeid.

Jeg er ikke taktisk. Jeg mener ikke ting jeg ikke mener.

Jeg mener det jeg sier. Men det er jo ikke sikkert jeg har rett.
Jeg mener det jeg sier.

Jeg har erfart traumer, belastning, stress og angst og dype depresjoner i årevis og søvnløshet og livskriser og hukommelsestap og ekstreme smerter og bråe tap og sorg og akuttinnleggelse og smerte og helvete og sårbarhet og press og belastning og stress og sårbarhet og ikke minst livskraft.

En helt ufattelig og ukuelig livskraft over en lengre periode enn iallefall jeg kan fatte er mulig.

Jeg er antakelig langt fremme i verden når det gjelder lidelse på dette feltet. Jeg var imidlertid for syk til å få med meg kåringen. Dessuten så var jeg på jobb. Så sånn sett så er jeg seig og på høyt nivå men så absolutt ikke i verdensmester. Ikke sant! Er man syk nok så klarer man ikke jobbe i det hele tatt. Uansett hvor mye vilje man har. Det har jeg også prøvd.

Jeg er takknemlig for at jeg slipper å slite så lenge som mange må. Det gjør meg vondt at vi kommer til kort for de som har det verst.

Jeg oppmuntrer til videre innsats. Alle kolleger og andre som prøver å være til hjelp.

Dessuten. Det at man har hatt sine utfordringer i livet. Det at man sliter med sine ting. Skammer seg for det ene eller det andre. Har lyst til å gi opp. At man er redd.

Jeg er så lei av å skamme meg. Jeg har ikke gjort annet enn å skamme meg.
Jeg er ferdig med å skamme meg.

Det at du er redd.

Ingen av disse tingene definerer deg som menneske. Du er verdifull og jeg ønsker deg alle krefter slik at du forstår dette. Slik at du tar ditt egenverd på alvor. Helt uavhengig av hva som er blitt gjort mot deg eller hva du har gjort mot deg selv.

Jeg tror erkjennelse av egenverd frikoblet fra livssituasjon er lindrende, ved en rekke anledninger helsefremmende og iallefall trivselsfremmende.

Det er poenget ikke sant. Å ha det så godt som mulig i den situasjonen man er i.

Din livskvalitet. Og min. Det er det jeg er opptatt av.

Dont push when life screams pull.

Vær så snill og slutt med å tyne deg selv så øynene dine popper ut av skallen din.

Slutt å vær taktisk. Ta på alvor det kroppen din forteller deg i klart språk.

Det er gøy å få oppmerksomhet.

Men jeg er overhodet ikke interessert i å være taktisk.

Mitt mål er å være ekte. Til inspirasjon. Så folk skal slippe å skamme seg.
Jeg går for helse. Jeg går for glede.

Jeg ønsker å være en bidragsyter til folk som trenger lindring og veier ut av psykisk smerte. Jeg ønsker å bidra til den norske folkehelsen.

Jeg vil gi folk romslighet ovenfor seg selv i sine egne liv.

Sånn sett har jeg både livserfaring og oppdatert psykologkompetanse

Det er da noe

Taktisk?
Det er for meg helt absurd å si noe annet enn det jeg mener.

Det har med årene blitt lite jeg gjør fordi det er taktisk eller lurt sånn sett.

Jeg betaler regninger og følger norske lover. Jeg synes det er rævva kjedelig. (Regninger)

Aller mest gjør jeg ting fordi det er gøyalt, inspirerende, spennende, lindrende, helsefremmende, menneskevennlig, og

litt Rock’n Roll

Alt for lite Rock'n Roll selvsagt.
Jeg jobber med saken.

Men litt Rock¨n Roll.
Det er da noe.

Det er bra synes jeg.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Jeg har skrevet boken Løven Leo. En bok om menn makt og lederskap.

Siste utsendelse av Løven Leo før jul er 16. desember

Mer om Løven Leo - Trykk her

Løsninger



En person i et veikryss med kart og kompass
Finner ikke veien
Bærer alt for tunge lass

Pust

Et langt og to korte inn
Et langt ut
Lange utpust roer.

Iiiiiiiiiiiiiiiiiinn
Inn
Inn
Uuuuuuuuuut

Å leve et liv
Med dager i myr
Det blir lettere det
Når det blir mindre styr

Å leve et liv
Med dager i sol
Det er lettere det enn i
Et ormebol

Å leve et liv
Med stress og med bråk
Det blir lettere det
Kan du fjerne litt ståk ?

Å leve et liv
Med å fjerne litt ståk
Det er lettere det
En å drasse på åk

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Et langt inn. To korte. Et langt utpust. Lange utpust roer

Iiiiiiiiiiiiiiiiinn. Inn. Inn. Uuuuuuuuuut

Det finnes løsninger på veldig mye.

En person i et veikryss med kart og kompass
Fant seg en sti
Med litt mindre lass

lørdag 13. desember 2014

Min lille kafe




For noen år siden var jeg på en kafe som var min stamkafe i mange, mange år.

Jeg har skrevet flere bøker på min gamle stamkafe og en er blitt utgitt.

Jeg har sittet på den kafeen før jeg skulle i en begravelse rett ved. Jeg «gråt i flere år» på grunn av den begravelsen. Jeg satt på "Min lille kafe" etter den begravelsen. En venninne var med meg på kafeen før og etter. Det er jeg takknemlig for.Hun sa det var greitt at jeg gikk i svart bukse og sort høyhalset genser.

Det var fint synes jeg.

Noen har en sorg som det kanskje ikke finnes nok tårer i verden til å lindre?

Jeg føler jeg har levd et helt liv på den kafeen.

I løpet av Kafe besøket jeg omtaler nå så var det en gammel dame som falt om mens Jens Stoltenberg var innom og handlet brød. Jens Stoltenberg spurte om vi trengte hjelp.

Det var en spesialutdannet akutt sykepleier der som sa hun hadde kontroll.
Jens Stoltenberg (den gang Statsminister) ventet og fulgte med helt til damen var kommet seg på bena og kunne gå ut.

Han hadde sikkerhetsvakter utenfor som kunne ordne ambulanse hvis det var nødvendig.

Damen hadde bare snublet og kom seg på bena uten noe annet enn litt høy puls og frustrasjon over en liten trapp inne i lokalet som hun ikke hadde sett. Eieren av Kafeen sa at nå skulle den trappen merkes en gang for alle. Det var nok ikke den gamle damen som var dum, slik hun snakket om: «Uff jeg er blitt så klumsete og dum nå som jeg er blitt gammel», sa hun.

Det var ikke hun som var dum. Det var litt sånn brått på det lille trappetrinnet inne i lokalet. Senere ble det merking av den lille trappen inni der som resultat av den gamle damens lille fritt fall.
Akuttsykepleieren var flink. Jeg spurte om hun trengte hjelp da hun satt på huk og ivaretok den litt fortumlede gamle damen.

«Jeg er akutt sykepleier med 25 års erfaring fra ambulanse, gjenoppliving og førstehjelp sa hun. Hvis du ikke kan bidra utover dette så har jeg kontroll. Hun var vennlig i stemmen og sterk og klar. 

Det var fint synes jeg. 

Mine ti år i forsvaret med blant mye annet, trening på førstehjelp kunne ikke toppe dette så jeg forholdt meg rolig.

Jens Stoltenberg ventet til alt var under kontroll og den gamle damen gikk forbi han ut døren og smilte.

Det var fint synes jeg.

Jeg satt på kafeen lenge etterpå. Kaffe og Sjokolade Croissant var favoritten på den tiden. Etter hvert kom det to ungdommer inn. De var ca. 17 år tenker jeg. De så ut som barn men ut ifra hva de snakket om, gymnaset og lekser og en stiloppgave så tenker jeg at de var ca.17. Det var en gutt og en jente.
Kan jeg få lese stilen min for deg, sa hun. Stilen jeg skrev på tentamen i går.

Ja, veldig gjerne, sa han.

Jeg husker selvsagt ikke hele stilen men hun leste høyt og engasjert. Hun leste som om hun var skuespiller på nasjonalteateret og framførte den viktigste monolog. Ungdommene satt 1 meter unna meg og det var umulig for meg, som vanligvis ikke hører på hva andre snakker om på kafe, å unngå å høre det hun sa. Hun var helt inne i teksten hun hadde skrevet. For meg var det tydelig at hun mente det hun leste. Hun leste høyt på inn og utpust. Som om hun holdt en tale for millioner av mennesker:

 «Jeg vil være fri. Jeg vil være fri som en fugl som flyter over himmelen eller som en sommerfugl som danser og svinser med sine vakreste vinger. Jeg vil være fri i en verden som liker svinsende og vakre sommerfugler. Jeg vil være fri til å leve et godt liv. Jeg vil ikke stresse som mine foreldre. Jeg vil ikke ha en jobb med strenge krav og hardhet. Jeg vil ha varme. Jeg vil være fri. Fri som en hjort i bratte fjell. Fri som en som en fisk i det dypeste hav. Fri som en fisk som er der den hører hjemme. Fri. Jeg vil være fri til å være meg selv. Fri til å elske. Fri til å finne den kjæresten jeg elsker. Jeg vil ikke feste og drikke og bedøve mitt liv. Jeg vil ta vare på min helse. Jeg vil være fri. Fri til å hvile. Fri til å le. Fri til å si ja. Fri til å si nei.

Jeg vil ha det bra.
Jeg vil le.

Vi bor her på jorden. Vi kan lage et bedre opplegg enn dette. Jeg vil at mine medmennesker her på jorden skal ha det bra. Jeg vil ikke være med på urettferdighet mer. Jeg vil ha det bra. Jeg kan ikke ha det bra hvis andre blir behandlet dårlig.
Jeg vil ha det bra
Jeg vil være fri.»

Gutten satt der med store øyne og hørte på. Jeg også for så vidt. Teksten er ikke korrekt gjengitt. Men hvis personen som skrev stilen leser denne bloggen så tenker jeg nok at hun synes "melodien" er godt ivaretatt.

Det er fint synes jeg

Det var tydelig at gutten og jenta var gode venner og kjente hverandre godt.
Jeg hadde ikke en sånn venninne da jeg var 17.
Men jeg hadde en skikkelig god kamerat.
Han er død nå.
Det er vondt.

Jeg har fått nye kamerater. Mennesker jeg er glad i. En av dem lever i beste velgående men han har blitt medisinsk erklært død to ganger. Legen sa. «Du har vært død to ganger på alle mulige måter moderne medisin kan måle død på». Nær døden opplevelser!

Min venn prøver å fortelle oss at døden er et fint sted. Sånn sett så trenger vi ikke å være redd mens vi er her på jorden, sier han.

Vi skal prøve å lage oss et bra liv. Men vi trenger ikke å være redd.
Vi møter våre kjære igjen og vi kommer antakelig tilbake til livet en annen gang, når vi vil.
Kristne tror på et liv etter døden. Mange religioner tror på et liv etter døden. Man trenger ikke å være psykotisk eller klin sprø for å tro på dette.

Når man er venn med en som har vært erklært død. To ganger.
Så kan man i et svakt øyeblikk begynne å tro på et liv etter døden.

Vi kan ikke bevise noen ting. Men det er da positivt å tro på et liv etter døden. Mer positivt og livgivende enn å ikke tro på det.

Helvete finnes ikke sier Jon Schau. 

Jeg uttaler meg aldri som psykolog i forhold til venner. Selvsagt. Jeg velger imidlertid å si. Som en vanlig fyr i gata. Uten samtykke: Jon er ikke normal. Han prøver ikke å etterstrebe A4 heller. Han er heller ikke psykotisk. Han er bare en litt gæren fyr fra Groruddalen, Hæren og Den lyckliga gatan.

Han er litt unormal som de fleste av oss.

Helvete finnes ikke etter døden sier Jon. Helvete handler vel oftest om å være her på jorden å være redd eller å oppleve smerte. Smerte og redsel er reelt. Frykt for å dø er reelt. Sorg og lidelse er reelt.

Har du sett filmen. «Edge of tomorrow», med Tom Cruise?. Hvis ikke den filmen handler om liv og død og liv igjen, så vet ikke jeg hva som handler om det. Det er en action krigsfilm på overflaten. I underteksten mener jeg det er en film om reinkarnasjon. Det er til «inspirasjon» hva Tom Cruise kan gjøre den dagen han lever flere ganger fordi han vet at det er et liv etter døden.

Han er ikke redd lenger, da han skjønner det. Han slipper å være redd. "The Hollywood moviemakers" har brukt kamp og krig som ramme for å vise dette. Filmen er bra og neste gang så kommer det en tilsvarende film hvor et liv fritt fra frykt, fordi man vet at det er et liv etter døden, vises i en fredeligere og mer hverdagslig ramme. Er du tekstforfatter? Vi trenger den filmen.

Det hadde vært fint synes jeg.

Finnes filmen forresten?

Et liv etter døden.
Det er så godt å tenke på synes jeg.

Det lindrer så mye når lindring trengs.
Og lindring trengs.
Det er så mange som trenger lindring. Dødssyke. Redde og slitne. Smerter. Mennesker i evig sorg på sin lille kafe.

Hvor er din lille kafe?

Jeg håper  på trøst din vei. Jeg håper at lindring er håp og gjør det lettere å være her når det er vanskelig.

Salte tårer som renner nedover mine kinn.

Jeg vil være fri. Jeg vil være real. Jeg vil være snill.

Jeg vil bare at alle skal ha det så bra som mulig mens vi er her.

fredag 12. desember 2014

Pressmestring





«Med pressmestring menes mestring av press uten aktivering av stress.»

Ideen og pedagogikken omkring stressmestring har etter min erfaring vist seg og ikke være hensiktsmessig for oss i Norge.

Stressmestring. "Altså «tåling» av stress som angst, søvnløshet, anspenthet, irritabilitet, impotens, høye skuldre, diare, forstoppelse, hjerteinfarkt, ryggsmerter, kviser når du er over 50 og slik forskere hevder, enkelte kreftformer.»

Altså ideen om å tåle det å løpe fortere enn det du egentlig klarer, er herved gått ut på dato.

Stressmestring er utgått på dato.

Inn kommer "Pressmestring" som et frisk, helt nytt og motsatt perspektiv.

Livskvalitet i hverdagen.

Det er ikke bare at du er bra nok.
Du er bra. Bra er et ord som står helt alene.
Jeg er bra og du er bra.

Som Per Fugelli sier det i boken til hans sønn Aksel Fugelli "Per. Glimt av min far.":

«Vi mennesker er feilvare»



Det betyr slik jeg ser det at vi mennesker ikke er perfekte i vår natur og at alle forsøk på å bli perfekt dermed er naturstridig og bortkastet bruk av tid.

Det å prøve å bli perfekt er umulig.
Dermed er det sprøyt.

Lederutvikling som har som mål å få medarbeidere til å løpe fortere enn det de egentlig klarer.

Lederutvikling som har som mål at lederne skal bli bedre til å forklare folk at «Du bør klare å lese 170 e-poster om dagen»

HR prosesser som er kamuflert «frykt satt i system» for å få folk til å like å løpe med melkesyre.

Alt i næring og organisasjonsliv som har med å gjøre mer enn det som er bærekraftig og smart for den norske folkehelsen.

Alle forsider i aviser som sier: Firmaets wonderboy jobber 18 av døgnets 19 våkne timer.

All kommunikasjon som sier at du må bli best.

Du MÅ bli best. Hvem er det som har bestemt at jeg må bli best?

Alle magasiner med retusjerte kvinner og menn med vaskebrett fra månen som er fiksa i fotoshop.
Det finnes vakre mennesker. Men den huden som markedsføres her. Den er fikset i fotoshop. 

Den finnes ikke.

Alt dette som er menneskefiendtlig.
Alt dette som alle og ingen driver med. En slags fiks ide vi har fått for oss.
Alt dette er herved gjennomskuet som bortkastet bruk av fokus, energi og oppmerksomhet.

Sånn er det når noe er gjennomskuet. Alle troll sprekker i kunnskapens lys. Det gjør også styggen på ryggen.

Det er primærbehov først. Søvn. Trygghet. Varme. Næring. Væske. Hvile og Gode relasjoner.
Hvert eneste døgn
Vi trenger mat, vann og noen gode venner.
Vi kan ikke spise olje.
Alt vi trenger er her på jorden, uavhengig av oljepris eller ikke.

Ikke vær redd. Du trenger bare mat, varme, noen venner og litt latter.
Alt annet spill og fryktproduserende informasjon er gjennomskuet som sprøyt.

Nå ser vi rett igjennom tåka.
Vi ønsker «Pressmestring» som fagfelt, filosofi og ide i det Norske samfunn velkommen.
Vi vil spare enorme utgifter til helse.
Folk vil spare seg for mye lidelse når de nå vet at de er født verdifulle.
Folk vil bli gladere.

Livskvalitet i hverdagen foreslås som visjon. Eller Glede. Gå for glede er vår nye visjon.

Angstnivået vil gå mot null
Frykt vil fortsatt være relevant for å overleve.
Men angst vil forsvinne.

Lommeboken størrelse har ingenting med din reelle verdi som menneske å gjøre.
Din livssituasjon er ikke deg.
Det materielle har ingen ting med ditt menneskeverd å gjøre.
Du er et menneske med drømmer, gleder og sorger.
Et vesen som har noe inne i deg som ikke er så lett å forklare på et regneark.

Ikke sant

Boken «Pressmestring» er påbegynt av undertegnede. Nettadresser er kjøpt opp.

Ikke vær så "smart" at du tror dette er et kampskrift mot gode prestasjoner og utvikling.
Det er det ikke. Det er dette som er gode prestasjoner og utvikling

Det er et kampskrift for glede, prestasjon og helse.

Det er et kampskrift for noe jeg tror vi lengter etter.

Å være bra.

Det er et kampskrift for Pressmestring

Snøballen er begynt å rulle

Den smelter ikke til sommeren


xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Herved markedsføres også min bok Løven Leo, en bok om menn makt og lederskap
En bok til inspirasjon for måter å være i verden på.
En bok om samtidsånden i Norge
En julegave for menn eller kvinner som vil lese om en manns perspektiv
Bestill nå. Postlegging før 16 desember så den er fremme før jul

Hvis du vil kjøpe boken så kan du være trygg på at betalingssystemet virker bra og er trygt å bruke

Husk at dette kun er en mulighet. Du vil kunne leve et utmerket  godt liv uten å lese denne boken.

Helt klart. Så det er sagt. Fikk plutselig følelsen av å være pushy selger her.

Men vil du så kan du lese mer om løven ved å følge linken nedenfor å se det hele an.

Mer om Løven Leo - Trykk her