søndag 30. november 2014

God morgen Norge


God morgen alle som har sovet godt.
God morgen alle som har sovet dårlig.
Som har sovet ute i et kaldt land
Som har sovet inne i et varmt land
Som gleder seg til dagen.
Som gruer seg.
Som skal våkne opp bare for å være redd.

Redd for å miste jobben.
Redd for å dø.

Eller bare redd. Redd uten grunn. Redd.

God morgen du
som bare har vondt.
som er syk.
som savner noen.
som gråter fordi det er noen som pleide å ligge ved siden av deg i sengen som ikke er der mer.

God morgen du som er glad for at du har noen der.
God morgen du som er glad for at du ikke har noen der.

God morgen du som skal kjøpe deg ny bil.
Du som flytter inn i ny leilighet i dag.
Du som skal bli fridd til i dag.
Du som skal bli dumpa.

God morgen du som skal bli dumpa i dag.

God morgen du som er lei deg.
God morgen du som blir lei deg

God morgen du som blir gladere igjen

God morgen du som er glad


God morgen Norge

torsdag 27. november 2014

Om å skape fra alt

Dette blogginnlegget er ren markedsføring av boken Løven Leo som jeg skrev for noen år siden. Jeg har et restopplag og tenkte tiden var inne for å selge det ut.

Bokens handling pågår i løveverden på Serengetis sletter i Tanzania. Boken er en moderne fabel som er ment som en ca. 1oo siders samtidsroman med et kritisk og etter hvert styrkende og løsningsorientert blikk på fenomener i den norske samtidsånd.

Løven Leo, en bok om menn, makt og lederskap skulle være interessant for menn og kvinner som synes det er spennende å se fra en manns perspektiv.

Siden hovedpersonen er ungløven Leo (ungdom) er boken også spennende å lese for ungdom. Grunnet språkvalg (løvespråk) og det faktum at det til tider går hardt for seg i løveverden så bør antakelig aldersgrense være 16 år? Jeg vet at flere har latt barna sine på 12-13 år lese boken og har satt pris på det. Min datter skal imidlertid få vente til hun er 16 år.

Jeg prøver å leve etter prinsippet om  det å «skape fra alt». «Create from everything». For eksempel kan det handle om å bruke det vonde man opplever til å vokse på selv eller det kan handle om å bruke egne vonde opplevelser for å inspirere andre i deres kamp med å reise seg eller utvikle seg.

Løven Leo er en bok som er skrevet etter ideen om å «skape fra alt».

Jeg må si at jeg etter mye erfaring med det smertefulle har kjent på meningsløshet og avmakt.

"Livet er som å gå baklengs opp en bakke med en kniv i ryggen"

Uavhengig om man stikker den kniven i ryggen på deg selv eller det er andre som gjør det.

Tanken har streifet meg:

"Er det noen vits i det hele tatt å prøve på noe som helst" 

Imidlertid så er det slik at det som er smertefullt er reelt og noe som er positivt å komme seg "vekk" i fra. 

Jeg er glad for at jeg har reist meg til tross for mange slag i trynet i en periode der.





Dessuten er ikke jeg løve. Jeg er steinbukk ;)

Jeg har fått høre mange spennende forslag om hvem Mike og andre i boken egentlig er. 

Hvis du leser boken så vil jeg gjerne høre dine refleksjoner.

Løven Leo skulle være sprek julelektyre med gode innspill til det nye året.

Se vedlagte videoblogg på 50 sekunder med undertegnede forfatter. Hvis du vil kjøpe boken kan du følge linken på slutten av videoen, eller gå direkte dit

Mer om Løven Leo. Evt. Kjøp: Trykk her. 

Boken koster 198 kroner pluss ca. 50 kroner i håndtering og frakt med posten.

Uansett - God jul :)

Beste hilsener
Egil-Arne Skaun Knutsen, psykolog


søndag 23. november 2014

Prøv dette?




Noen opplever at de ikke får respekt. De opplever at de ikke får respekt på jobben, av kjæresten sin av barna sine eller av venner, foreldre og familie generelt.

«Jeg får ikke respekt», sier folk.
Jeg skulle ønske jeg klarte å sette meg i respekt.

Min opplevelse av enkelte drivere i kulturen i Norge handler om at vi burde bli bedre.
Jeg erfarer at mennesker bruker personlig utvikling og stressmestrings arbeid for å klare å tåle en del ting kroppen sier tydelig ifra om at den ikke tåler.

De som leser denne bloggen har flere enn en gang sett at jeg forklarer hvorfor jeg er motstander av personlig utvikling og stressmestring for å måtte skulle bli bedre og for å tåle ting som kroppen så absolutt melder ifra om at den ikke vil ha. (Stress symptomer kan være anspenthet, angst, depresjon, søvnløshet, irritabilitet, hjertebank, stressmage, vondt i brystet)

Noen ytterst få tror at dette handler om at jeg er motstander av å prestere. Det er ikke så mange lenger som klarer å lese det ut av tekstene mine.

Jeg er selvsagt for prestasjoner. Jeg mener bare at prestasjoner ikke handler om å løpe fortere enn det som kommer til å ødelegge for en på sikt. Jeg mener også at prestasjoner handler om å sammenligne seg selv med seg selv i nuet. Ikke i forhold til andre eller i forhold til hvordan man var før. Dette er viktig. Det er fordi den kreftsyke eller den med ME (utslitt) også skal få lov til å oppleve de gode følelsene som aktiveres når man presterer.

Jeg er opptatt av kvalitet og prestasjoner som tar utgangspunkt i menneskers originalitet og trivsel.
Jeg er opptatt av arbeidsmiljø uten frykt med mer åpen innovasjon og arbeidsglede, arbeidsglede og arbeidsglede som drivere.

Jeg er opptatt av arbeidsmiljø som ikke skrur for hardt med tanke på konsekvensledelse og nedbemanningsspøkelser.

Det samme gjelder for politikk.

Jeg tror på at folk er bra som de er og at den innsikten er det som vil sette folk fri.

Frie folk presterer mye bedre enn du klarer å fantasere om. Det er min påstand og det er min erfaring.

Dette budskap handler også om lederskap og kvalitet.

Angående respekt. Noen mennesker kjemper. De går på en måte rundt i kampmodus for å få respekt.
De skulle ønske at energien de utstråler forandret seg slik at de sluttet å tiltrekke seg mennesker som ikke hadde respekt.

Uavhengig av hvordan man ser det så er jeg enig i at det å bryte et mønster kan føre til nye erfaringer i møter med mennesker.

Angående respekt. Tipset her i fra motsatt budskap land er:

Spør.

Slipp ned alle guarder. Slapp helt av og spør. 

Prøv å ta utgangspunkt i at du er bra som du er.
Se for deg at det ikke er sikkert at det er nå det gjelder.
Du er bra som du er. Du er bra som du er. Du er bra.

Så spør du:


«Kan jeg få respekt».

lørdag 22. november 2014

Din helt egen stemme





Åsmund Vonheim Seip

Du vet ikke at jeg skriver dette lille innlegget om deg Åsmund. Mine intensjoner er kun gode og jeg håper du blir glad.

Du blir sikkert litt redd også.
Men aller mest så blir du glad.
Håper jeg.

Åsmund du er en helt unik kunstner. Du er så bra i det du gjør og du gjør det på engelsk.

Du kommer til å bli en verdenskjent artist.

På intervjuet om tre år så forteller du historien: Kampen Bistro. Månefisken. Nasjonalteateret og så var det Broadway neste.

Med musikk, med musikk og dans og lys og film og..?, eller med bare deg alene.

Bare deg.

Jeg hørte på deg her om dagen og jeg er revnende imponert.
Diktlesing som forklaring på hva du gjør blir i minste laget.

Dette er noe helt nytt og årsaken til at det er helt nytt er antakelig at det er du.
Det er bare godt det du leser og det er du.
Jeg er imponert over at du tør å spille det ut så sterkt at jeg tror det blir så sterkt og morsomt fordi det er din helt egen stemme som blir brukt.

Din helt egen stemme.

Din helt originale identitet i utfoldelse.

Det er fantastisk å se at du tør å vise det fram det rareste av det rare.
Det sårbareste av det sårbare.
Det sterkeste av det sterke
Det fineste av det fineste.

Deg selv.

God til å skrive er du også.

J

Lykke til mann.

xxx xxx xxx

Etterord:

Hvordan høres din stemme ut?
Din helt egen stemme.

Ikke den flinke stemmen. Ikke den stemmen som presterer noe i forhold til en eller annen opplest og vedtatt standard.

Ikke flinkis stemmen.

Jeg snakker heller ikke om å være artist nå. Vi trenger ikke være på scenen for å ha det bra.
Jeg snakker om å leve.

Hvordan høres din helt egen stemme ut?


Din helt egen stemme.

fredag 21. november 2014

Nyanser av kjærlighet



Lykken er antakelig å være rammeskeiv.
Lykken er i alle fall å få innsikt i sine egne skeive rammer.
Det kan være livskvalitet i praksis.

Jeg for min del lærer stadig mer om min egen rammeskeivhet.
Altså områder hvor jeg har tendens til å se verden på en måte som ikke er hensiktsmessig for meg selv og min egen livsglede.

Det er givende å bli kjent med sine egne tendenser til skeiv ramme.
Gjennom nye innsikter kan man forholde seg til omverdenen og seg selv med denne objektiviserte viten.

Objektivisert viten handler ikke om at man har funnet sannheter om seg selv som man skal tilpasse eller forandre til det normale.

Det som er normalt finnes ikke. 

Det er min påstand.

Ingen er normale. Alle er originale.

Objektivisert kunnskap om seg selv handler om utvikling av økte muligheter for egen livskvalitet i møte med verden.

Min «nye» objektiviserte kunnskap om min egen skeive ramme handler om at jeg reagerer utrolig sterkt i forhold til mennesker som benytter seg av hersketeknikker eller tilsvarende i forhold til meg.
Den nye innsikten går på at hvis noen driver med en "millimeter ubevisst hersketeknikk" i forhold til noe helt uviktig så reagerer jeg på samme måten som om noen prøvde seg målrettet med noe alvorlig.

Jeg er på en måte ikke er utrustet med en dimmebryter. Du vet sånn bryter man kan skru på for å justere lyset litt sterkere eller svakere. Trinnløs dimmebryter kan gi akkurat den styrken av lys man ønsker. Passe koselig mørke eller sterkt lys. 

Jeg for min del har på en måte bare en slags av og på bryter.

Jeg er ikke motstander av min gode evne til å stoppe overtramp men jeg vil altså finjustere den noe til det beste for gleden.
.
Nå skal jeg jobbe med å utvikle dimmebryteren min.
Verden er ikke svart eller hvit.

Folk handler antakelig med alle mulige motiver i retning av at noe som skal blir riktig eller bra for dem selv ut i fra det de forstår og vet om sine egne og andres behov i dag.

Dimmebryteren som er introdusert i bloggen kan handle om at verden består av en milliard nyanser av kjærlighet.


Action is energized by all kinds of shades of love

Dette perspektiv gjør kanskje forskjellig atferd mindre vondt, lettere å forstå, akseptere eller stoppe hvis det er nødvendig ?

Stopp det hvis det er riktig.

torsdag 20. november 2014

Er jeg unormal?




Jeg har levd noen år nå og lært en del om meg selv.

Jeg merker for eksempel at hvis jeg er sulten så er det det jeg er. Sulten.
Hvis jeg er trett. Så er det det jeg er. Trett.
Hvis jeg er sint så er det det jeg er. Sint.
Hvis jeg er redd.
Så er det det jeg er. Redd.
Hvis jeg er glad. Da er jeg glad.

I dag er jeg sint. Jeg er sint som et helvete.
Jeg vet at andre ville vært sintere enn meg.
Jeg vet at andre ville vært mindre sint enn meg.
Jeg vet at det finnes andre som ville ha håndtert sitt sinne på en helt annen måte enn meg.
Men jeg er altså sint. Jeg er sint som faen
Og jeg er sint på min måte.

Er det unormalt?
Vel.
I så fall er jeg unormal.

Jeg er unormal i en verden hvor det er viktigere å være taktisk enn å være ærlig.
Jeg er unormal i en verden hvor flere som har mye mer enn de noen gang kommer til å trenge har det fordi de har lurt, tråkket på eller utnyttet andre med den største menneskeforakt og den beste nattesøvn.
Som med taktisk og rolig stemme får det hele til å høres edelt ut for seg selv og andre.
Jeg er unormal i en verden som kun er giret for mer, mer, mer mens sikkelet renner i munnviker og stadig flere: «another one bites the dust»
Jeg er unormal i en verden som er så opptatt av kortsiktig avkastning at de bryr seg lite om de som har vært med på å bygge gjennom mange år. Som nå er for gamle og som ikke har noen jobb å gå til de når de blir nedbemannet.

«Vi innfører meget store individuelle pengebonuser. Da får vi inn den type toppledere vi er ute etter»

Hvilke egenskaper er det vi egentlig framelsker hos de som skal lede?
«Evne til å få folk til å løpe fortere enn det som egentlig er mulig og samtidig få det til å høres helsefremmende ut?»

Doping er ikke uvanlig i toppidrett. Rus, stiv nakke og dårlig nattesøvn er heller ikke uvanlig i arbeidsliv.

Stressmestring. Pøh!

Hvilke lederegenskaper er det vi egentlig trenger i dag?

Jeg er unormal i en verden hvor det er jeg som psykolog som plukker opp utkjørte og livredde folk fra et til tider overraskende kaldt og etter min mening: For kynisk arbeidsliv.

Jeg som trodde de store respekterte ledere var de som folk likte. De som tok vare på sine mannskaper. De som på grunn av sine lederegenskaper og smarthet skapte arbeidsplasser som folk elsket å gå til. Som brukte sine spesielle ressurser (innovasjon, smarthet, varme, rettferdighet og mot) til å skape mange arbeidsplasser. 

"Som hadde evne til å skape og opprettholde mange morsomme arbeidsplasser."

Som mannskapene ville gå gjennom ilden for fordi de visste at de var med på noe som varte.

Ledere eller eiere som folk synes det var gøy at hadde den fineste Mercedesen i verden.

Visst skal vi ha utvikling og smarte (gode) prestasjoner.
Det må pågå hele tiden. Hver dag. Det er ikke moro å jobbe et sted som går dårlig.
Hvor lønna kommer for sent fordi likviditeten er dårlig. Hvor permitteringene lurer bak ett hvert hjørne. Jeg mener bare at det må kunne gjøres på en annen måte.
Jeg tror på andre drivere enn fryktelementene i konsekvensledelse og kynismen som er nødvendig ved nedbemanning. Er det umulig. Er jeg totalt uinformert om konkurransesituasjonen?

Er lederlønninger på 15 millioner i året deler av problemet?
Er urimelig avkastningskåthet deler av problemet?
Er kostnadene ved stress og stressmestring deler av problemet?
Er NAV og helsekostnadene deler av problemet?
Er medarbeidernes og min manglende forståelse for situasjonen deler av problemet?
Er finans og giring for børs deler av problemet?

Jeg tror på samhold, tradisjon og bærekraft.
Jeg tror på arbeidsglede som driver for den nødvendige forbedringskultur.
Jeg tror på rettferdighet og rimelige mål.

Jeg tror på frihet, likhet og brorskap.

Jeg tror ikke på utviklingen jeg møter på mitt psykologkontor.
Jeg er selvfølgelig feilinformert.
Men det virker på meg som som det blir kaldere og mørkere der ute i det helsefremmende arbeidsliv.

Er jeg unormal?

mandag 17. november 2014

Ønskeliste til jul




Ønskeliste til jul

Jeg vil sove om natten.
Jeg vil spise meg mett.
Jeg vil være tørr og varm
Jeg vil sove i en seng under et vanntett tak.
Jeg vil ha noen gode venner.
Jeg vil prøve å ta vare på helsen min, og jeg vil prøve å trives med den helsen jeg har.

Jeg vil prøve å like meg selv.

Jeg vil ha tid til å spise frokost om morgenen før jeg drar på jobb.
Til et virke som skaper og inspirerer og er bra for flere.

Jeg vil ha tid til å høre på radioen når jeg reiser dit.
Jeg vil ha tid i bilen til å drikke den kaffekoppen jeg lagde hjemme før jeg dro.

Jeg vil slippe å måtte ta en haug med livsviktige telefoner mens jeg sitter der i køen.
Jeg vil slippe å sitte i kø.
Jeg vil slippe å grue meg til den årlige evalueringen. Dette må du bli bedre på …

Jeg vil slippe å være fortapt i andres gunst og bedømmelse.
Jeg vil ha litt glede og litt ro.
Jeg vil føle meg bra.

Jeg vil være snill og jeg vil være fri til å leve mitt liv.

Jeg vil at du skal ha det godt.

Du fortjener antakelig å ha det bra?

235 526 i Norge er rammet av gjeldskirse. 350 000 defineres som fattige i Norge (verdens rikeste land). 46 millioner defineres som fattige i USA. Hvis fattigdom i Norge prosentmessig skulle sammenlignes med fattigdom i USA så ville tallet på fattige i Norge vært over 800 000.

Tenk på det neste gang du synes "The american way is the way."

Forter vi oss så kan vi levere på 800 000 fattige innen 2016. Kom igjen.

Konsekvensledelse. Målstyring. New public management. Flytt ansvaret over på medborgernes skuldre alene og følg dem opp tett på. De som faller. Ja de må ta konsekvensen av at de ikke leverer.

Min datter er 14 år og snakker om måloppnåelse på skolen..

Gjør vi virkelig dette på den smarteste måten?

Aristoteles var det han som snakket om den Gylne middelvei? Eller var det Platon?
Jeg husker ikke.

Som psykolog ser jeg at stadig flere vanlige folk enn jeg kunne ane sliter med psyken og bekymringer som handler om gjeld, jobb og økonomi.

Stress. Det er det, det handler om. Stress.
Hva er egentlig stressmestring da?

Som psykolog ser jeg at det jeg vil kalle nødvendig forbruk i et samfunn med høye kostnader for å dekke primærbehov som mat, bolig og varme gjør det nesten umulig å få endene til å møtes med vanlig lønn.

Det er ofte derfor folk tar forbukslån. For å dekke primærbehov.

Oftere enn du aner.

Stadig oftere ser jeg folk som lever trangere enn jeg hadde klart å fantasere om.
I verdens rikeste land. Noen er sinte. Utviklingen bekymrer meg.

Dette er systemet vi har laget oss.
Folk spiller ikke lotto fordi det er gøy eller spennende.
De drømmer om masse penger sånn at de skal slippe å være redd.

Sånn at de skal bli fri.

Samfunnet er fylt av angst.
Så leit.
Sånne store tall handler ikke bare om at folk er noen jævla idioter.

Det handler også om at fordelingen er urettferdig. Det handler om at systemet ikke er optimalt.

Vi kan slutte å leve og ånde for det "meningsfulle forbruk".
Vi kan snu i retning av at vi lager noe selv.
Noen små steg mot måtehold og selvberging.
Det vil hjelpe.

At de som har mye deler nok. Det vil også hjelpe.

Alle marginer er skviset. Alle har dårlig tid.
Vi lever i det moderne og utviklede samfunn.

Noen ganger så savner jeg farten som var mulig da vi hadde fasttelefon.

Jeg vil lære folk:

Du er god. Du er bra. Du er nok.
Du er god. Du er bra. Du har nok.
Du er god. Du er bra. Det er nok.

Jeg ser dette behov for en økende flokk.

søndag 16. november 2014

Wiggo på skulderen




God morgen kjære landsmenn, innvandrere, nevrotikere og militærnektere.

Jeg ville slå et slag for lettbeintheten. I dag vil jeg skrive litt om lettbeint folkehelse.

Lettbeint hverdags psykologi.

Du vet. Eller, jeg får snakke for meg selv.
Jeg blir så glad når ting er litt lettbeint.

Når kameraten sier at han ikke kan allikevel fordi han/hun heller ville noe annet
Når kjæresten er borte når man våkner fordi han/hun ville gå seg en tur for seg selv. Når han/hun kommer hjem dagen etter for å si at dette ikke går. Sånn er det jo. Går det ikke så går det ikke.

Vil du være sammen men en som egentlig ikke vil være sammen med deg?

Når gamle syke far ringer og sier at nå må du komme på besøk. Jeg har ikke sett deg på tre dager.

Når du svarer: «Jeg kommer til uka, jeg er opptatt i dag»

Når man endelig lærer å kjenne «Wiggo på skulderen» istedenfor styggen på ryggen.

Wiggo han er bra vet du. Han vet at du er bra. Han skryter av alt du driver på med. Når du sklir på et bananskall og ramler på huet inn på jobbintervjuet. Når du stivner og driter deg ut når du skal holde foredrag, Når du viser rompa di på en fest før du raser videre til neste proaktive mulighet for å vise rumpa di.

Når du spiser frossen brunost hele natta.

Når du skjelver i stemmen da du ringer for å si det som er viktig for deg.
Når du utsetter det vanskelige.

Wiggo er alltid der. Ha ha ha, sier Wiggo.

Elegant levert. Du har den strøkne rumpa. Det er klart du må vise den fram. Nervøs i stemmen sier du. Ja ja. Du snakker med vibrato. Folk øver et helt liv for å få til vibrato.

Du fikk det gjort.
Du fikk det ikke gjort. Kult. Du gadd ikke gjøre det i dag. Du gjør det en annen gang. 

Du får ikke til å være glad. Elegant levert. Du får det til en annen gang. Kul egget nå. Det er tingen.

Du er bare helt dronning altså. Det må være godt å være konge.

Når vi ler.
Når vi ler av hele greia.

Wiggo på skulderen.
Prøv å bli kjent med han.
Han liker deg uansett hva du skulle finne på å gjøre av dusteri.

Han vet at du egentlig vet hvordan du vil ha det. Han vet at det kommer til å bli sånn etter hvert.

På veien dit. Wiggo sier: Elegant levert. Wiggo says: Smooth.

Prøv å bli kjent med Wiggo. Han er en lettbeint kar.

Han leverer "elegant levert" fordi han vet hvordan det er å være seg selv på godt og vanskelig.

Han har skjønt noe viktig spør du meg. 

Lettbeint
Fikk ikke med deg alt som vanlig.

Elegant levert EA

Elegant levert

lørdag 15. november 2014

Livet skal leves

Jeg så en gang en fartsblind motorsyklist som svingte av autostradaen i Tyskland og inn på en bensinstasjon. Han hoppet av motorsykkelen da den fortsatt hadde en fart på antakelig ca. 30 km i timen. Han var dansk og bannet høyt husker jeg. Det gjorde ganske vondt tror jeg. Motorsykkelen fikk seg noen skikkelige bulker. Grunnen til at jeg antar at farten var 30 km//t er fordi jeg en gang falt av en moped i femti kilometer i timen. Jeg skled lenger bortover asfalten enn han.



Se på bildet ovenfor. Hvem av strekene på høyre side er gjengitt på venstre side?

På 50. 60 og 70 tallet viste man gjennom forskjellige studier (konformitetsstudier) det som kan kalles for masseblindhet, gruppetenking og menneskenes tendens til å bukke under for sosialt press og gruppens mening selv om det i starten var tydelig for dem at gruppen tok feil. For eksempel studiene til Solomon Asch med de tre strekene. Alle så at det var strek C som var gjengitt på arket. Ikke strek B slik de syv første (som var med på leken) forklarte. I mange av tilfellene svarte den åttende personen rundt bordet (som ikke var med på leken) at det var strek B som er gjengitt selv om de egentlig så at det var strek C. De oppgav i etterkant forskjellige årsaker for hvorfor de oppgav feil strek. «Jeg ville ikke lage noe styr». «Siden alle andre sa at det var strek B så måtte det vel være meg da som så feil»



Eller lydighets forskingen (bildet over fra google) som viser at vi mennesker blant annet følger ordre om å påføre andre smerte i mye større grad enn vi liker å vite om. I Milgrams «læringssituasjon» ga over 61-66 prosent smertefulle støt opp mot livsfare, selv om personen(skuespiller) som fikk støt skrek og ynket seg.

«Dette er forskningsoppsettet», sa autoriteten. «Svarer eleven feil så skal han ha sterkere støt.» Over 61-66 prosent ga «450 Volt» elektrisk støt på en "vanlig mandag" på grunn av beskjed fra en mann i hvit frakk. Kun 39% av forsøkspersonene nektet å følge ordre.




Det sterkeste synes jeg er Psykolog professor Zimbardo sitt forsøk på Standford University i 71 (bildet over fra google). Han skulle forske på hvordan roller påvirker atferd. Studenter ble delt inn i fangevoktere og innsatte i kjelleren på universitetet. Jeg understreker at vi snakker om helt vanlige studenter. Sånn som jeg var da jeg gikk på universitetet på nitti tallet. Spiste yoghurt til lunsj og tok en telefon til kjæresten min fra en telefonkiosk midt på dagen. Studentene ble uniformert som fangevoktere og innsatte og forsøket ble iverksatt. Studentene ble etter kort tid (noen få dager) som «fangevoktere og innsatte» forferdelige mot hverandre. Professoren satt med sin notat blokk og skrev ned sine observasjoner om planlegging av opprør og pågående fysisk og psykisk plaging. "Etter 6 dager kom det flere høyt utdannede mennesker som skulle se hvordan det gikk med forskingsprosjektet. De diskuterte muligens flittig rollenes påvirkning av atferd". Det var litt sånn i retning av som følger: Zimbardo: "Vent litt jeg må bare notere". «Der var det en innsatt (medstudent) som ble plaget så han fikk et gråtende sammenbrudd og falt sammen på gulvet. Det skjedde dag 6. klokken 1400. Fangen hadde en papirpose over hodet» «Sånn, nå har jeg notert det, da kan vi fortsette diskusjonen av sosial rolle, påvirkning av atferd og utvikling av sadisme»

Her er notater (wikipedia) fra en og samme student som var fangevokter. Han forandret seg noe mens dagene gikk.
Dag 1: «Ettersom jeg er passifist og et ikke-voldelig menneske, kan jeg ikke forestille meg en gang at jeg kan mishandle andre levende skapninger.»
Dag 3: «Dette var min første sjanse til å trene på den typen manipulerende makt som jeg virkelig liker.»
Dag 5: «Jeg trakasserte Sarge, som hardnakket fortsetter å overreagere på mine kommandoer. Jeg har utpekt ham til å bli spesielt sjikanert både fordi han ber om det og fordi jeg rett og slett ikke liker ham.»
Alle var blinde.
Studentene var helt blindet og ble med på det hele, Zimbardo noterte det «interessante» som utspilte seg og de besøkende fulgte interessert med. Alle var blinde unntatt en.

Doktorgradsstudenten som senere ble gift med Zimbardo. «Kan du bli med meg ut på gangen», sa hun til Zimbardo. Det hun så sa var kanskje i retning av:

«Hva i helvete er det du driver med. Du kan ikke la denne fysiske og psykiske avstraffelsen pågå blant dine studenter. Dette er komplett uetisk. Hun insisterte. Våkn opp din idiot. Våkn opp sa jeg:»

Forskingsprosjektet ble avsluttet der og da, dag 6.

Prosjektet er blitt kalt "Zimbardos helvete" og har fulgt han på godt og utfordrende resten av livet. Zimbardo er i dag ca. 81 år og en levende legende innen psykologi generelt og innen forskning på ondskap og på hvorfor noen stadig er helter og «aldri tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv.» Læringen og etiske innsikter ved slik type forskning i "psykologiens ungdom" har antakelig påvirket hvilken type eksperimenter som er iverksatt i senere tid.

Det er viktig å vite hvilken tendens vi mennesker kan ha til å bli blindet. Det er imidlertid også meget spennende å tenke på hva som ligger til grunn for at mange og i enkelte målinger nesten 39 % ikke blir blindet. Det er utrolig spennende å forstå hva som gjør at hun doktorgradsstudenten på Stanford University ikke bare unngår å bli blindet men også tør å stå fram mot autoriteten og mot det alle tilsynelatende ikke ser.

Det er et spennende perspektiv synes jeg.

Hva om det er du som har rett der du er. Hva om det er du som burde si i fra. Hva om det er du som er den eneste som ikke er blind. Hva om det er du som er den smarteste av alle.

Mine fanesaker er stress, mestring av press og redefinering av prestasjonsbegrepet.
Jeg tror jeg er en av de som ikke er blindet i den sammenhengen. Det er derfor jeg sier i fra.

"Det sier mye om et samfunn det, hvor det anses som høyst nødvendig og smart å ha mye fokus på stressmestring."



Vi må finne en annen måte å gjøre dette på. En måte som ikke handler om å øke fart.

Kapitalister, bedriftseiere, ledere, medarbeidere, medborgere og politikere:

«Min påstand er at for mange av oss er fartsblinde og at legekontorene og budsjettpostene i statsbudsjett og næringsliv og ideene innenfor politikk, eierskap, lederskap og medarbeiderskap er fulle av uhelse, dårlige prestasjoner, dårlig kvalitet og store kostnader i forbindelse med fartsblindhet og fartsskader.»

Det er vi som lager det slik.
Du og jeg og alle og ingen.
Husk det.
Det hele er for dumt.

Livet skal leves.

Ikke stresses.

fredag 14. november 2014

Perse NÅ!

Det er en glede å si at jeg ikke kom helt opp i dag heller. Ikke fordi at det er en spesiell glede å ikke komme helt opp. Men fordi det er en glede at jeg kjente såpass godt etter at jeg husket på at det var riktig å stoppe akkurat der jeg stoppet.

Så snudde jeg og gikk ned igjen.

Det er en lang bakke rett utenfor her jeg bor. Jeg liker å varme opp litt for så å løpe opp den bakken. Den er et par, tre km lang og den har en stigning på ca. 200 høydemeter.

I mars i år fikk jeg den herlige opplevelse av å løpe opp deler av den bakken på skare. Jeg gleder meg til mars igjen neste år. Kanskje det er skare da også. Det føles fritt å bare løpe akkurat hvor man vil rundt i skogen oppå en meter snø.

Jeg liker å løpe oppover den bakken og jeg liker å løpe opp mot melkesyregrensen.
Jeg liker å kjenne at det surner litt i muskulaturen for så å roe ned tempoet sånn at oksygen opptaket jeg faktisk har holder. Sånn at melkesyreproduksjonen avtar igjen. Jeg løper ikke så fort.

Gleden med fysisk trening eller aktivitet/ bevegelse er ikke kun for de som løper birken.

Det er en interessant personlig rekord å sette.
Den som er satt ut i fra deg selv i nuet.
Ikke ut i fra standarder i kulturen eller normpress, ikke ut i fra styggen på ryggen som sier sine samme trøtte negative greier. Ikke ut i fra hvor fort man løp før. Ikke ut i fra andre.
Bare ut i fra seg selv der og da.

Hvis du vil kan du gjerne få prøve ut konseptet.

Sette personlige rekorder i nuet trenger så absolutt ikke å handle om løping.
Men det kan gjerne handle om løping. Det kan handle om å kjøre på eller det kan handle om å snu. Men det trenger ikke å handle om løping. Det kan handle om gåing.

Det er kun du som vet hva det kommer til å handle om. Handler det om å presse på eller handler det om å roe ned.

Det kan handle om å si sin mening eller å sette sine grenser.
Det kan handle om å ta fatt i den drømmen man har.
Det kan handle om å ikke gjøre det.

Perse NÅ !
Jeg tror det er et annerledes og mer bærekraftig konsept en mange andre prestasjons-begreper.
Det er derfor jeg har begynt mitt arbeid med å redefinere prestasjonsbegrepet til noe som er gøyalt for deg.


Ikke for andre.

Som er definert av deg.

Ikke av andre.

Dessuten har jeg begynt med jogging uten klokke.
Det oppleves helt genialt.

Kjør på.

Perse NÅ!

torsdag 13. november 2014

Elitesingle


Mange av oss har sikkert lest eller sett filmen om menn som hater kvinner. Den svenske forfatteren Stieg Larsson skrev en kriminalroman med denne tittel.

Jeg er lei meg for all kvinne undertrykkelse som pågår og har pågått. Sånn skal det ikke være. Til de som driver med slikt.

«Din frihet går aldri lenger enn der et annet menneske sin frihet begynner»

Uavhengig av kjønn.

Jeg er glad for feministene som lærer en hel verden om hvordan man skal oppføre seg ved å informere og engasjere seg i perspektiver i samtiden man kanskje ikke ser helt med det første.

Jeg skriver denne bloggen for å sette fingeren på et helt motsatt fenomen jeg hører om nå og da.
Et fenomen jeg har hørt om oftere den siste tiden.

Jeg hører det fra unge menn (19-25) og jeg hører det fra menn som er på min alder og jeg hører det fra menn som er eldre enn meg.

«Jeg får ikke lov å være mann»
«Det er akkurat som om jeg er noe som er eid. På samme måte som kjøkkeninnredning og kunsten på veggene»
«Nei, jeg orker ikke være sammen med noen dame, det handler bare om hva og hvordan jeg burde forandre meg»
«Vi menn skal levere sæd for å lage barn og ereksjon til kvinners forlystelse. Foruten om det så er det helt tydelig at kvinner mener at de lever et mye mer høyverdig liv enn oss menn. Vi er helt uinteressante i sammenhengen.»
«Det er ingen respekt å se noe sted»
"Hun sier at det er jeg som er redd. Slik jeg ser det er det helt motsatt. Det er hun som er redd for at jeg ikke er slik hennes og hennes venninders ideer om hva en mann bør være. Det hele er sykt"

«Det er akkurat som om jeg må stå til rette for kvinners undertrykkelse gjennom tusenvis av år»

Menn forteller meg i jobbsammenheng eller i andre sammenhenger at de opplever seg behandlet meget dårlig av kvinnene i sitt liv.

Noen ganger er det så innlysende fordi det er flere kvinner enn jeg visste om som slår sine menn.
En slik type vold er på en måte enkel å se og enkel å konkludere med at er feil.

Imidlertid så er det en annen og mer udefinerbar type vold menn forteller meg om.
Jeg har ingen statistikk eller oversikt over dette fenomenet. Jeg vet heller ikke om det er et fenomen.
Jeg vet bare at jeg hører menn snakker om dette eller forteller meg om det i stadig mer uventede fora.

Til alle som behandler andre dårlig.
Til alle som mener de har rett til å eie eller bestemme over andre.
Til alle som mener at de er mer høyverdig enn andre.

Til menn som hater kvinner eller kvinner som hater menn.

«Hvis du har behov for å ha det bra så kan du anta at andre har behov for å ha det bra.»

Hva er årsaken til at Norge er på europa toppen når det gjelder single husstander?

Det er noe på gang
Jeg tror jeg vil kalle det utviklingen av

Elitesingle ?

Mannen med sjelen



Det var en gang en mann som hadde en sjel. Det hadde seg slik at mannen bodde et ganske så kaldt sted og han merket ofte at han frøs.

Han hutret og skalv litt mens dagene gikk.

En dag møtte han en kvinne som han så gjerne ville skulle like seg.
«Hei», sa han. «Så vakker du er. Vil du være med meg.».
«Jeg vil ha fine klær og stort hus», sa hun. «Og jeg vil ha en mann som har kortere hår og andre meninger enn deg»

Dagen etter klippet han håret og dro til henne med bilde av det fine nye huset han hadde kjøpt.

«Fint hus og fine klær er viktig for meg», sa han.

Så giftet de seg og mannen merket at varmen bredte seg gjennom kroppen hans. Han var varm og god den dagen de giftet seg.

Etter noen dager så begynte han å fryse igjen. Den hadde vært så god den varmen og nå frøs han mer enn noen gang.

Han følte seg sulten og svak. Ikke sulten på mat. Men sulten på noe han ikke visste hva var. Og han følte seg svakere.

En dag han var på jobben sa sjefen hans.
«Jeg aksepterer ikke dette. Du må jobbe hardere. Du må levere.»
Mannen visste at han ville miste både hus og kone og alt som var viktig for han hvis han ikke leverte. Han følte seg helt alene i verden, Han frøs.

«Jeg er enig i det du sier», sa han. Jeg skal skjerpe meg og jobbe hardere».

Og hardere det jobbet han. I helger og om netter. Hadde han ikke sovet lite før så sov han lite nå. Men han leverte og han fikk en bra julebonus.

Den brukte han til å kjøpe dyre gaver til sin kone.

Han fikk et hyggelig brev fra sjefen sin. «Tusen takk for innsatsen. Jeg setter stor pris på at du tok mine tilbakemeldinger på alvor. Du er blitt en av firmaets viktigste menn»
Mannen var blitt en av firmaets viktigste menn. Firmaets mann. Han kjente at han fikk den samme varmen i kroppen som den dagen han giftet seg. 

Han frøs ikke den julaftenen.

Og sånn gikk det til.
At mannen hadde funnet sin måte å slippe å fryse på.
Men en dag var hele sjelen hans tom


Så døde han.

tirsdag 11. november 2014

Error 22




Petter Stordalen er en rivende engasjert kar. Han forteller en historie da han selger epler på et marked som liten. «Pappa eplene våre er ikke så fine som de andre sine», sa han til sin far hvorpå faren svarte kontant: «Du har de eplene du har. Selg dem».

Noen opplever at de har dårlig selvtillit. Altså at inne i dem så er det lite av tanker, ideer og følelser som gir dem tro på at med litt innsats så klarer de å få til det ene og det andre.
Opplevelsen av selvtillit er dalende hvis man har for mye press eller belastning i livet sitt. I så måte er dalende opplevelse av selvtillit et stress symptom.
Ved depresjon eller akutt hard medfart avtar ofte opplevelsen av selvtilliten mye.

Noen opplever at de har dårlig selvfølelse. Altså at inne i dem er det et hardt og ofte urettferdig internt strafferegime i forhold til alt denne personen gjør eller ikke gjør.
Selvfølelsen er ofte dalende hvis man har for mye press eller belastning i livet sitt. I så måte er dalende selvfølelse et stress symptom.
Ved depresjon eller akutt hard medfart avtar ofte selvfølelsen mye.

Dårlig selvfølelse. Dårlig selvtillit.
Tygg litt på ordene. Dårlig selvfølelse. Dårlig selvtillit.
Dårlig.

Hvem er det som har sagt at den er dårlig.

At noe er dårlig innebærer at det må sammenlignes med ideen om noe annet som er bra eller bedre.

Vel både du og jeg har den selvtilliten eller selvfølelsen vi har. Du trenger ikke selge den som i eplehistorien ovenfor. Men du trenger heller ikke forakte den. Du kan lære den dypeste visdom. 

Å leve med den.  

Lev med. Ikke mot.

Det betyr ikke å leve et liv hvor man slutter å handle for å påvirke sin livssituasjon.
Det handler akkurat om det motsatte. I utfoldelse av den selvfølelsen du har ligger det kraft til fred. I utfoldelse med den selvtilliten du har ligger det prestasjoner. Ikke nødvendigvis i så mye penger som Petter Stordalen forhåpentligvis har. Men i livsglede og redusert smerte.

Det å definere selvfølelsen eller selvtilliten som dårlig gjør ingen nytte.

Selvtilliten din og selvfølelsen er som den er. Det at den er dårlig eller på noen måte skulle være feil.

Det er det som er feilen.

Det er det som er Error 22

Ha det så godt som mulig.

torsdag 6. november 2014

Hei igjen

Foto: Jeanette Pettersen
Adarsel:
Dette er et melankolsk blogginnlegg
Hvis du ikke orker å lese melankoli i dag. Så fortjener du å lese noe som gir glede.

Da skal du ikke lese denne.
Da skal du ikke lese denne
Da skal du ikke lese denne

xxx xxx xxx

Jeg skriver dette brevet fordi jeg er lei meg i dag.
Jeg har ingen løsninger. Det er ikke sikkert jeg har rett. Jeg har heller ingen jeg vil kritisere. 

Folk gjør så godt de kan med det de ser der de er!

Jeg måtte bare skrive litt fordi jeg er lei meg. Kanskje jeg får det litt bedre.

Det nærmer seg vinteren og under 20 minusgrader.

Jeg har hørt at det er mennesker i Norge som ikke vil bo på gaten men som bor på gaten.
Noen har fortalt meg at i Norge finnes det mennesker som gjerne skulle hatt sine medisiner. Men som med store smerter ikke har penger og må gå uten i perioder.
Jeg forstår at kriminalitet, sosiale nød og forskjeller i Norge er økende.
Jeg leser at det er 350 000 fattige her. 

(Jeg kan ikke definisjonen på det å være fattig. Men det er antakelig en som har for lite penger i henhold til en standard og som hadde trengt mer for å dekke en del helt basale behov for å være en nogenlunde likestilt aktør i samfunnet. Det å være fattigslig er noe som ikke har med penger å gjøre)

Jeg tror ikke det er moro å mangle viktige ting som koster penger i det som til stadighet forklares å være verdens rikeste land.
Jeg tror ikke en som har for lite penger i Norge i dag føler seg rik selv om Norge eier halve London.

Jeg vet at noen føler at samfunnet mener at de bare burde stramme seg opp, få seg en 3-7 år på skole og få seg en jobb.

Jeg vet at noen har andre ressurser enn det samfunnet «trenger» i dag.
Jeg vet at noen er så sliten, lei seg og redde at de ikke føler at de får til noe.
Jeg vet at folk ruser seg fordi noen har lurt dem og stoffene skaper en ekstrem avhengighet. Jeg vet at noen ruser seg fordi det er for vondt å være sober.

Har du opplevd å ha det for vondt noen gang?
Vet du hva for vonde smerter er?
Jeg vet hva vonde smerter er. Men jeg vet ikke hva FOR vonde smerter er!

Jeg erfarer at folk er utrolig forskjellige. Noen har dårlig bo evne.
Altså at det er skikkelig skittent og fullt av søppel der de bor.
Løser kallenavnet dårlig bo evne noe?

Hadde jeg bare vært verdens beste kommunikatør. En som klarte å vise alle som synes at de ikke er pene nok, flinke nok, som skammer seg over seg selv eller som er redd.

Som klarte å gi ALLE kraft nok til å navigere sånn passe ok her i verden å være fornøyd med det.
Som kunne lindre smerten til de syke og redde.
Som gjorde det slik at ALLE likte seg selv som de er.
Som fikk alle til å forstå at man ikke skal lage smerte for andre.
Som gjorde at verden var et sted hvor man delte oftere enn på Facebook.

Et sted hvor nokpunktet til Per Fugelli var nok og driverne i «ismen» fungerte optimalt.

Som sikret at alle hadde primærbehovene dekket.
Som skapte mer glede, livskvalitet og nattesøvn under et varmt nok teppe enn vi noen gang har sett.

Det hadde vært noe det.

Jeg skrev dette brevet fordi jeg er lei meg i dag.

Sånn er det bare.
Hilsen

EA

onsdag 5. november 2014

Følg med i time a !





Det ekke bra nok det her.

Jeg veit du veit det.
Tyn livskjiten ut av kroppen din så gluggene dine tyter ut av huet pårei
Da er du på gang med noe.
Noe som smaker av presstasjoner, ikke sant.
Noe å skrive hjem om.

Du ekke hjemme ikke sant. Det skjønner alle. Du er ute å pressterer.

Det er da du skal skrive hjem.
Når du har noe å skrive hjem om ikke sant.

Følg med i timen a.

Det er noe som heter Camelback. Det fant dem opp for lenge sida.
Ja. Ja. Ja. Sånn til å ha på ryggen full av vann. Sånn med sugerør så du kan drekkereg utørst mens du går i skauen ikke sant.

Skjønnerru detta eller.

Ja så se å begynn å bruk dromedar baggen til noe fornuftig a.
Til hva da spørru…?

Lurer ru på hvor?
Følg med i timen a.

På jobben selvsagt.

I åpent landskap.

Sitter folkarine med Camelback på plassen sin ikke sant så kan dem stuke i seg vann hele tida.
Konntinuerlig påfyll av vann øker kappasiteten med minst 10 prossent.
Fatterrudetta eller.

Erre mer mumlerru?
Erre mer?
Du spør som du ser ut. Typen er ikke moddel for lego ikke sant. Han er modell for fluer. Surrer rundt på måfå og ser i alle retninger men hakke skjønt prinnsippa bak fluepappir engang.

Selvfølgelig erre mer. Folkarine trenger ikke lenger gå fra plassen sin for å hente seg et glass vann ikke sant. Der fikk du 15 minnutter om dan som vanligvis går med til piss. Monter på et katteter i tillegg. Da snakker vi effektivitet.
Kreativt sierru.

Følg med i timen a

Katteter fant dem opp for 7 år sida.

tirsdag 4. november 2014

Varsling



Varsling er beskrevet i arbeidsmiljøloven som noe man skal gjøre hvis lederskap eller annet i en organisasjonskultur drives ulovlig eller i strid med Helse, Miljø og Sikkerhet og det som kort kan forklares som: Det skal være helsefremmende å være på jobb.

Det bør antakelig være helsefremmende å være en medborger i Norge generelt sett.

Det er intet fagfelt som interesserer meg mer enn mestring av press og stress.
Det er intet fagfelt jeg kan mer om enn mestring av press og stress.
Stressmestring er min fanesak.

Derfor er det viktig for meg å si det i klart språk.
Sitat: "Jeg er totalt motstander av alt som har med stressmestring å gjøre."

Jeg mener at ideen om stressmestring er en av de største kostnadsdriverne og helseproblemene i vårt moderne samfunn.

Stress: Altså kroppslig mobilisering på bakgrunn av individuell opplevelse av press.
Eller hjertebank, angst, depresjon, tankekjør, bekymring, anspente muskler, søvnløshet, behov for rus for å få slappe av, irritabilitet, impotens, utslett, kvalme, magesår, kanskje enkelte typer kreft og ikke minst opplevelsen av at du stanger fordi køen for FAEN I HELVETTE ikke går fort nok fremover. Stress…

Stress er ikke noe som skal mestres. Stress er absolutt ikke noe som skal tåles.
Stress er noe som skal fjernes.

Pressmestring. Altså mestring av press uten aktivering av stress. Det er en smartere tilnærming. Det er en profesjonell tilnærming. Det er en vi er mennesker tilnærming (desverre ?) Hør etter folkens. Det er tross alt 2014.

Jeg har ikke tro på at veien til glede nødvendigvis må gå gjennom smerte eller mestring av smerte (stressmestring).
Jeg tror veien til glede går gjennom glede.

Jeg utfordrer meg selv når jeg gjør mine ting.
Jeg mestrer og tåler garantert litt stress nå og da.
En politimann eller en soldat må kunne gjøre ting selv om blodpumpa slår så det rister i bakken.

Men at stressmestring kjøres fram som et av bærebjelkene i god mentalhygiene, og prestasjon i arbeidsliv og skole.

Stress i vei idioter. I graven kan du hvile.

Det er en feil i kulturen.
Jeg er nødt til å si i fra.

Dette blogginnlegget er å anse som en varsling.

Jeg varsler fordi stressmestring er prestasjons og innovasjons ødeleggende.
Jeg varsler fordi stressmestring er folkehelseskadelig. Infarkt. Psykiske lidelser. Muskel skjelletplager. Mage tarm plager. Slitenhet. Rus. Hallo…
Jeg varsler fordi ideen om at man burde tåle stress er ekstremt kostnadsdrivende.

Menneskenes evne til å aktivere stress handler om en kroppslig mobilisering.

En mobilisering ikke for å mestre mobiliseringen (stresset) men for å fjerne presset som utløser mobiliseringen. (Fight or flight).




Kong Alkohol



Jeg er for det Norske Monarkiet. Jeg liker tradisjon og jeg er glad for at en slik rolle ikke utsettes for markedskrefter som jeg opplever er tilfelle i republikker. Med markedskrefter som driver trenger man egentlig ikke stå for noe. Man trenger kun å si det som skal til for å bli valgt.
Jeg stiller spørsmål ved bærekraft når det gjelder det å si det som skal til for å bli valgt.

Sånn sett er jeg imponert over vår kongefamilie. Mennesker med karakter og stor integritet som tør å vise fram det som beveger seg der inne. Som tør å være seg selv til tross for faktisk og opplevd sterkt normtrykk.

Jeg tror kongefamilien går i bresjen for den utvikling som er i tidens ånd.

Behandle seg selv med verdighet. Ikke skamme seg over det som er på innsiden.
Jeg tror at resultatet av denne utviklingen vil være bedre helse, livskvalitet, originale prestasjoner, bærekraft og færre på NAV.

Vi må bare finne en siste nøkkel først.

Det å være seg selv handler ikke om å slutte å ta hensyn eller å slutte å delta i et felleskap.
Det handler om en optimal balanse mellom individ og felleskap.
Dessuten handler det om at det er smart at felleskapet tar på alvor at folk lengter etter å vise fram det som er på innsiden.

Jeg er for monarkiet. Som tidligere offiser har jeg håndhilst på kong Harald samt at jeg har fått uniform, våpen, skopuss og barbering inspisert av Kong Olav. Ellers har jeg sett Kronprins Håkon og Kronprinsesse Mette Marit på trappen på Skaugum på flere 17 mai og jeg har vært på foredrag med Martha Lovise. Dessuten så jeg at Martha Lovise og Ari Behn satt i salen en gang jeg spilte og sang på et stort arrangement i Oslo. Min datter satt rett ved siden av: «Pappa har spilt for Martha Lovise og Ari", sa hun før. Nå er hun tenåring så «that 15 seconds of daddy is cool» er det slutt på.

Jeg er for det norske monarkiet.

Jeg er imidlertid ikke for et monarki eller andre styresmakter for den saks skyld som behandler sine borgere dårlig.

Jeg synes Kong Alkohol alt for ofte er en monark som behandler sine borgere på en dårlig måte. Som tidligere formann i «Dans, dans, dans opp på bordet foreningen» er jeg ikke motstander av at folk tar seg en fest. Jeg har imidlertid selv vært avholdsmann i mange år.

Vet du forresten hvor stressa folk blir hvis du sier nei takk til alkohol under en middag. Folk blir veldig stresset. Det er rart synes jeg.

I helgen var jeg på en stor festival. Folk hadde det kjempemorsomt. Dans og sang og sosialt og kjempegøy. Masse underholdning og vi lo. Det er skikkelig deilig å le godt høyt og lenge av gerninger og andre underholdere.

Når man er edru og tusenvis er beruset så snakker folk til deg med mer eller mindre ubehagelig og hardtslående ånde som kan gi deg blåveis. Dessuten. All forståelse av «intimsfære» opphører. Følgende sjekkereplikken ble overhørt på festivalen. Han så henne dypt inni øynene. Munn med stålånde var 13 micromillimeter fra nesen hennes:
«Du er så vakker. Vil du være med hjem og gjete rein», sa han

Jeg har hørt om det å drikke te eller se på frimerkesamlingen. Men et stående tilbud om aktiv reinsdyr drift har jeg aldri hørt som sjekke replikk.

Det er dette med måtehold jeg ville snakke om.

Det er noen der ute som har glemt sine rettigheter i forhold til monarken Kong Alkohol.
Du har nemlig rettigheter i forhold til Kong Alkohol.
Hvis han ikke oppfører seg respektfullt. Hvis han fører til at du gjør for mange ting du angrer på.
Hvis du er fyllesjuk i dagevis. Fylleangst som skremmer vettet av deg. Hvis du trenger alkohol hele tiden.

Vet du at alkohol påvirkning fører til overforbruk av gladstoffet dopamin i hjernen. Dagen etter er lageret tomt. Det tar tid å fylle opp et tomt dopaminlager. Det kan nok ha noe med fylleangst å gjøre. Noen tåler alkohol godt. Andre tåler det ikke. På samme måte som noen ikke tåler nøtter eller pollen.
Hvis du bruker det meste av ressursene dine på skatter og avgifter til Kong Alkohol og hans innkrevingssentral. Da er det på tide å se nærmere på styresmaktene.

Kanskje Kong Alkohol ikke behandler deg slik en Konge burde behandle sine borgere.
Kanskje han må abdisere. (Gå av)

«Kong Alkohol abdiserer herved i full forståelse om at han har behandlet deg dårlig.
Du tar herved igjen over styringen av ditt rike gjennom proaktivt og autonomt selvstyre.»

Du kan gjøre det selv, du kan gå i terapi, du kan ta kontakt med AA der du bor. Du kan snakke med fastlegen din i dag.

Nå når Kong Alkohol skal abdisere vil jeg gi denne klare melding til din omgangskrets.
Til de som til stadighet trykker andre ned ved prate om: Husker du den gangen….

«Pass deg så du ikke blir en stinkende sladre kjerring.
Uavhengig om du er mann eller kvinne.»
Det er ikke til hjelp forstår du. Når det gjelder å gi Kong Alkohol sparken.

Kanskje det har skjedd helt for jævlige ting. Imidlertid. Det eneste som kan forandre situasjonen er å stoppe nå. «Been there. Done that. Moving on».
Step 1: Tøm bolig for alkohol. Slutt å drikke nå. 
Step 2: Skaff hjelp. Hvis kong alkohol har vært diktatorisk så kan det bli noen harde uker fremover.
Jeg vet det ikke er lett. Jeg sitter ikke her på min moralske høye hest.

Det skulle tatt seg ut.

Men du kommer til å klare det. Det er fordi du vet mer om angst, anger, skam, noia, abstinenser, sug, vonde følelser, ubehag, helvete, slitenhet, mareritt, depresjoner, økonomiske bekymringer, krangling, avvisning og kroppslige smerter enn de fleste.

Dette tiltaket er imidlertid på vei mot mindre av det vonde.

Det er flere av de «vellykkede» som holder seg «vellykket» med hjelp av Kong Alkohol, enn du aner.

Jeg stiller også spørsmål ved en del bedrifters og organisasjoners alkohol politikk.
Hvorfor blir folk så stressa rundt bordet når en på jobben sier nei takk til alkohol på forretningsmiddagen. Her er det en del smarte tiltak som kan gjøres.

Ikke skam deg mer. Prøv å gjør noe med ditt problem. Du fortjener det.

Du fortjener å ha det bra.

Abstinensene, helvete, angeren, skammen og suget går over etter hvert.

Jeg vet det.
Jeg har sett det flere ganger.

Hvis nødvendig: Spark kong Alkohol ut av døra nå.


søndag 2. november 2014

Pionèr

Foto: Bente Johansen

Det å være pionër handler om å prøve seg ut på områder man ikke har vært før.
Det å være pionêr handler om å drive kreativt nybrottsarbeid.

I går så jeg filmen Pionër.
En dykkefilm med Axel Hennie (Mister Råbra skuespiller) i hovedrollen. Filmen handler om dykkere som var med å legge grunnlaget for oljeeventyret i Norge. Filmen handlet også om hvordan myndigheter på 70 tallet fokuserte mer på penger enn på dykkernes helse.

Det har visst vært en rettsak også. Dykkere som opplever å være skadet for livet etter å ha dykket på 400 meter dyp. Det er trykk i huet og nerver i brystet når du sveiser gass og oljerør på sånne havdyp.

Siste utgave av arbeidsmiljøloven forklarer at et arbeidsmiljø skal være helsefremmende.

En del dykkere har søkt om erstatning som medborger i, og en viktig faktor for at vi er verdens rikeste land. Filmen kunne informere om at dykkerne ikke hadde fått erstatning og at de hadde sendt saken videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Jeg vet ikke hvordan det går med saken. Jeg kjenner heller ikke til innholdet i saken. Jeg liker imidlertid at folk kjemper for det de opplever er sin rett.

Jeg synes for øvrig at smålighet er smålig. Uavhengig av hvilken vei det går.

Det er nemlig fort gjort å være fattigslig uavhengig av om man er rik eller fattig.

Vet du at mennesker som har vært gift og har barn sammen klarer å krangle om kaffetrakteren når det er brudd. De bruker krefter på å krangle om kaffetrakteren istedenfor å finne en smart løsning med de midlene de har til det beste for barna og hele situasjonen.
Her får kaffetraktere uant oppmerksomhet.
Hva er det den vinnende part egentlig vil?
At mor/ far til sine barn skal bo på gata?
Pmfff: «Vinnende part» meg i ryggraden!

Når myndigheter eller andre ikke gjør sin del av det som bør være en rettferdig og gjensidig relasjon. Da synes jeg det er på sin plass å kjempe for sin rett.

I alle relasjoner, kjærlighets relasjoner inkludert så bør det være en rettferdig balanse.
For eksempel er det slik at jeg er overbevist om at du egentlig ikke vil være kjæreste med en som egentlig ikke vil være kjæreste med deg!

Kanskje du er veldig forelsket i en eller ei som holder deg på gress ved å være av og på. Folk som er av og på trenger ikke nødvendigvis å være slemme. Men de er av og på ikke sant. «Av og på».
Kanskje du er «den du veit som aldri sier nei». Du går der og venter og håper. Håper og håper.
Du har kanskje latt deg bli behandlet sånn passe bra den siste tiden?

Nå er tiden inne for å sette ned foten.
Du skal kjempe for din rett.
Du har rett til å bli behandlet bra og du har plikt til å behandle andre bra.
Ikke minst har du rett til å behandle deg selv bra.

DU HAR PLIKT TIL Å BEHANDLE DEG SELV BRA.

Det skal ikke være slik at en relasjon koster deg hele din sjel og tusenvis av kroner mens den andre part bare suger deg tom og behandler deg dårlig.

Denne refleksjonen gjelder også for relasjonen mellom deg og deg selv. Hva er det den negative stemmen inni deg egentlig vil. Styggen på ryggen. Hva er det han prøver å oppnå med å trykke deg ned eller gjøre deg redd?

"Hva vil du meg. Hva har jeg egentlig gjort deg?
Vil du jeg skal råtne og bare ha det jævlig den korte stunden jeg har her på jorden?
Er det ditt hellige mål og virke?

Hva er det du vil sa jeg?"

Du kan nå prøve deg som Pionër i eget liv.
Du kan drive dypdykk i det å behandle deg selv skikkelig bra. Jeg tror det blir trykk i huet og nerver i brystet. På sikt er jeg imidlertid overbevist om at det blir trivselsfremmende og kanskje også helsefremmende.

Prøv deg ut på nye farvann.
«Jeg gidder ikke», kan du si.
«Jeg finner meg ikke i å bli behandlet sånn», kan du skrive på sms.

"Skjerp deg eller hold deg unna", kan du rope i telefonen før du sperrer det nummeret med mobbefilter fra din mobiloperatør. Da kommer oppringinger og sms’er til et lager hos din mobiloperatør. Du ser dem ikke mer. Hvis ikke du ber om å få de tilsendt da. Hvis det er nødvendig i forbindelse med grensesettingen.

Norges Lover handler ikke om en samfunn hvor myndigheter, organisasjoner eller mennesker kan trakassere deg som de vil. Selvsagt ikke.

Det er ikke sikkert mennesker eller systemer som behandler deg dårlig er onde, dumme eller slemme, ei heller gale psykopater.
Spørsmålet handler kun om:

Vil du bli behandlet slik?

Nei det vil du ikke.

Teksten er ikke «Jag trivs best i råtna landskap»


Den er:

https://www.youtube.com/watch?v=uuOUev9EgI8