tirsdag 23. september 2014

Vær gæren

Ah.

Det er så befriende å se på seg selv som litt gæren.

Det er så mye lettere å få gjort ting. Det er så mye lettere å sette de grensene man burde ha satt for lenge siden. Ideene. Kreativiteten. Løsningene. Løsninger på mange flere problemer enn du aner.

Bare klin til å gå for det.
Klin til sa jeg.
Drømmene.

Jeg er klin gæren jeg så jeg bare gjør det, ikke sant.
Gjør det jeg har drømt om lenge.

Si til hun dama at du liker henne. Si til den typen at han vil du gjerne ha. Si til sjefen at du hater akkurat den oppgaven.

Si i fra til medarbeideren at nå får han/hun se å komme seg tidsnok på jobb.
Kom igjen. Si det som det er.
Se hva som skjer.

Kom igjen a.

Vær gæren.

Du er jo den du er. Du mener jo det du mener uansett.
Ikke vær en pleasende dott som alle tar for gitt fordi du ikke har noen verdens form for kanter.
Verdens mest samarbeidsorienterte menneske. Ja vel.
Eller er du selvutslettende?

Vær gæren.

Ah.
Enjoy the great pleasure of being a mad man.

Og hvis du tror dette er en oppfordring i å tråkke på andre. Da tar du feil.
Den eneste du skal tråkke på er din indre kritiker. OnklP kallern for «Styggen på ryggen».
Din indre negative kritiker som bare prater tull.
Som sier at du ikke er bra nok eller som pumper ut signaler om at.
«HOLD AN. ER DU GÆREN. Dette kan du ikke mene»

Jammen dette er jo ikke noe problem. Du er jo gæren.

Gi fingern til styggen

Det er han som holder deg tilbake.
Ingen andre.


Vær gæren. Det er deilig befriende.

lørdag 20. september 2014

Lykken hjelper den dristige

«Lykken står den kjekke bi, gammelt ordspråk av latinsk opprinnelse. Det finnes på latin i flere varianter, bl.a. hos Terents, Ovid, Livius og Vergil; hos den siste i formen Audentes fortuna adjuvat, Lykken hjelper de dristige.», (Store norske leksikon).

Min erfaring er at mange i vår kultur tror at lykke eller glede oppnås ved at man er flink.
Mange ledere, politikere og andre oponionsdannere påstår også nå og da at vi må være flinkere.

Det er tross alt slik at da jeg ble født var det 97 000 på NAV. I dag er det 550 000.

Jeg er enig i målet. Bedre helse for livskvalitet og glede og mindre kostnader. (Mindre kostnader som vil føre til at man slipper å drive samfunnet, næringsliv og organisasjoner for hardt for å klare å betale kostnadene med helse siden man driver for hardt…!?)

Jeg tror imidlertid strategien, bli flinkere, er feil.

Hva betyr egentlig det å være flink?
At man gjør det som er forventet?
Ordet flink. Hva betyr det egentlig?

Flink til å gå på akkord med seg selv for å oppnå en fasade eller ytre standard som er laget av alle og ingen i kulturen og som faktisk har mindre med glede å gjøre enn du kanskje tror?

Frank Zappa sier i en sang noe i retning av dette:

| You can have my soul. Its a mean little sucker about a thousand years old. But once you get it. You cant give it back. You got to keep it forever that is a natural fact.|

Det er en stor, stor misforståelse at det å selge sin sjel er helsefremmende og veien til lykke.
Det er en stor, stor misforståelse at noen, noen gang kommer til å takke deg for at du solgte Dem din sjel.

Dem finnes nemlig ikke.
Dem er forgjengelig og blir borte eller prioriteringene forandrer seg.
Dem trenger plutselig ikke din sjel lenger.
Så Zappa hadde altså feil. Det er ikke en naturlig fakta at Dem må beholde sjelen din når du først har solgt den?

Jeg tror at din opplevelse av hva som er forventet aller, aller mest bare er din.

"Lykken hjelper den dristige."

Det er mer spennende synes jeg.
Forandringene er kanskje ikke så store.
Men du skal bli flinkere til å lytte til dine egne følelser og til å utfolde din egen identitet.
Det er glede i slikt.

Og der det er glede er det prestasjoner og helse.

fredag 19. september 2014

Styggen på ryggen

Onkl P og de fjerne slektningene imponerer meg.

Den nye sangen "Styggen på ryggen" handler om den indre negative stemmen.

Du er ikke bra nok. Hva om ting skjærer seg. Du er ikke godt nok forberedt. Du er ikke pen nok, slank nok, flink nok.

Du kommer deg ingen vei her i livet.

Onkl P har laget en tekst som sier mye om den indre negative stemmen på noen få minutter.

Inspirerende og rett i kjøttet på hva negative tanker ofte handler om, slik jeg ser det.

En indre negativ stemme som øker i styrke hvis livet har for mye motgang. En indre stemme som går bærsjerk hvis du bli alvorlig deprimert.

Styggen på ryggen skal nå tas en gang for alle.

Ikke med direkte konfrontasjon i åpen strid. Styggen på ryggen skal tas med list.

Vi skal være smarte når vi gjennomskuer styggen på ryggen. Og som et troll som sprekker i kunnskapens lys skal styggen på ryggen miste all sin makt over deg og meg ved at vi lærer oss den og kjenne og dermed ser at den kun driver på med det samme den har drevet på med i alle år.

Bla. bla, bla. Negativt nedsettende snakk i forhold til deg selv.

Styggen på ryggen er snart en saga blott.

Terapi kan handle om måter å forholde seg til styggen på ryggen på.

Kognitiv terapi handler om en indre dialog for å argumentere styggen på ryggen i senk. Metakognitiv terapi handler om å lære seg å se på styggen på ryggen på god avstand med et avslappet smil om munnen. Styggen på ryggen virker ekte. Det er hans geniale trekk.

Men både du og jeg vet egentlig at han ljuger.

xxx xxx xxx

Jeg hører du babler styggen på ryggen. Her er imidlertid intet nytt under solen. De gamle kjedelige setningene om at jeg burde ditt og at jeg burde datt. At ting kan gå ad undas. Katastrofer og negativt prat til deg selv som gjør at selvbildet renner ut av kroppen din.

Kjæreste søte lille styggen på ryggen: «Tjattrik» for oss som har gjennomskuet deg.
Det negative pratet ditt. Den samme evinnelige plata som spiller om og om igjen.

Babbelet ditt.

«Sjå det bryr mæ»

xxx xxx xxx

Jeg for min del driver nå å lager en sang som har arbeidstittelen "Smarten på farten".
"Smarten på farten" kommer til å legge styggen på ryggen maktesløs for evig og alltid.

Så Onkl P.
Skal vi lage en felles rap som tar for seg dette ?
Som låta de er folkehelse i praksis Onkl P og sikkert også bra for din karriere.

Så vil en slik låt også være folkehelse. 

Om "Onkl P og de fjerne slektningene møter den litt fjerne psykologen", er bra for din karriere er vel mer usikkert :)

Uansett.

Gratulerer med en kjempe fin sang. Den kommer til å bli brukt i mitt terapirom for å få fram poenget i metakognitiv terapi.

En meget effektfull terapiform.

Resten av landet kommer til å spille låta 100 ganger om dagen.

Knall bra låt

Spell i vei

:)

onsdag 17. september 2014

Bambus

Noen ganger

Som i går og som i dag så strømmer det mengder av kjærlighet rundt i kroppen min. 

En varm og god følelse for familie, venner og mennesker jeg møter på min vei.

Jeg kjenner jeg vil være god mot alle.

Noen ganger så føler jeg at verden ikke er klar for den varmen som kan strømme rundt i min kropp.

Profesjonalitet. Ting er viktig.
Faglig tyngde og integritet.
Seriøs mine om munnen.

Vi må bli bedre og vi burde tåle.

Når du er verdens beste skiløper og havner i en sånn situasjon.
Mediastormen. Den burde du tåle.

Burde du det?

Han har jobbet ekstremt hardt for å nå sine mål. Like hardt som Bjørn Dehlie og tøffere i tryne enn Muhammed Ali har han vært.

Moro og guts er definisjonen på sånt.

Jeg håper og tror at ting blir bra. Nei vent. Jeg er sikker på at ting blir bra.

Men burde ting være sånn?
Da mener jeg dømmingen vår når noe skjer og jeg snakker ikke om Norges lover nå.

Noen ganger føler jeg meg skikkelig misforstått.

Noen ganger blir min varme forsøkt brukt.

Noen ganger tar jeg meg selv for høytidelig.

Noen ganger føler jeg at denne kropp fylt av kjærlighet og naive ideer om glede og romslighet for alle ikke hører helt hjemme her.

Noen ganger tenker jeg på historien om oksen Ferdinand.

Stram deg opp a gutt.

Dette er jo bare bambus.








tirsdag 16. september 2014

Hva vil du egentlig

Kjenner du det noen ganger?

At lyst gir deg retning?
At ulyst gir deg retning?

Er det noen ganger sånn at du trosser disse retningsanvisningene fordi en annen retningsanviser som for eksempel ytre forventninger oppleves mer viktig?

Trosser du den indre retningsanviseren noen ganger eller er det store deler av tiden?

Hva er forresten ytre forventninger?

Noen ganger er kanskje en ytre forventning en leder eller noen i kulturen som sier rett ut.

 Jeg forventer at du….

Noen ganger er dette mennesker som i sin rolle og i en eller annen arbeidskontrakt eller relasjon har en slags rett til å si det. Noen ganger er ytre forventning det systemet vi har laget oss med lover og regler. Noen ganger er ytre forventninger nogen lunde gitt hvis man for eksempel passer på et lite barn.

Andre ganger er det mennesker som har gitt seg selv retten til å forvente noe av deg.

Noen ganger er det kun du som opplever at det finnes et krav til hvordan du bør være!!!

Jeg er sikker på at du er født fri. Din frihet går dit din neste sin frihet starter.

Som menneske så har du en identitet. Din opplevelse av den identiteten eller din styrke til å stå for den identiteten kan variere. Godt forankret og kjent eller ikke. Ett eller annet sted der inne så har du en identitet.

En rar sterk svak sårbar skrudd vridd merkelig vakker identitet.

Jeg tror på utfoldelse av identitet i stor nok grad. Grunnen til at jeg sier i stor nok grad er fordi noen som begynner på å være seg selv «baggen» for en periode glemmer at vi som mennesker trenger andre mennesker. Så det å tenke en eller annen balanse mellom sin egen identitet og deltakelse i gruppe med gi og få vil kunne være viktig for ens eget velvære. Noen ganger skal man vekk i fra noe eller noen. Men man kan ikke klare seg uten noen form for tilhørighet.

Vi mennesker trenger å få utfolde vår egen identitet i stor nok grad.

Så derfor i dag;

Hva vil du egentlig?
Du skal ikke innlede krig, du skal ikke konfrontere noen, du trenger ikke være nervøs.
Det er ikke sikkert du alltid får det som du vil. 

Men du kan bringe videre informasjonen om hva du egentlig vil?

Jeg vil…

Ja. Hva er det du egentlig vil?

Blir spennende å se hva som skjer!

søndag 14. september 2014

Ferdig Snakka

Av alle statistiske usannsynligheter så ble det jeg som skulle bli født.

Mye mer usannsynlig enn Bingo.

I danske jeg kjente sa Bango når det var Bingo.

Herodes Falsk sang Bingo Bango Bongo en eller annen gang han lengtet hjem til Afrika.

Helt uten noen matematisk logikk.

Mindre sannsynlig en Eurolotto?

Det ble meg.
Her lever jeg.
Her lever du.

En av millioner av sædceller.
Den raskeste av dem alle.

Seleksjon.

Hva om du ikke lykkes?
Hva om jeg ikke lykkes?

Hva da?
Får jeg en gravsten med påskriften:

«Her hviler
Egil-Arne Skaun Knutsen
Ikke bestått»

Tenk hvis jeg hadde snublet og det hadde blitt en enda dårligere sædcelle enn meg som hadde kommet først til egget.

Fy søren. Hvor dårlig kunne det blitt liksom.

Jan Erik Vold: SORRY BRØDRE DET BLE MEG. JEG FÅR GJØRE SÅ GODT JEG KAN.

xxx xxx xxx
Det er bra du skjønner skjulte budskap, ikke sant?
xxx xxx xxx

Kul egget.
Slækkere line.
Ro ned.
God nok. Bra nok. Ha det best mulig.
Det hele trenger ikke være en konkurranse


Ferdig snakka!

lørdag 13. september 2014

Dømmekraft NÅ !

Noen ganger hører jeg om mennesker som forteller andre hvem de er eller hvem de har vært.

Et merkelig fenomen det der.

At noen kan vite bedre enn deg hvem du er og hvorfor.

Budskapet i dette lille blogginnlegget en vakker lørdagsmorgen i September handler om dømmekraft og definisjonsmakt.

Det er kun du som har makten til å definere hvem du er.

Ingen andre.

Du er født med retten til å definere deg selv.

Bruk denne retten klokt.

Bruk den til å definer hvem du er på en bra måte.

En måte hvor du tar vare på seg selv som individ i et eller annet fellesskap.

En bra måte som IKKE handler om å gå rundt med bøyd nakke og en lue i hånden.


Dømmekraft nå.
Dømmekraften ligger klar i ditt indre
Dømmekraften er det du skal erindre
Noen klager eller fortiden lager

Samvittighet som gnager og gnager og gnager

Det kan skapes frykt og andre fordeler
Hvis noen der ute er glad når du kneler

Reis deg og stå

DØMMEKRAFT NÅ !

torsdag 4. september 2014

Det kan komme bedre dager

Jeg har med stor interesse lest Lene Marlin sin kronikk i Aftenposten på Tirsdag 2. september.

Da jeg leste Lene Marlin sin kronikk kjente jeg en dyp kald smerte men allikevel et økt håp i min kropp.

Folkeopplysning, kulturutvikling og hjelp til de som trenger det.

Jeg synes Lene Marlin forteller på en måte som jeg er overbevisst om at skaper håp for andre.

«Vær så snill å hold ut litt til. Tro meg det er verdt det" 

Det å være suicidal er etter min erfaring som om å "bikke" over i en helt annen modus. En modus som handler om at det å ta livet sitt er eneste mulighet, ønske eller utvei. Det er som om det skrus på en "selvutslettelses motor". Hvis man ikke av en eller annen grunn vippes ut av den modus eller mislykkes med sitt forsøk på selvmord, så dør man.

Smerten når man er i «selvmords modus» er ekstrem. Det finnes ikke ord for å forklare en slik smerte.
Døden er ENESTE utvei.

Det å være alvorlig deprimert uavhengig av årsaken til depresjonen handler om at store deler av din eksistens er tyngde, tristhet, og frykt. Pink Floyd: «No matter how he tried he could not break free. And the worms ate in to his brains.» Men allikevel så oppleves det slik at tilstand alvorlig deprimert sammenlignet med tilstand suicidal er to forskjellige verdener. Havner man i suicidal tilstand så er smerten om umulig å forstå, mye, mye, mye verre.

Jeg vil prøve å vise hva jeg mener ved vise fram en lignelse. Da jeg var ung mann gikk jeg befalsskolen for infanteriet på Heistadmoen. Vi var ute på en hard øvelse. Jeg tror den het øvelse «Lederen» eller noe sånt. Vi gikk med truger, snøen var dyp og våt, det regnet/ sluddet og sekkene tunge. Vi gikk langt og lenge uten mat. Jeg husker at jeg begynte å bli unøyaktig i pausene. Jeg sluttet å ta vare på meg selv. Jeg husker jeg slapp meg ned i snøen i pausen for å hvile. Datt som en tung potetsekk. Vi hadde pakning på ca. 30 kg. Feltjakken og feltskjorten gled opp så jeg fikk snø inn på kroppen. Jeg kjente det var ubehagelig men jeg lot det skje. Nå kommer jeg til å få generell nedkjøling tenkte jeg, Jeg var søkk våt på bena. Jeg byttet ikke sokker. Jeg mistet en vott. Jeg lot den ligge. Jeg på en måte gled litt inn og ut av en eller annen komatøs tilstand. Jeg «leflet» med generell nedkjøling og trivdes med å være i det grenselandet. Det var en iskald natt.
Jeg ble mer og mer borte. Det var på en måte en mestringsstrategi tror jeg. Jeg synes det var så jævlig tungt å gå og jeg synes oppgaven var umulig. Ting var for vått, tungt kaldt og ikke mulig å fullføre. Det opplevdes å være så langt til ferdig at jeg ikke så enden. Jeg husker det godt hver gang jeg passerer Meheia ved Kongsberg. Sånn gikk skrittene. Jeg gled inn og ut av «koma».

Poenget mitt er: Da jeg plutselig faktisk fikk generell nedkjøling da hadde jeg ingen kontroll mer. Jeg husker jeg angret for at jeg ikke hadde tatt tak i meg selv før. Jeg kan være god på selvkritikk. Men nå var det altså for sent. Jeg hadde en kroppstemperatur som var for lav. Jeg husker ikke mer av den natten og hvis noen leser dette som var med på laget så husker dere mer enn meg. Dette er slik jeg husker det. Jeg våknet opp dagen etter i en hytte gutta hadde brutt seg inn i. Det var fyr i en ovn og det var gammel hermetikk til å spise. Hytta lå avsides. Den var gammel. Ingen hadde vært der på årevis og det kunne karakteriseres som en plankehytte. Vi la igjen kontaktinformasjon men ble aldri kontaktet.

Etter dette var jeg i forsvaret i 9 og et halvt år til. Jeg har vært på øvelser som er mye mer slitsomme og jeg har vært minst like kald og kjørt som dette. Men jeg har av en eller annen grunn klart å ta tak i meg selv slik at jeg ikke senere har falt ut i tilstand generell nedkjøling. Sikkert på grunn av mer erfaring og at jeg ble tøffere med årene. En tilstand av generell nedkjøling var en tilstand av aksept av «på vei mot døden». Ikke til sammenligning med suicidalitet kanskje men når jeg ble nedkjølt så opplevde jeg følelsen av varme og komatøst velbehag. Beslutningen var den gangen ute av min kontroll.

Det er mange årsaker til depresjon. Noen opplever ting i livet som utløser depresjonen og andre har med seg en arvet sårbarhet. Noen opplever de verst tenkelige katastrofer og vinner OL mens andre opplever «mindre» alvorlige hendelser og er knekt i årevis. Noen er deprimert i årevis uten å finne en årsak som verken de selv eller samfunnet aksepterer som «god grunn» for depresjonen. Antakelig er det som oftest en kombinasjon arv og miljø/ situasjon som ligger til grunn for depresjonen.

Mitt viktige poeng er at det ikke på noen måte kan sies å finnes en definert og godkjent nasjonal standard for hva som utløser en depresjon.

Er man deprimert så har man det jævlig. Uavhengig av om man er rik eller fattig. Kjent eller ukjent. Det hjelper ikke å få høre at man jo ikke egentlig har noen grunn til å være deprimert.

Mange forstår ikke hva depresjon eller angst er. Sånn er det. Det er ikke mulig å forstå hva depresjon og angst kan være å ha båret det selv over en lengre periode selv. Alle har imidlertid vært redd og alle har vært lei seg i en eller annen situasjon. Redsel kan man oppleve hvis man for eksempel holder på å kræsje med en annen bil. Full og akutt fysisk aktivering i kroppen. Eller man kan bli lei hvis hvis det er noe som var viktig for en som man ikke fikk til. Multipliser denne tristheten, tyngden og frykten med hundretusen og tenk deg at den setter seg fast i kroppen og blir der 24 timer i døgnet. Døgn etter døgn.

Virkeligheten blir smerte. Ingenting annet. (Hvis du orker eller trenger mer forståelse for depresjon og suicidalitet så kan du lese i Aftenposten om det iskalde kjøkkengulvet som ble beskrevet i kronikken på Tirsdag 2. september.)

Jeg har dyp respekt for innholdet i Lene Marlin sin kronikk. Hennes deling vil hjelpe mange.

Andre som har gått igjennom utfordringer trenger ikke dele som hun gjør. Vi kan dele på det nivået som gjør oss godt og samtidig kan støtte andre. Hvis det handler om å ikke dele så er det fint.

Jeg har hatt min andel av utfordringer i mitt liv. Jeg har gått videre. Det er jeg glad for nå.

Jeg ønsker at folk skal ha håp og tro på at de selv kan klare å reise seg på sitt nivå. Jeg har møtt for mange mennesker i krise til å kunne si at det bare er å velge. Vi må være klokere enn som så. På et tidspunkt har man kanskje et valg. Men ikke før man har det.

Noen sier at det er egoistisk å ta sitt eget liv. Hva med de som er igjen?

Dette er en misforståelse av problemet. Man dør ikke av at man tar sitt eget liv. Man dør av at man er alvorlig deprimert. En tilstand som kan være dødelig på samme måte som andre alvorlige fysiske sykdommer.

Vi må en gang for alle forstå at alvorlig depresjon ikke er en livsstil folk velger.

Lene Marlin sie til de som har det vanskelig. "Vær så snill, hold ut litt til....  

Min erfaring som psykolog og menneske er at det stemmer. Det kan komme bedre dager. Ting er ofte ikke så vondt som det er i suicidal tilstand i årevis. Hvis man klarer ved egen kraft eller ved hjelp av andre å «vippes» ut av suicidal modus så er det mange muligheter for å få hjelp. Folk som er alvorlig deprimerte kan flyte inn og ut av suicidal tilstand over en lengre periode. Det er viktig at det finnes noen som passer på. Det er litt sånn at en som er suicidal nesten bør lagre viktige telefonnumre og trene på å ringe dem slik at de kan få sagt i fra hvis de kjenner at de er i ferd med å miste kontroll. Drill kalte vi det i forsvaret. Noen ligger på sykehus eller andre får hjelp av venner, familie og kjente.

Nummeret til Kirkens SOS nødtelefon er: 81533300

Ring det nummeret hvis ting tårner seg. Eller dra til legevakten. Holdt ut. Det kan komme bedre dager.
Dager med mening, litt glede og ro i seg. Det kan komme bedre dager.

Min erfaring er at når selvmord er bestemt så gjøres det så effektivt som mulig ut i fra de resterende krefter og situasjon den det gjelder er i. Poenget er jo at det ikke skal stoppes. Noen gjør det på en måte som gir mer usikker utgang. Noen sier i etterkant at det var fordi det var den eneste måten de maktet å vise verden hvor vondt de hadde det. 

Noen som overlever et selvmordsforsøk kan komme til å tenke:

«Jeg klarte ikke dette en gang. Enda en bekreftelse på hvor mislykket jeg er.»

Kjære medmenneske. Du er har det forferdelig vanskelig. Du har det vondt. Kanskje dine smerter er en normal reaksjon på en syk verden. Ikke vet jeg.

Jeg vet kun at vi ikke synes ikke du er dum. Vi synes synd på deg og vi er lei oss for at vi ikke er flinke nok til å hjelpe deg. Psykologien og psykiatrien jobber målrettet og hardt. Vi kan mye men vi kan ikke nok enda. Mange andre kan mye og jobber også hardt og seriøst for å hjelpe.

For mange må bære sine plager for lenge. Vi er menneskelige. Vi er ikke maskiner.
Vi vil så gjerne at du skulle sluppet dette. Men du overlevde i iallfall den alvorlige situasjonen.

«Nå kan det komme bedre dager»

Etterlatte etter selvmord er mennesker som har opplevd en katastrofe. Det er ofte veldig synd på de. Allikevel kan de komme til å bebreide seg selv for at de ikke gjorde nok. Kanskje ting kunne vært gjort annerledes. Kanskje du ikke visste. Kanskje…?

Prøv å la de som var så syk at selvutslettelsen tok over, få fred nå. Prøv å la de som kun så håpløsheten få hvile. Prøv å lev videre med ditt liv.
Sorgen kan være tung å bære.
Jeg håper på trøst din vei.

Lene Marlin: "Vær så snill, hold ut litt til. Tro meg det er verdt det"