lørdag 30. august 2014

Rettferdig og bra for barna

Jeg sitter her og skriver og slapper av før det kommer besøk til familiesamling og bursdags feiring. Alle på min side og alle på min eks sin side.

Jeg tenker litt på dette med familier. Mine og dine barn. Jeg er jo en sånn som ikke lenger bor sammen med moren til mitt barn som nå har bursdag. 14 år har hun blitt.

Jeg må si at samarbeidet med min eks om vårt barn har vært og er suverent.
Sånn sett er vi skikkelig bra ekser vi da J

Jeg benytter anledningen til å skrive en liten refleksjon om dette med brudd og barn.

Det er ikke uvanlig at det pågår Barnefordelingssaker. Hør på ordet. Barnefordeling.

Noen ganger er den ene part så syk eller voldelig, incestiøs eller driver en totalt livsfarlig og ødeleggende oppdragelse av barna. En barnefordelingssak i barnevern eller retten kan dermed være på avgjørende for å ivareta barnet. Det er helt klart.

Men kjære leser.

Veldig, veldig mange ganger er det ikke det som ligger til grunn for barnefordelingssakene som pågår. Det vet alle og det vet spesielt de som er inne å prøver å støtte og løse opp knuter i slike saker.Hører dere ordene: Saker...!

Årsaker til brudd kan for eksempel være utroskap, problemer i samlivet, at den ene part slutter elske den andre og vil gå, sykdom eller annet.

Den ene part eller begge kan være sint, skuffet eller lei seg. Noen mennesker får det veldig vanskelig når de blir avvist og opplever smerten ved tapt kjærlighet. Den kan være meget vond og svært vanskelig å forholde seg til for noen. Det forstår jeg. Men ikke la det gå utover barna.

Våkn opp sier jeg. Hører dere. Våkn opp.

Kranglingen, dritt slengingen og samarbeidsproblematikken om samværet med barna, som egentlig handler om sinne i forhold til bruddet eller noe annet, går aller mest ut over barna.

Er din agenda krig og dritt slenging for problematiseringens skyld eller er din agenda å rettferdig samarbeid?

Hører etter: Det går ut over barna.

Glem det som har skjedd. Beveg deg fremover. Løft problemstillingen. Hev dere. Finn en rettferdig løsning. Etternavn, penger, samvær, jul, vinterferie, påskeferie, sommerferie, høstferie, 17 mai, barnehage og skole, tilstelninger, uker og helger. Er det så jævlig vanskelig.

La barna dine få lov til å være stolt av at de eventuelt har to foreldre.

Ett eller annet sted er det noe som er rettferdig så du kan slappe av og legge forholdene til rette for at du unngår at barnet ditt havner i en lojalitetskonflikt i forhold til sine foreldre.

Hvis vi ser bort fra ulovligheter så har i alle fall relasjonen til den andre forelder vært hyggelig ved en anledning. Om det var surrogat mamma, donasjon, prøverør, samleie eller ikke vet jeg.

Finn en løsning og ta vare på barna.

Stell dine sår andre steder enn å la det det gå utover barnas forhold til den andre forelder.
Våkn opp og vær en forelder for ditt barn. Noe annet går kun utover barna.

Det trenger ikke være så tett som hos oss. Men det trenger ikke være dritt og faenskap og barnslig tull med lojalitetskonflikt som du skaper for ditt barn heller.


Et eller annet sted finnes det noe som er rettferdig.

Garantert.

Rettferdig og bra for barna.

Rettferdig handler om en eller annen form for balanse.
Bra for barna handler om ro og om å slippe å velge side. Barn er ofte glad i begge.
Hvis det er brudd så kan målet være at barna skal bli stolte av hvor fint foreldrene samarbeider.

søndag 17. august 2014

På egne ben

Hva driver du med spør folk. Det er et ganske vanlig spørsmål hvis man møter nye mennesker. Hva driver du med da?

Folk driver med alt mulig rart. Noen er håndverkere, noen er sjåfører, noen er butikkselger, noen er mellom jobber og jeg er altså psykolog.

Jeg EEER ikke psykolog. Jeg jobber som psykolog. Hvem jeg er, er et alt for stort spørsmål å svare på i dag.

Det jeg driver med i min psykologiske praksis er å hjelpe folk til å reise seg.
Det å reise seg eller hjelpe folk til å reise seg er meningsfullt synes jeg.

Noen som har falt synes det er skamfullt at de har falt.

Jeg vet at det å falle er den mest naturlige ting i verden. Men det er klart første gang man faller. Første gang psyken får en knekk. Første gang psyken og kroppen begynner å fungere annerledes enn det man er vant til. Skyldfølelse og skam som tar overhånd. Mistenksomhet, redsel som har satt seg fast. Stress. Endringer i søvn. Anspenthet. Angst og tristhet. «Før hadde jeg mot og lyst. Nå er jeg bare sliten og redd».

Den endringen er skremmende for mange. Det kan jeg virkelig forstå.

Men jeg er faktisk helt rolig.

Jeg er sikker på at du kommer til å reise deg igjen.

Ting roer seg etter hvert. Kanskje det ikke er så rart at psyken endrer måte å fungere på. Kanskje det ikke er så rart at kroppen går over i en annen modus etter alt du nå har vært igjennom.

Kanskje du har en ryggsekk som er tung å bære fra før. Kanskje du ikke har det. Kanskje det skjedde noe alvorlig? Kanskje den lille dråpen. Det å bytte jobb eller kanskje flyttingen, ny skole, krangelen med naboen eller det å skulle bli far eller mor ikke var en så liten dråpe allikevel. 

Kanskje det var det som skulle til for at det raknet litt. Eller mye. Det finnes hjelp og få. Dra til legevakten eller fastlegen og begynn "å reise seg" prosessen nå. Eller kanskje du klarer det alene eller med venner og familie. Ikke gi opp. Ting vil oppleves annerledes etterhvert.

Jeg driver altså med å støtte folk slik at de kan reise seg. I den sammenheng vil jeg si: "Det finnes ingen objektiv standard for hvilken type belastning som kvalifiserer til å være statens godkjente årsak for å få seg en knekk. Det finnes heller ikke statlige satser for hva som er å reise seg, hvor fort det går eller hva som er å være vellykket for den saks skyld."

Jeg mener det er nødvendig å finne disse standardene i deg selv.

Fordi:

Når man reiser seg så reiser man seg til slutt på sine "egne ben".

Vi kan gjøre det alene eller med støtte fra andre. Det kan ta kortere eller lengre tid. Det kan være lett og det kan være helvete på jord. 

Prøv å ikke gi opp på veien til å få det bedre. Det er det eneste noen kan foreslå.

Det å reise seg kan handle om å "pakke sin sekk" på en smartere måte slik at det er mulig å bære den med egne ben. Eller det kan handle om å hvile litt og det kan handle om å legge ny og smartere kurs ut i fra dine erfaringer med hvem du er og hva du liker eller tåler. Det å kjenne seg selv kan være bra.

Det å stå på egne ben handler for meg om å stå og gå ut i fra egne relevante individuelle standarder. Er man syk så handler det om å ha det best mulig i den situasjonen man befinner seg i. Det trenger ikke ha noe å gjøre med hvordan bena dine virker.

Man får det bedre når man lærer å stå på sitt nivå med sine egne ben.


Det er min erfaring.

tirsdag 12. august 2014

Blått raseri

Fuck alle som veit alt.
Fuck eksperter, politikere, kritikere og journalister. Fuck media som får oss til å tro at de som har penger er de som er verdifulle. Fuck alle vellykka rasshøl, med hus, stasjonsvogn, giftering, barn og venner som sover om natta og aldri har kjent smerte i livene sine. Fuck sjølgode gladkristne avholdsfolk. Fuck rikfolk som overnatter på hotell til førtitusen kroner natta i Frankrike. Fuck alle roasbloggere som bare er opptatt av klær, sminke og kaffe latte og ikke veit en dritt om noen ting. Fuck alle som leser dritten. Fuck matvareprodusenter som stapper E og annen gift i maten. Fuck oss som kjøper og spiser møkka. Fuck medisinbransjere som "glemmer" å fortelle om livsfarlige bivirkninger. Fuck alle mannehorer som kjører i biler i millionklassen og viser fingeren fordi en trailer som kjøres av underbetalt utlending ikke kjører fort nok opp en bakke.

En trailer går ikke fortere opp en bakke. Fucking jævla iddiot !!!

Fuck alle ledere som tyner livskjiten ut av medarbeiderne sine. Skremmer vettet av dem. Fuck alle som lar seg bli tyna "livskjiten" ut av.  Fuck tobakksindustrien som pumper røykavhengighet inn i fattige land. Fuck kommunikasjonssjefer som på TV med sitt nøye utvalgte milde utseende og joviale dialekt får det hele til å høres edelt ut.
Fuck alle som ikke har gjennomskuet gjørma.
Fuck alle som baksnakker, slenger dritt, lager problemer, mangler empati, er svikere, langer heroin, slår barna sine, mobbere, menneskehandlere, overgripere, krig, urettferdighet, fattigdom, mordere og Fuck alt som mangler toleranse, empati og respekt.  
Fuck sell, sell, sell or go to hell.
Fuck drømmene i materialismen.
Fuck pengene. Verdens største fanatiske religion.
Fuck alle morratryner som veit hva jeg driver på med og hvorfor.
Fuck bedømmelse.
Fuck deg

og fuck meg.