søndag 30. mars 2014

Deling av en ide'

Det å ta sin egen sannhet på alvor kan føre til vekst og økt frihet for oss som mennesker. For eksempel hvis man kjenner at det er noe man ikke vil. Da kan det være av det gode å ta denne følelsen på alvor.
Nei tusen takk. Men dette vil jeg ikke. Du får klare deg uten meg”.
I mange tilfeller vil dermed det å lytte til sin subjektive sannhet være av det gode.
Imidlertid vil jeg i dette korte blogginnlegget vise frem fordeler ved å kjenne den objektiviserte sannhet om deg selv. Jeg mener ikke den endelige oppleste og vedtatte objektive sannhet om deg selv.
Jeg mener, den i retning av objektive sannhet om deg selv. Jeg snakker om smart bruk av det objektives positive krefter.
Hvis du gjennom en årrekke har erfart at du ofte krisemaksimerer i situasjoner. Du har pessimistiske tilbøyeligheter og tenker ofte det verste. Erfaringsmessig så har det oftest vært slik at det verste ikke har skjedd. Noen ganger har det skjedd vanskelige ting, men sannheten frem til nå er at de fleste krisescenario har vært produsert inne i deg. Da kan det være av det gode å utvikle en objektivisert sannhet om deg selv.
”Jeg har en tendens til å se for meg at det verste kan skje.”
Noen klarer på denne måten å få en noe mer hensiktsmessig avstand til sine egne vonde følelser og tanker.
Det er ikke lett å lære seg denne observerende avstand til seg selv. Noen har en biografi som er så vond at jeg godt kan forstå krisemaksimeringen. Dessuten så er det et tveegget sverd. Det å, i noen tilfeller, begynne å si til seg selv at man kanskje ikke opplever dette og hint særlig hensiktsmessig, er ikke uproblematisk. Og dessuten kan det være slik at selv om man gjør det så er ting fortsatt vondt.
Prøv kjære medmenneske. Prøv så godt du kan. Mer er der intet at gjøre.
Jeg, Egil-Arne, deler ikke med mange min vei mot innsikten i den objektiviserte sannhet om meg selv. Det er fordi jeg ikke synes folk flest er fintfølende nok i sine mellommenneskelige interaksjoner.
Ideen om fordeler ved å lære seg den objektiviserte sannhet om seg selv,
ideen om det objektives positive krefter,
ideen om den objektiviserte sannhet om seg selv.
Den har jeg imidlertid nå delt.

lørdag 22. mars 2014

Lykke

Jeg undres meg over denne ideen om lykke. Health and Wealth, helse og rikdom, sto det på en plakat jeg passerte i Oslo her om dagen. Tony Robbins har fire dagers event i London denne helgen. Tusenvis av mennesker betaler i dyre dommer for å høre på han. Tony Robbins er meget inspirerende sier de som har hørt på han. Jeg kunne tenke meg å høre på han selv en gang men på denne helgeturen til London skal jeg kun prøve å finne Julia Roberts i Notting Hill.
Tony Robbins har gitt mange, mange mennesker fra hele verden det puffet som skulle til for at de fulgte drømmene sine og oppnådde suksess.
Drømmene sine!
Mange drømmer om å bli rik.
Hva er din drøm?
Min drøm er å sove om natta. Som det står andre steder i denne bloggen så vet jeg en del om for eksempel smerte, frykt og tristhet. Ikke minst har jeg erfart årevis med alvorlige søvnproblemer.
Det er som så mye annet her i verden et helvete å ikke få sove.
Derfor er drømmen min formulert som: ”Sove om natta”. Det er for meg et symbol om hvordan jeg skal føre livet mitt nå og fremover. Livets problemer, dødsfall, en rekke helsetilstander eller andre kriser er noe jeg ikke har særlig kontroll over. Men døgnrytme, kosthold, fysisk aktivitet, jobbinnhold med mening og trivsel, gledesfylt aktivitet, relasjoner, og så mye hvile at jeg får sove det kan jeg i større grad påvirke.
Det å ha styring på privat økonomi oppleves også bra.
Økonomi er oftere enn jeg visste det kilden til psykisk problematikk.
Da kan man jo forstå at folk vil bli rike. Ideen om at penger vil slokke en del sorger kan i en rekke tilfeller være reell. Jeg hører også folk si at penger er inngangsbilletten for få å være med i den ”vellykkede gjengen”!? Dessuten vil man vel få en del ekstra respekt hvis man er en av de som har suksess?
Så da er det bare å kaste seg på suksess karusellen. Lite innsats og mye avkastning kommer ikke til å skje. Det som gjelder er hard working ratracers. Noen liker det og tåler det. Andre ikke.
Jeg kommer ikke til å være en party pooper her.
Har du en drøm så synes jeg ikke den skal legges på hylla fordi det skulle være umulig.
Bruk ditt gode hode.
Jeg synes bare det skal være din drøm og ikke en rotte-res halleluja, vinne i lotto drøm, som noe naivt er definert som viktig.
En drøm som er definert av alle og ingen. En drøm som lever i kulturen.
En drøm som skaper mer ødeleggelse, ruin, skuffelse, kriminalitet, urettferdighet og sannsynligvis også mer sykdom enn noen annen drøm.
Det betyr imidlertid ikke at drømmen om penger aldri er din drøm eller at drømmen om penger er en feil drøm. Det betyr bare at drømmen om penger kan være en krevende drøm. Siden det kan være en krevende drøm så mener jeg du bør gå en runde til.
Er det virkelig penger som er din drøm?
Min drøm er å sove om natta. Det er målestokken for min suksess. Jeg har gjort mange tiltak, tatt mye pain, gjort mange endringer og fått mye hjelp for å komme hit.
For å leve denne drømmen gjennomfører jeg ofte nødvendige prioriteringer og valg. Jeg liker godt å få til ting på vegne av meg selv og andre og jeg liker å ha nok penger. Jeg støtter folk aktivt i å lage eller opprettholde en ryddig bærekraftig privatøkonomi og jeg er ganske så god på å bidra til sunn lønnsomhet i bedrifter eller organisasjoner.
Jeg liker rett og slett å nå mål.
Mitt hovedmål er imidlertid å fortsette å sove om natta.
Jeg er en ganske velutdannet og en ikke helt fullkomment uintelligent fyr. Nå gir jeg alt for å fortsette å levere på dette målet.
Å sove om natta.
Den drømmen innebærer ganske mye den, for meg.
Finn din egen drøm.
Uavhengig av om den handler om penger eller om å finne fred i livet.
Gå for drømmen din.

onsdag 5. mars 2014

Fri som Fugelli



Det har pågått en debatt i etterkant av Per Fugelli sin kronikk: ”Norge er blitt et feigt land”, i Aftenposten 6. februar 2014.
Jeg leser og leser kronikken skrevet av professoren med sløyfe som forklarer å ha deler av sin livsvisdom med seg fra sin tidligere legepraksis på øya Røst i Nordland og minnes med lett hjerte den Bodø baserte artisten Terje Nilsen sin vise om ei dame fra Røst som hadde så fine brøst.
Jeg kan ikke forstå at Fugelli i denne kronikken skriver noe som kan provosere et eneste menneske. Dette er fordi Per Fugelli setter fingeren på noe som vi alle vet.
Sannheten er i endring.
Hjemme har jeg Gyldendals Nye Konversasjons Leksikon fra 1948. Faglig ansvarlig for innholdet er en datidens aktiv Professor. Jeg ser for meg sannhetens forvaltere ikledd sorte kapper i røykfulle kontorer med tilstedeværende kvinner kun i resepsjonen.
Slår man opp i dette leksikonet på ordet Negrer så står det innledningsvis følgende. Jeg siterer:
Negrer (av lat. Niger, svart), menneskerase som hører hjemme i Vest, Sentral, og Øst Afrika. Ren er rasen fra engentl. bare på Guineakysten og i v. Sudan, for øvrig oppblandet. Hvelvet hodeskalle, panne med tykke ben, brede nesevinger, tykke lepper, svartbrune øyne, svartbrun kroppsfarge, ullaktig, svart hår, liten skjeggvekst og kroppsbehåring, lange armer. Intellektuelt lavtstående.
Det er meg et forunderlig eventyr at vi mennesker kan komme til å tro at vi noen gang som helst kommer til å vite noe som er endelig og objektivt sant. Jeg tror mange av dagens forfattere, forskere, næringslivsledere, politikere og folk flest vil gremme seg i sitt fremtidige gravsted da deres godt formulerte sannheter for fremtiden blir møtt med høylydt latter i de nye gode lag på grunn av den ene ny forståelsen etter den andre.
Husker du for eksempel Kim Friele. Hun norske forfatteren og aktivisten som kjempet for de homofile sine rettigheter og som var sterkt medvirkende til at lover som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble opphevet i 1972 at «homofili» ble fjernet som psykiatrisk diagnose i 1978.
Homofili. Psykiatrisk diagnose. ”Hei doktor. Jeg er mann og forelsker meg i menn. Kan jeg få en ”homofobessiv” medisin så jeg blir kvitt denne sykdommen.
Ja du kan gråte.
Men fenomenet er både eldgammelt og mer tidsaktuelt enn som så. Vet du forresten om diesel er bra eller dårlig for miljøet nå for tiden? Selv om det er over femhundrede år siden noen lærte oss at det var sola som var senter for universet og ikke jorden så kan jeg referere til kvinnen i mitt liv som har motbevist dette. Det er da vitterligen hun som er universets sentrum og ikke solen.
Det å ha taleplass og gå ut i media å si at du ikke skal gå etter drømmene dine var en trist affære synes jeg:
”Velkommen hit til jorden. Du skal bruke din tid i produksjonen. Om du trives eller ikke. Det er ikke så viktig for oss”.
Men om det var det som var meningen å si. At personen som sa dette skulle være en grunnleggende motstander av menneskers gode liv. Det har jeg rett og slett ingen tro på.
Det følgende har jeg imidlertid tro på: I Norge har vi et meget bra helsevesen. Folkehelsen er visst også bedre enn noen gang. Levealderen er økende og det er stadig fler som blir friske av kreft med cellegift. Jeg har fulgt flere i min kliniske praksis. De mister håret, spyr, er lei seg, noen er reddere enn du aner og blir friske igjen. Det er fantastisk at folk blir friske. Uavhengig av om folkehelsen er bedre enn noen gang eller om du er fra Røst eller ikke så er det ikke moro og operere bort fine brøst. Noen slipper frykten for tilbakefall helt. Ikke alle. Visst skal vi bli flinkere til å behandle men problemområde nummer en må vel være hvorfor så ufattelig mange flere får kreft nå enn før? Tallet er økende. Et annet tall som er til ettertanke er: Antall på uførestønader i 1967 var 97 000. Antall på NAV stønader i 2012 er over 500 000. Det ser da virkelig ut til at vi produserer utrolig mange nye utenfor med den måten vi gjør tingene på i dag?
Da blir det en fattig trøst at vi har et bra helsevesen!
Jeg ser at en del som ble frustrert over Fugelli sitt innlegg om: ”for guds skyld ikke lag en lønnsom bedrift i dette feige land av infiserte oppdrettsborgere i stim på vei til samlebåndet”, faktisk ikke har sett det jeg ser står i kronikken.
Men sikker er jeg ikke. Jeg har ikke snakket med dem alle.
Siden forandringene i vårt samfunn kommer så fort og den gjengse sannheten om negrer og annet stadig er i endring så er jeg grundig enig med Per Fugelli om at vi trenger et utdanningssystem som lærer folk å tenke selv.
Vi må ha et utdanningssystem som skaper folk som utfordrer system.
Min datter på 13 sa her om dagen. ”Det er så teit pappa at kjønn og hudfarge kan påvirke mulighetene dine her på jorden.”
Jeg tror et levedyktig samfunn og næringsliv er avhengig av proaktivt å bygge og opprettholde ideen om det frie liv og den frie ide. Vi må ikke glemme å oppmuntre folk til å leve sine liv. Til å drømme og til å trives. Til å elske og til å le. Til å finne sin mening med sitt liv.
Livet må være noe mer enn et oppmøte i den maskinen Pink Floyd synger om.
Folk trenger å få være litt stor i sin verden.
Hvis vi ikke får til dette så vil vi lage et moderne samfunn som antakelig produserer mer sykdom og NAV’ere enn vi kan fantasere om.
Da vil vi trenge et ekstremt lønnsomt næringsliv som betaler for det dyre helsevesenet og trygdesystemet vi trenger på grunn av all den sykdommen, lidelse og ekskludering som det ekstremt ”lønnsomme næringslivet” skaper.
Jeg tror det er mange som reflekterer over denne nakne elefanten som står midt i rommet godt holdt i tømmene av keiseren i sine nye klær.
Jeg tror vi har et system som kunne bli mye bedre på å støtte vår vilje og vårt rom for originalitet og utfoldelse av personlig identitet og potensial.
Mange sier at vi har et system med frykt mellom linjene. Frykt i styrerommene, fra styrerommene. På skolene og på jobbene. I parforholdene. Blant tenåringene og politikere.
Frykt for å vise forskjeller. Frykt for å si sine helt egne meninger.
Jeg håper inderlig ikke dette er sant. Det ville være ekstremt synd for fremtidens ”lønnsomhet”.
Vi trenger nemlig ditt syn på saken.
Jeg er ikke særlig modig av meg. Men hvis jeg skulle være ærlig og si hva jeg ønsker for livet mitt så vil jeg være fri.
Jeg tror det er flere som ønsker det samme.
Jeg vil være fri.
Fri som Fugelli.