fredag 28. februar 2014

Da er man liten da

Hvis man truer sin kjæreste for at hun skal være sammen med seg.
Hvis man truer sin kjæreste for at han skal være sammen med seg
Da er man liten da.
Det skjer oftere enn du tror. Rike og fattige. Fargede og hvite.
Både menn og kvinner truer sin partner.
De er små de.
Når man blir truet til å være i en eller annen relasjon.
Når man blir truet av noen som ikke har forstått det enkle faktum at følelser, det å ville, eller ikke ville innerst inne er noe som ikke kan trues frem eller kjøpes.
Det skjer i arbeidsliv og i kundeforhold.
Det skjer i foreldre og barn relasjoner. Ovenfor små barn og det ovenfor voksne barn på langt over 50 år. Jerngrepet ble lagt tidlig. Det er vanskelig å komme seg ut av.
Det skjer i kjæreste relasjoner.
Skjønt det kan jo ikke akkurat kalles arbeidsliv, kundeforhold eller kjærlighet når man blir forsøkt eid av andre.
Av andre veldig små mennesker. Bitte små kvinner og bitte små menn.
Da er man liten da.
Og redd. Veldig redd for hvordan det skal bli å være her i livet sitt.
Og så redd for hva som vil skje hvis man går.
Hva kan man gjøre i en slik situasjon?
Dette er selvsagt et meget stort spørsmål som det er useriøst å si at man har noe godt svar på i en liten blogg. Jeg vil allikevel fortelle om noen ting jeg har sett folk være opptatt av.
Husk at du er fri.
Det å virkelig innse at man egentlig er fri er viktig i alle frigjøringsprosesser.
Riv seg fri fra det psykologiske jerngrepet. Du er i utgangspunktet et fritt menneske og for noen har det vist seg at i det øyeblikket de forstår at ideen om at noen andre skal eie deg er syk fra bunn til grunn. Først da har de begynt å finne kloke løsninger for å komme seg vekk. Når det gjelder kloke løsninger så kan det handle om å snakke med fastlegen for å få vite hva som finnes av muligheter i lokalområdet. Det går også an å ringe forskjellige krisesentre for å få hjelp. Noen tar kontakt med sin mobiloperatør og ordner mobbefilter på sin mobiltelefon. Noen ringer kirkens SOS. Noen får hjelp av venner. Noen går til politiet. Noen går til barnevernet. Noen snakker med tillitsmannsapparatet på jobben hvis de føler seg dårlig behandlet der. Forbrukerombudet brukes i forbindelse med merkelige kunderelasjoner. Noen blir varslere. Noen finner seg en ny jobb. Noen føler at de får hjelp. Andre angrer på at de startet prosessen. Mange krevende veier som gås her selvfølgelig. Krevende.
Det er antakelig viktig å være klok og manøvrere smart da egen opplevelse av den/ de andres jerngrep og kanskje også faktiske erfaring med represalier gjør dette riktig.
Jeg ønsker som du ser å være forsiktig med mine uttalelser i en slik blogg. Det er fordi det er uendelig mange fasetter i slike situasjoner. Min opplevelse er imidlertid at alle frigjøringsprosesser starter med erkjennelsen om at man faktisk er fri.
At noen andre skal kunne eie deg er feil.
At noen andre skal kunne eie deg er en grunnleggende misforståelse av menneskenes 150 000 år gamle natur.
Vil du så vil du. Vil du ikke så vil du ikke.
Bruk selvfølgelig ditt gode hode i forhold til hva situasjonen handler om. Jeg snakker ikke om uenigheter i valg av strategi på jobben eller uenighet om hva som skal være til middag.
Jeg snakker om din egen erfaring med at den eller de andre mener å ha rett til eierskap ovenfor deg. Jeg snakker om åpne eller skjulte trusler. Jeg snakker om fysisk og psykisk vold. Fysisk vold. Du vet hva det er. Psykisk vold du vet også hva det er. Dine nærmeste relasjoner skal få deg til å føle deg vel. Ikke motsatt. De skal være en positiv ting i livet. Ikke et helvete.
Elsker du ikke lenger så gjør du ikke det.
Starten på frigjøringen fra den vonde relasjonen begynner med at man vet at man er fri. At man kutter ”trådene” i samvittigheten og frykten ovenfor den andre som styrer deg. Det kan man klare selv eller man kan få hjelp av psykolog, venner eller andre terapeuter. Noen jobber aktivt med å hjelpe folk ut av grepet til det som i dagligtalen omtales som en psykopater.
Denne boken er jeg blitt anbefalt.
”Ut av psykopatens grep, Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker.”
Av Aud Dalsegg og Inger Wesche
Her er noe kontakt informasjon:
I nære relasjoner:
Krisetelefonen. Kirkens SOS: 815 33 300. Døgnåpent.
Selv om du er mann og det kan oppleves lite mandig å være under helen til en kvinne så er det mer vanlig enn du tror at kvinner truer, banker og utfører fysisk eller psykisk dårlig behandling og mishandling av menn.
I arbeidsliv:
Ta kontakt med den organisasjonen du eventuelt er medlem av.
Nedenfor står det om varsling på arbeidstilsynets sider.
I krevende kunderelasjoner:
Hvis det er noen som har tips til ting man kan gjøre i forhold til nære relasjoner, arbeidsliv, kunderelasjoner og annet så legg gjerne igjen en kommentar anonymt eller med navn.
Det velger du selv
Du er fri til det.

lørdag 22. februar 2014

Å bære en bør

Har du kjent den følelsen?
Opplevelsen av at du alene har ansvaret for at noe skal gå bra i en eller annen situasjon.
Går du på tå hev i et ekteskap eller er det du som er det barnet som sirlig manøvrerer seg gjennom minefeltet kalt middag og som nå er blitt så god på å ”sense” hva som skjer rundt bordet at du begynner å leve i den tro at siden du kan klare å forhindre eksplosjoner så er eksplosjonsforhindring nå ditt evige ansvar.
Da er du i så fall ikke alene.
Du er ikke alene om å være avhengig av å utvikle evnen til "peak performance sensitivity".
Du er ikke alene om å tro at de merkeligste ting er ditt ansvar. At det er ditt ansvar at barna har det gøy hele tiden. At det er ditt ansvar at vennene dine synes du er kul. At det er ditt ansvar at kjæresten din er blid om morningen.
At din venns måte å være i verden på er ditt ansvar.

xxx xxx xxx
Dine venners måte å være i verden på er ikke ditt ansvar.
Dine foreldres sinne er ikke ditt.
Det er ikke din byrde å bære!
Det er denne lære jeg vil gi deg med dette korte skriv.
Når du kjenner ansvaret klemme din frie og glade sjel flat.
Du eier ingen. Du eier kun deg selv.
Og møter du noen som har glemt dette enkle budskap.
Si det til dem: ”Du eier ingen. Du eier kun deg selv.”
Jeg er ikke motstander av å hjelpe et medmenneske. Det vet du.
Men når du kjenner at du ”må” bære en annen selv om du ikke vil, kan eller orker.
En som aldri bærer deg når du bærer din bør.
Er jeg bra nok?

Ikke ta fra denne muligheten til å få bære sin bør.
Se på situasjonen. Du kjenner den igjen. Din personlige rekord i det nuet kommer som følgesvenn av denne enkle setning inne i deg selv.
”Dette er ikke min byrde å bære!”