tirsdag 14. januar 2014

2014 er for alle

Skrevet av Psykolog Egil-Arne Skaun Knutsen (Cand. Psychol og Cand. Polit Psykologi)

Jeg ønsker å reise en debatt om prestasjonsbegrepet. Min mening er at det kan være en like stor prestasjon å skifte på sengetøy som å vinne femmila i Holmenkollen.

For personer som sliter med alvorlig søvnproblematikk, er midt i en cellegiftkur, er deprimert på tredje året, eller som våkner morgen etter morgen utslitt etter en to-tre panikkanfall gjennom en alt for kort natt med søvn, er i dyp, dyp sorg, har ME eller er sliten etter andre runde med kreft, er ung og ikke får det til osv. kan det antakelig kanskje til og med være en større prestasjon å skifte sengetøy enn hva det er for en god skiløper å vinne femmila.

Noen ganger er den prestasjonen du er ute etter å si nei.

Stopp. Saktere, hvile! Ikke alltid bare å bli med på mer, mer, mer, fortere, raskere og slankest mulig på enda kortere tid.

Som vi kjenner godt til i psykologien så er opplevelsen av glede i mange tilfeller nært knyttet til det å få til noe. Godfølelsen kommer ofte i forbindelse med en prestasjon.
Dessuten finnes det forskere som har vist at hvis man presterer og får godfølelsen, så vil man få noen andre ønskede ”sideeffekter”.

For eksempel, ideen eller troen på at du kan klare andre ting også. Kanskje ideen eller troen på at du kan klare andre ting faktisk gjør at du prøver og kanskje også klarer andre ting. Da kan dette bli en relevant oppadgående helsegivende spiral.

Nettopp. Det ligger vitaliserende helsegevinster i det å oppleve godfølelsen eller gleden ved å prestere. Spørsmålet jeg vil at vi skal reflektere over er i så måte: Hva er egentlig en prestasjon? En prestasjon handler ofte om å yte noe ekstra for å nå et mål.

Mitt neste spørsmål er dermed: Hvilket mål har du satt deg? Eventuelt hvilket mål opplever du at er satt for deg i kulturen, eller det miljøet du oppholder deg i.

Min hypotese er at prestasjonsbegrepet i vår kultur ofte assosieres til idrett og organisasjonsliv. Gjerne toppidrett, og til høy prestasjonskultur i effektive, stadig nedbemannede bedrifter.

Jeg tror at målene vi setter oss kan oppsummeres som mer, mer, mer, fortere, raskere hold fasaden, gå ned mange kg på under en uke, før var det vanskelig, nå er alt bra. Min hypotese er at det å være vellykket i vår kultur kobles inn mot penger, karriere og høy aktivitet. Hvis dette stemmer er det alt for mange som blir ekskludert. Det er fort gjort å føle seg utilstrekkelig.

Hva med de syke? De som stormet frem i verden og fikk bråstopp av alvorlig fysisk eller psykisk sykdom. Jeg opplever at mange sammenligner seg selv med sånn man var før, eller at de sammenligner seg med de ikke alltid like helsefremmende idealene som ”lever” i kulturen om hva en prestasjon er.

Eller hva med de som gir opp allerede på videregående eller før. De dropper ut av skolen. Hva er årsaken til at så mange unge renner ut i NAV-kø? Jeg tror at én av årsakene er at målet for livet som er satt, av alle og ingen, er en nasjonal standard som mange opplever som umulig å oppnå. Det er ingen som er interessert i deg likevel. Kulturen driter i deg. Den vil kun ha deg i produksjonen. Man kan bli lei seg, sliten eller redd av sånt. Resignasjon.

Jeg ønsker med denne kronikken å løfte frem idéen om et prestasjonsbegrep med plass til mange flere. Jeg kaller det for å sette personlig rekord i nuet. Eller sette ”ny pers” i nuet.

Begrepet jeg bruker er ”Perse Nå”. Per Se betyr også nå. Personlig rekord i nuet, NÅ! På Latin betyr Per Se: i kraft av seg selv.

”Perse Nå”, et interessant konsept synes jeg. Hva er din personlige rekord akkurat nå? Er det å si jippi og kjøre på - eller er det å roe ned?

Ikke sammenlign deg med sånn du var før. Heller ikke med verdenseliten eller med fasadeidealene som lever i kulturen. Prøv å sammenligne deg selv med deg selv - med det du har eller der du er akkurat NÅ!

”Perse Nå!” Målet skal settes av deg. Ikke av kulturen.

Hva om målet for eksempel er: Du skal ha det best mulig i den situasjonen du til enhver tid befinner deg i. Det å ha det best mulig kan handle om å gjøre eller ikke gjøre, tenke eller ikke tenke, være eller ikke være det som er riktigst mulig for deg der og da. Hva ville din personlige rekord i nuet være da? ”Perse Nå!”

Mitt ønske er at hvis ideen om å ”Perse Nå” driver deg inn i nuet, så kanskje standarden, - listen du skal over, blir en helt annen enn før. Kanskje du til og med skal under listen?

Kanskje den fantastiske prestasjonen, det å gjøre mindre, kan aktivere den samme godfølelsen som det å gjøre mer, gjorde for deg før? Kanskje det å gjøre mindre i nuet kan bli målet du oppnår? Prestasjonen som skaper godfølelsen?

Noen mennesker er antakelig så syke at den riktige prestasjonen er å hvile. Andre ganger så er det riktig å ta tak i seg selv for å komme i gang igjen. Vi må finne ut av det. Selvfølgelig med faglig kompetanse. Men vi må huske at vi er individer. En nasjonal standard for hva som er en prestasjon oppleves ikke hensiktsmessig i mange sammenhenger.


Mitt eneste ønske for deg og for meg er at vi skal ha det bra. At gleden er for alle. Også for de som er syke, sliten eller lei og trenger en annen standard for hva en prestasjon er. En standard for prestasjoner som er tilpasset deg slik at også du kan få oppleve gleden ved å prestere.

Denne standarden skal du lage for deg selv. Og jeg ber deg! Husk at du er et menneske og at du faktisk trenger søvn, væske, næring, gode relasjoner, trygghet osv.

Maslows behovspyramide bør ikke ses på som en pyramide med primærbehov i bunnen og stadig mer selvrealiserende mål høyere opp i pyramiden. Den bør ses på som et behovshjul. Primærbehovene til et menneske bør tilfredsstiles hvert døgn.

Ikke la selvrealiseringen og jakten på kulturens idiotiske vellykkethetsstandard gjøre at du glemmer primærbehovene. Søvn og hvile først. Så aktivitet. Så hvile igjen.
Til og med en dum diger bjørn har skjønt dette. Den går i hi noen måneder i året. Hviler. Før den er ute i verden igjen. Syklusen til mennesket er mer på 24-timersbasis og ikke på årsbasis slik som for bjørnen. Bjørnen som kanskje ikke er så dum likevel. Maslows behovshjul har garantert helårsdekk.

Kanskje det er riktigere å sammenligne deg selv med deg selv - ikke i forhold til i går eller i fjor  - men i forhold til deg selv akkurat nå. Kanskje det å redefinere målene kan gjøre at også motsatte prestasjoner er de prestasjonene som noen ganger er det som virkelig er bra jobbet?

Kanskje disse motsatte prestasjonene, eller det å skifte på sengen kan gi deg den samme seiersrusen som man kan se på oppløpssiden i Holmenkollen? Dette er en utfordring til deg og din opplevelse av hva som er din dypt personlige standard. Kulturen skal endres med deg i front. Hverdagen gir deg mange gylne anledninger til å sette personlig rekord.
Hvis standarden for en prestasjon er satt av deg selv inni deg selv. Hva er din personlige rekord i nuet da?

Kjør på!!!

2014 er for alle

”Perse NÅ!”