fredag 29. november 2013

Levva livet

I alt finnes ingenting.

Hvis du navngir en del av altet så er det ikke lenger ingenting.

Da er det blitt noen ting.

I ingenting finnes alt.

Hvis du navngir en del av ingenting så er det ikke lenger alt.

Da er det blitt noen ting.

Spørsmål:
Er angst redsel fordi det er definert reddere enn trygg?
Er depresjon trist fordi det er definert som tristere enn glad?
Er mye penger bra fordi det er definert som rikere en fattig?

Fordi angst, depresjon og penger er blitt definert til noen ting er det ikke lenger ingenting.

Ingenting er noen ting.

Jeg tror at væren. Det å leve i nuet ikke handler om å være i vinden.
.
Det handler om å være vinden.

Man er ikke bare i ett med bevegelsen. Man er bevegelsen.

Kanskje indre fred er å være bevegelsen?

Angst er energi. Det vet alle som har prøvd den dritten. Innesperret energi som presser på innvendig!

Kanskje hvis den får slippe ut av buret og bli utfoldelse?

Hvis du biter tennene sammen og tar sats: Grensesetting, opprettelse av verdighet og balanse i forhold til omverdenen, kaste inntrengere ut, be om hjelp.

Opprette rettferdighet der andre trår uønsket i forhold til deg. Opprette rettferdighet der du selv trår uønsket i forhold til deg selv.

Hei verden: Stopp, stopp sier jeg, STOOOPP.... Grrr. Puh. Der stoppet de endelig.

Kanskje blir smerten borte da?

Depresjon er vakuumet som oppstår når kroppen er tom for energi og allikevel fortsetter å lekke!

Når kroppen blir et svart hull som er i ferd med å sluke seg selv!

Kanskje den oppstår når alle forsøkene på: Hei verden: Stopp, stopp sier jeg, STOOOPP... Grrr...

Nei.

Ikke det nei!

Det nytter ikke.

Depresjon...

xxx xxx xxx

Etterord.

Ikke gi deg min venn.

Eiendomsretten.

Du er din eiendom og din eiendom alene.

Du vet at mine ord i sannhet er min sannhet.

Jeg sier:

Jeg er min eiendom alene.

Jeg tar mine opplevelser/ følelser på alvor.

Innenfor rammen av at min frihet går dit min nestes frihet begynner, utfolder jeg min identitet.

Jeg digger låta til Åge Alexandersen

"Levva livet"

søndag 24. november 2013

En kort prat om kjærlighet

Eilert: Jeg velger liksom alltid partnere som trenger hjelp til noe.
Hans: Hvor du kan være til nytte? Hvor din ytelse kan være til nytte?
Eilert: Ja. Hvis partneren ikke trenger meg til noe. Hvis jeg ikke kan være til nytte. Hvorfor skulle noen ville være sammen med meg da?
Hans: Kjærlighet må være noe annet enn en forretningsforbindelse med transaksjoner av ytelser.
Kjærlighet oppleves som varme, som tiltrekning, som dragning mot fellesskapet: Hverandre. Kjærlighet er et språk jeg ikke klarer å beskrive med ord.
Det eneste jeg vet er at det ikke er en fusjon av to tjenesteytende firma.
Kjærlighet er ikke prestasjoner og din verdi i et kjæresteforhold er ikke din ytelse.
Kjærlighet er noe annet.
xxx xxx xxx
Etterord:
De jeg er glad i. De trenger ikke meg til noe og jeg trenger ikke de til noe. Jeg trenger de ikke til noen verdens ting. Men jeg savner de hvis jeg ikke har sett de på en stund.
Og bor vi langt unna hverandre, eller treffes sjelden av andre årsaker så…
Hver gang vi møtes så har vi det bra!
Vi bruker ikke tiden på å snakke om at vi burde treffes oftere for å si det sånn.

torsdag 21. november 2013

Monkey Talk

Noen ganger må jeg tisse.
Ja sånn er det. Selv om jeg egentlig ikke har drukket så mye at det gjør noe. Jeg vet da meget godt om folk som har drukket mer vann, melk, kaffe, te, brus, juice eller saft enn meg.
Men har du sett.
Like fordømt må jeg tisse.
”Jeg må tisse jeg.”
”Nei hva er det du sier. Det burde du ikke. Du burde ikke måtte tisse. Du har jo nesten ikke drukket noe. Jeg tror nesten vi får sende deg på kurs. Festblære kurs.”
xxx xxx xxx
Kurs i festblære: Åpning.
Kursholderen:
Velkommen. Hvilke forventninger har dere til dette kurset kjære kursdeltakere.
Deltaker:
Jeg er her for å lære å undertrykke opplevelsen av å måtte tisse. Kommer du noe inn på det?
Kursholderen:
Ja. Selvfølgelig. Festblære kurset inneholder gode metoder, verktøy og teknikker for å lære deg å undertrykke opplevelsen av å måtte tisse. Tissing utgår for å si det sånn. Jeg selv har ikke vært på dass på 7 døgn. Det er utfordrende. Men jobb målrettet. Det er en seier å få det til.
Målet med kurset er beskrevet i første side på kursmaterialet du har fått utlevert.
…….Deltakerne åpner folderen og leser……
Kursholder:
Som dere ser på første side i folderen: Visjon og mål med festblærekurs nivå 1 er:
Visjon: Vi får folk til å tisse mindre.
Mål: Redusere tid brukt til tissing med 70%
Deltaker:
Hmmm. Interessant. Dette kurset ser jeg frem til.
Kursholder:
Ja det er hyggelig. Dessuten har vi en gjesteforeleser. Han kommer dag 3. Han skal holde et tre timers innlegg om festblære. Gjesteforeleseren er vår alles kjente, kjære og vellykkede Buffalo Bill. Mannen og myten som har festblære på størrelse med pukkelen til en dromedar deler i foredraget ”Pisspreik”, personlige, organisasjonsmessige og kulturmessige utfordringer og effektive tiltak for å lykkes som ”tett”.
I denne sammenhengen er det å levere. å ikke levere, for å si det sånn.
Som alle kjenner til: Buffalo Bill tisser ikke i utide. Han er en av de tetteste vi har i Norge i dag.
Det er egentlig bare en ting å si om Buffalo Bill: Buffalo Bill, mannen er: Potte tett.
xxx xxx xxx
Kurset gikk fint ut over dagen. Det var en kurs dag med faglig tyngde og integritet.
Kursholderen ble kun satt litt ut av fatning da en deltaker, etter en stund spurte:
”Er det mulig å få en kort tissepause”

Makan til iddiot (red. anm)

onsdag 20. november 2013

Din Tid

Det er ikke lenger opplysningstid, New Age eller skammens tid.
Det er din tid.
”Jag vil kjenna at jag levd mitt liv.”
Se for deg at du sitter på en kafe’ og observerer livet som pågår rundt deg. Du ser en mopedist kjører forbi. Antakelig en 16-17 åring på vei ett eller annet sted fylt av drømmer eller kameratskap. Over hodet på deg flyr en flokk trekkfugler sørover. Det er alltid litt magisk å se hvordan en stor flokk med trekkfugler beveger seg som i en sammenhengende enhet. Større enn alle fuglene til sammen. De er som en helhetlig levende organisme. Det er innlysende for meg at flokken med fugler både består av mange enkelt fugler og samtidig utgjør et hele som er større enn summen av de enkelte fuglene.
Fortauskafeen du oppholder deg på er favorittkafeen din. Det er din stamkafé. Nå som det er høsten sitter du ute og under en varmelampe. Du ser også bussen som er full med eldre godt voksne mennesker. Bussen står stille på rødt lys ved siden av kafeen og du får god tid til å se på menneskene inne i bussen. De snakker og ler. Det ser ut som om de koser seg.
Du ser trekkfugler, du ser en mopedist og du ser en buss med pensjonister.
Hva er felles med de tre hendelsene du ser?
Hva er det som egentlig skjer?
Det som er innlysende for meg at er felles er bevegelse. Eller forflytning. Fuglene beveger seg sørover. Bussen er på vei til Hadeland glassverk og mopedisten er på vei til kjæresten sin. Forflytning eller transport. Det er et fellestrekk med det som skjer.
Men er det egentlig forflytning eller transport som er kjernen i det som pågår. Er det, det som egentlig skjer?
Hva er det som skjer her?
Jeg tror det er ”På vei mot trivsel” som er det som egentlig skjer. Fuglene er på vei til Syden for å overleve vinteren, mopedisten er på vei til kjæresten sin for at de skal ha det fint og bussen er på vei til Hadeland Glassverk hvor de sammen skal gi hverandre en god verdifull dag i form av gode relasjoner og å kose seg sammen.
Spennende ikke sant. Hvordan trekkfuglene, mopedisten og bussen med pensjonister faktisk kan se ut til å gjøre en og samme ting. Det som egentlig skjer er tiltak for ”trivsel”!?
Trivsel!
I mange år så har det vært skrevet mye om vekst og selvutvikling. Min mening er at det som egentlig står og som er felles i de fleste av disse bøkene er: Ta deg sammen så blir det bedre. Noen bøker sier også. Hvis du nå tar deg virkelig hardt sammen for helvete. Så blir det bedre.
Hva er det som blir bedre? Økt produksjon? Økt trivsel? Kanskje begge deler?
Jeg så en reklame her om dagen: ”Better your best”, sto det.
Kanskje jeg skal skrive en bok. Improve your bettered best.
Mye gøy, motiverende og spennende med det Olympiske ideal. Høyere, raskere, sterkere. Men også en del ekskluderende og problematiske elementer slik jeg ser det.
Ikke lett og heller kanskje ikke riktig å være med på høyere, raskere, sterkere, evt. mer, mer, mer og slankere på kortest mulig tid i alle situasjoner.
Ikke sikkert at ”Din tid” alltid skal handle om det?
Det er snart 2014. Siden det er enda et år i Din Tidsalder så er det jo også Min Tid.
Jeg liker nyttårs forsetter. Jeg skal ha det samme nyttårsforsettet for 2014 som for 2013
Jeg skal bli best på å hvile.
Jeg skal bli helt insane rå på å gjøre ingenting. Jeg skal gjøre litt av ingenting hver eneste dag.
Tankene skal fare. Jeg skal lunte rundt på gress og snø. Uten mål og mening. Jeg skal synge, rocke, fortelle ljugehistorier og jeg skal le.
Og jeg skal sitte helt stille.
Litt hver eneste dag.
ea works AS
Etterlatt inntrykk 2014:
”Fy faen han derre ea han er helt sykt god på å hvile ass.”
Etterlatt inntrykk:
”Han derre ea. Han var en livsnyter ass”
Det blir ikke lett. Det vet jeg.
Men hvis jeg virkelig tar meg sammen for satan i helvete så er jeg sikker på at jeg kan bli enda litt smartere og flinkere til å huske på at jeg er et menneske.
Jeg er jo ingen jævla forbanna idiot. Jeg veit jo detta.
Kom igjen. JOBBE: JOBBE: JOBBE. Jeg kan klare det. Bruk alt du har. Er du en kylling. NEI DET ER DU IKKE. KOM IGJEN SA JEG. FY FAEN FOR EIT KJØYR. KJØR PÅ.
This is what you have been training for. Make yourself proud.
Mennesker trenger å gjøre litt av ingenting hver eneste dag.
Pågående stadig oppdaterende aktuelt inntrykk:
”Han derre ea ass. Han bare er en fri mann han ass”

mandag 11. november 2013

Stå støtt som faen

Jeg drev en gang på i ca fire uker. Åtte, ti timer om dagen for å prøve å definere det positive. Leste og skrev. Jeg skulle finne det rene positive. Jeg skulle prøve å definere hva som var av det gode. Det gode eller det positive er en naiv interesse jeg har hatt i mange år.
Så kom jeg over konsekvensetikken. Altså hvilken rekke av konsekvenser følger en handling man gjør.
For eksempel hvis jeg fikk en ny jobb. Det er jo positivt. For meg. Men selvsagt negativt for den eller de andre som ikke fikk jobben…
Det er garantert mange mennesker som kunne tenke mer over konsekvensene av handlingene de gjør. Et mennesket sin frihet går akkurat ikke lenger enn der den nestes frihet begynner. En handling som ødelegger muligheten for overlevelse for en annen er i ytterste konsekvens en selvutslettende handling. Menneskene er sosiale og vi trenger andre mennesker for å overleve!
I denne sammenhengen ville jeg skrive kort om intensjoner. Det er umulig å ha oversikt over hvilken ytterste konsekvens noe man sier, gjør eller lager kan føre til. Skriver man noe kan det av enkelte mennesker forstås som truende eller stikk motsatt av det man hadde som intensjon. Gjør man noe med det gode i seg selv som grunnmur så kan dette føre til eller ses på som et svik fra andre. Skriver man noe med gode intensjoner om intensjoner så kan ondskapen få nye innsikter og konstruere gode intensjoner som rettferdiggjør ondskapen.
Derfor. Jeg støtter meg til mine egne intensjoner med det jeg gjør.
Noen ganger har jeg sett i media eller møtt/ sett mennesker som snur ting så på hodet og fyller det med så mye slemskap, dumskap og ondskap at jeg blir sjokkert. Hva tror du er årsaken til dette?
Folkeaktoratet oppleves ofte slik.
Jeg støtter meg til mine intensjoner. Jeg ser etter konsekvenser så langt jeg kan se. Og jeg ser ganske langt. Her opplever jeg at synet faktisk blir bedre med årene. Jeg ser så langt jeg klarer. Men så støtter jeg meg til mine intensjoner. Hva ligger i bunnen av det jeg tenker jeg skal gjøre.
Intensjonen.
Det er en fin veiviser å ha. Og det er en fin vegg og støtte seg til når noen prøver å lage det man driver med om til noe annet.
Er du i tvil min venn.
Gå igjennom dine intensjoner.
Tviler du på deg selv?
Slå intensjonspålen langt ned i bakken.
Du trenger aldri å ljuge.
Du kan stå støtt som faen.

tirsdag 5. november 2013

Gleden er for alle

Jeg er nok en rar person.
Hver gang jeg hører at folk jakter på lykken så blir jeg litt sånn kvalm inni meg.
Selvfølgelig ønsker jeg lykke for meg selv og alle. Men lykke.
Det er liksom så stort ord synes jeg. Litt sånn for kravstort i mitt hode.
Jeg tror det er fordi jeg mener at en av de virkelig helsefarlige driverne som lever i kulturen vår er ideen om lykke og lykkens kobling til penger, utseende, merkeklær, bil, superhelse, være kjendis, stå på scenen, være riktig, vite mest, tynn som en strek, topptrent, alltid glad, storm forelsket hele livet, silke hud, størrelse på det ene og det andre, få orgasmer så det er utslag på Richter skal i Bergen osv.
Denne ideen om lykke skapes i de mest løgnaktige gjengivelser av virkeligheten. For eksempel retusjerte bilder av vakre mennesker i magasiner med glanset papir. Visst er menneskene vakre. Men ingen har en slik hud eller et slikt utseende. Det finnes ikke fordi det er meget dyktige grafiske designere som pusser opp fasaden ved å lage en hud og et forfinet ansikt som ikke er en gjengivelse av virkeligheten.
Idealet blir dermed noe som ikke finnes. Litt sånn som idealet var i Egypternes storhets tid. Mange slaver som bar store stein for at det skulle bli slik for noen. Lite med mennesker flest å gjøre.
Det er ikke så lett å oppnå noe som IKKE finnes. Fort gjort å føle seg mislykket da.
OL på Lillehammer var kjempe gøy. Kaldt, seieren var vår, skikkelig stemning. Men det olympiske ideal kan også ses på som helsefarlig: Høyere, raskere, sterkere. Mer, mer, mer, fortere, fortere, vær sterk, sterk, lån, lån, lån, press på så det hvite i øya dine popper ut av skallen din.
Søvnproblemer, angst, depresjon, slitenhet kan være noen av resultatene. Enorme kostnader i lidelse og ikke minst penger. Milliarder av kroner.
Eller hva med de som har hatt alvorlig sykdom som for eksempel kreft. Noen har ikke de samme kreftene i kroppen som de hadde før sykdommen. De blir fortere sliten. De kjenner at de ikke er den de en gang var. Og de har så lyst til å bli med for fullt igjen. I allefall nå som de har overlevd å ha sett smerten og døden i hvitøyet i et år eller to.
For noen er det ikke alltid mulig å kjøre på som før.
Man kan bli lei seg av sånt. Og redselen etter en slik opplevelse kan jo sitte i en stund. Andre forteller at de klarer seg bra. Det er jeg utrolig glad for å høre. Vi er forskjellige.
Min interesse i forhold til det jeg skriver om blir mer og mer klar for meg.
Jeg vil vise at du alltid er med på ditt nivå.
Jeg vil utfordre og redefinere prestasjons og vellykkethets begrepet i kulturen.
Min hypotese er at begrepet prestasjon ofte kobles til toppidrett eller peak performance business?
Stemmer dette?
Uansett. Jeg vil at så mange som overhode mulig skal eie opplevelsen av å prestere.
Gleden ved å prestere er for alle.
Min mening er at det for en person som er utslitt av depresjon, søvnmangel, pågående cellegift kur, angst, stress, konflikter eller andre psykiske eller somatiske problemer, kan være en like imponerende prestasjon å skifte sengetøy som for verdens beste skiløper å vinne femmila i Holmenkollen.
Det er kanskje til og med noen ganger en større prestasjon?
Andre ganger er den virkelige prestasjonen å si nei. Jeg kan ikke, orker ikke, bør ikke. Jeg må hvile.
Noen ganger er det smarteste å si nei.
Det anti olympiske ideal: ”Lavere, saktere, ærligere” er den prestasjonen som er riktig i noen situasjoner.
Eller passe høyt, passe fart, passe sterk om du vil.
Tirsdag 12. november på Lykkehaven Cafe, klokken 1830-2030 vil jeg som Stand In for Jon Schau reflektere over prestasjonsbegrepet.
De som kommer vil få høre mer om hvorfor jeg kalte dette blogginnlegget for ”gleden er for alle”.
Jeg ønsker da så visst lykken til alle.
Men for meg er liksom glede litt mer innen rekkevidde. Nå og da.
”Lykkehaven Cafe” i Sandvika. Den er imidlertid lett og finne og alltid innen rekkevidde.
Prestasjoner, eller det å få til noe er som du vet ofte tett knyttet til opplevelsen av glede eller godfølelsen om du vil
Så dermed.
Hvis vi lager en annen forståelse av prestasjonsbegrepet så vil kanskje gleden være lettere tilgjengelig for de som trenger den aller mest.
Mitt mål er å lage et prestasjonsbegrep og et vellykkethets begrep med plass til flere.
Fordi: Gleden er for alle.
Ring Lykkehaven Cafe i Sandvika og meld deg på, 30 plasser, 200.- for billetten, servering på stedet.
Tirsdag 12. november klokken 1830 - 2030
Telefon: 67 54 00 00
Vel møtt!