søndag 29. september 2013

Moralen er

Da jeg var 16-17 år begynte jeg med litt sykling. Jeg og to karer trente og syklet Trondheim-Oslo noen ganger. Når jeg trener produserer jeg store mengder med snørr som jeg snyter ut av nesa. Sånn har det alltid vært. Så når jeg syklet foran i tremann på rekke og rad og dro feltet ropte de bakfra: ”Hei, slutt med det der a, det spruter snørr bak her”.
”Å ja søren unnskyld azz”, sa jeg og husket på å ikke ”snørre” bakover helt til jeg lå foran neste gang igjen. Det skjedde flere ganger. Jeg rett og slett glemte meg. Jeg hadde ikke den gang, ei heller nå noe ønske om at folk jeg trener sammen med skal få snørra mi på seg.
Men jeg fortsatte å glemme det, nesten hver gang jeg lå i front ropte de bak meg. ”Kom igjen a. Faen. Slutt med det der a”. Sånn fortsatte det også en gang vi var på langtur fra Løvenstad til Kongsvinger og hjem igjen.
Da hadde dem nok fått nok. Han ene kom opp på siden av meg og sa han kunne sykle foran å dra litt. Han rett og slett presset seg inn foran meg selv om jeg bedyret at jeg kunne ligge foran litt til. Gjøre min del av jobben liksom.
Vel han synes nok jeg hadde gjort min del av jobben!
Han økte farten litt og økte avstanden mellom meg og han. Så sluttet han å tråkke, lente seg bakover og blåste over hodet på seg en stor våt seig løs General snus han hadde under overleppa. Jeg fikk det meste av snusen midt i trynet. Snus fra overleppa til kameraten min over hele tryne.
”Åååå faen, er det sånn det er sa jeg”
Ja det var sånn det var!!!
Noen ganger er det den andres sårhet som kan være grunnen til at noe tas på vei for. Men sårhet er jo sårhet så forsiktighet kan kanskje være noe mens den andre jobber med innsikt i sårheten sin?
Noen ganger er det manglende selvinnsikt som gjør at man ufører en atferd som går ut over andre på en negativ måte. Andre ganger er det rett og slett glemsomhet eller manglende forståelse for hvordan noe man gjør påvirker andre. I så måte kan tilbakemeldinger. Fra milde til tydelige være til hjelp.
Jeg spurte min veileder en gang om hvilken type mennesker (som oppsøkte hjelp fordi de opplevde psykisk smerte) han mente det var mest vanskelig å hjelpe.
”Den typen mennesker som lever med den forståelse at alle andre har skylda”, sa han og tenkte litt.
”Det er lettere å hjelpe de som oftest føler de har skylden selv”, avsluttet han.
Hvis ting gjentar seg. At alle du møter, alle kjærestene du er sammen med, alle rundt deg er slemme, utnytter deg eller er vanskelige så kan det muligens være til hjelp å se seg selv i speilet. Er det virkelig sånn? Kanskje det er noe du kan gjøre i forhold til deg selv for å få det bedre? Er det noen mønstre som kan brytes?
Hvis man ikke er så heldig og ha en genial fresk og lettbeint sykkelkamerat da som kan ”General snus blown right in your face” pedagogikken. Han bryter mønstre med direkte virkning.
Tilbakemeldinger eller korrigeringer kan gis i trygge fora med varme og tillit mellom linjene men er selvfølgelig en meget vanskelig affære.
Situasjonen er ikke alltid like tydelig som i sykkelmetaforen ovenfor. Han kameraten min hadde rett i at ”snørring” er for jævlig.
I dagliglivet er problemet selvsagt det at den som gir seg selv retten til å gi harde og tydelige tilbakemeldinger til andre like gjerne er den som burde fått og tatt i mot slike tilbakemeldinger.
Og hvem vet. Kanskje er det rett og slett jeg som ser tingene helt feil?
Moralen er
Lett er det ikke.

fredag 20. september 2013

Hva sier hanen ?

Jeg er jo ofte forsiktig når jeg skriver. Tenker ut hvis om atte folk er sånn eller sånn. Eller har det sånn eller sånn. Prøver av å være reflektert og balansert.

Noen ganger er jeg mer direkte. 

På en måte "drite" i at jeg ikke har hele oversikten. Kjøre på. Si ting unyansert.

Så, for å si noe rett ut:

Jeg baker verdens beste brød. Det jeg bakte denne morgenen var om mulig enda bedre enn det forrige som allerede var verdens beste.

Brødet var rykende ferskt tidlig i morges. Jeg baker det litt hardt. Ikke sånn gammelt, tørt og hardt. Men litt sånn fast. Tygge motstand. Det var mormor som lærte meg gleden ved å spise hardt brød. Hun og jeg spiste skalker med hjemmelaget syltetøy og rømme på. 

NB: Dette har ingenting med humor eller skjult budskap å gjøre.

Bergens dialekt: "Vi bare lurte på hva reven sier"

Ha, ha, ha.  Herlig morsomt.

Det jeg skriver her er rett og slett sannheten om brød.

Jeg har bakt brødet mange morninger, og testet det ut i forskjellige sammenhenger. Frokost, lunsj, middag og kvelds.

Både jeg, venner og familie har prøvd det flere ganger. 

Dommen er klar. Det er et utrolig godt brød. 

Vi har bestemt oss for å bake brødet og servere det med sursild, løk og kald skummet melk om morgenen første juledag. Alle vil ha brødet.

Jeg tror rett og slett jeg må gjøre som Dr Kneipp gjorde for noen titalls år siden. 

Begynne å selge brød som er sundt å spise. 

Psykolog Skaun Knutsen.

"Skaun Knutsen brød"

Nei. Det går ikke. 

Brødet  er meget godt.

Men

Navnet. Merkevarebyggingen. Opplegget rundt. Det er for dårlig.

Hva sier hanen? 

Det har ingenting med sundt hjemmebakt brød å gjøre.

Dessuten så er det høner som legger egg

God helg!

torsdag 19. september 2013

Høytidelig


Jeg ville snakke litt om selvhøytideligheten. Det å ta seg selv for høytidelig kan skape en rekke problemer for en selv.

Man kan tåle kritikk og avvisning dårlig eller man kan tro at man har mye mer ansvar for andre enn man faktisk har.

Så ikke for å være slem.

Er det vondt å slite med samvittighet, frykt eller skyldfølelse så er det vondt.

Men se litt på saken.

Kanskje tar du deg selv for høytidelig.

Det hender jeg gjør det!

Det er ikke sikkert at du er temaet folk er opptatt av.
Det er ikke sikkert at du er ansvarlig for hva dine venner vil, mener eller gjør med livet sitt.

Det hender at folk må få lov til å ordne opp på egen hånd!

Men vil du meg noe. Vil du høre min mening om saken.

Så kan jeg godt si den!

Sånn passe selvhøytidelig!

søndag 15. september 2013

Stemmer dette?

Det har vært en hyggelig lørdag. Bursdagfeiring for min mor og andre besøk. Jeg og en person jeg kjenner meget godt som også er helsepersonell kom til å diskutere et tema i går kveld som har opptatt meg såpass mye at jeg ville skrive om det.

Vi snakket først om helsepersonell og autonomitet. Selvstyre. Faglig ansvarlig for egen atferd og behandlingsmessige intervensjoner i interaksjon med pasienter. Vi snakket om det å være hjelper. Vi snakket om vanskelige vurderinger i form av hvor mye man skal hjelpe. Overta en annens liv og veivalg. Gi gode råd? Du må gjøre sånn! Her har du resepten. Vi snakket om krevende beslutninger i forbindelse med suicidalvurderinger eller hjelp og behandling til mennesker med andre alvorlige tilstander. Vi snakket om fagetikk og om veiledere og vi snakket om rådgivere. 

Støtte fra rådgivere.

Vi snakket om i livet generelt. Moral og etikk. Klok og smart navigering i vanskelige livssituasjoner. Vi snakket om det å oppsøke helsehjelp, få hjelp eller oppleve å ikke få hjelp. Vi snakket om skattevesenet og om nav. Vi snakket om det å ha en far eller mor eller venn eller en profesjonell rådgiver.

Vi snakket om det å støtte seg til gode råd!

Vi snakket om å gjøre rett eller galt. Vi snakket om å ville gjøre bra og vi snakket om frykt for å gjøre feil. Vi snakket om misforståelser, gode intensjoner og uønsket utkomme av egen velmenende atferd og vi snakket om konsekvenser av egne handlinger. 

Personen jeg snakket med, et menneske jeg setter stor pris på sa:

"Min erfaring er, at når alt kommer til alt, så er man helt alene"

Stemmer dette?

onsdag 11. september 2013

Jeg er ok. Du er ok

For meg er John Dewey (1859-1952) mest kjent for utrykket og teorien ”Learning by doing”. I tillegg til mange andre ting han kjempet for i sitt virke så tilskrives han opphavet for uttrykket ”I am ok, you are ok”
Med ”Jeg er ok, du er ok” menes i denne sammenheng; Jeg er en bra nok person og du er en bra nok person. Dette kan antakelig ha noe med egenverd å gjøre. Både jeg og du vet, dypt i oss selv at vi er bra nok
Det er sikkert derfor mange av oss håndterer negativ kritikk og annen avvisning lett som bare det ;o).
 Noen scenarioer:
Siden jeg vet at du er ok, og du sier at jeg er ok. Da vet jeg at jeg er ok!
Siden jeg vet at du er ok, og du sier at jeg ikke er ok. Da vet jeg at jeg ikke er ok!
Det at anerkjennelse eller avvisning påvirker din eller min ”jeg er ok” tilstand er en slitsom bevegelse. Fort gjort å gå på noen smeller her. Men vi gir ikke opp.
Utfordringen er å komme videre fra denne innsikten. Utfordringen er å komme dit at man er ”jeg er OK”.
Hvordan gjør man det. Eller for å si det som det er. Hvordan er man det.
Hvordan er man OK?
Gjennomsyret tvers igjennom dypt inni hele sin kropp, sjel, muskler og ytterst ute i de bittebittesmå kappilærblodårene som er overalt i deg.
Hvordan er man OK der?
Hvordan er man OK, midt i en situasjon hvor angsten og depresjonen regjerer med hård, tung hånd.
Hvordan er man OK når det er tsunami?
Hvordan er man OK når den man elsker vil gå.
Stort spørsmål på en onsdags kveld.
John Dewey var nok ikke så dum han.
Uansett: I morgen skal jeg kjøre løpet fullt ut.
Jeg Er OK. Du er OK. Fra tidlig morgen til sen kveld. Spent på hvordan det går
Blir du med å prøve på det?
:o)

onsdag 4. september 2013

Sjelerått

Den pedagogikken som skal til for å skape dyp og solid forståelse for det å leve nå. Det å leve med full tilstedeværelse langs aksen midt inni hundredel etter hundredel akkurat når det er der akkurat til det forsvinner.

Det å lage en pedagogikk som fører til læring som gjør at man lever inni vært bittebittebittelille tusendel mens det oppstår til det drar.

Det er ikke lett.

Noen mediterer åtte timer om dagen i hundre år for å lære dette uten kanskje og komme helt frem. Mange finner mening og glede i å være underveis mot økt innsikt i tilstedeværelse i nuet.

Andre er fornøyd med det nivå av sin tilstedeværelse i nuet de lærer ved å meditere en time daglig eller gjennom yoga eller annet.

Eckart Tolle fikk full tilstedeværelse i nuet innsikt over natta i tidlig voksen alder.

Heldiggris!

Jeg for min del jogget i dag. Løp rolig til litt før smertegrensen.

Betennelse i knærne fordi jeg trente for ivrig var resultatet for to uker siden.

Men i dag da stoppet jeg i tide. Bygge seg rolig opp igjen.

Sånn i nuet stoppet jeg i tide. Jeg har kanskje lært noe. Og det er jo sjelerått.

tirsdag 3. september 2013

Enda et råskinn

Jeg har fått flere bekymrede henvendelser på sms og på andre måter i forbindelse med mitt forrige blogginnlegg. ”Atter en dag”
Bare så det er sagt. Jeg har det bra nok.
Poenget med bloggen var bare å vise frem litt av det vonde.
Fordi.
Det vonde med forskjellig intensitet også er en del av livet.
Jeg opplever at kulturen tåler og liker best følgende typer historier: Før var det jævlig. Men nå.
Nå er ALT bra!
Jeg for min del tror ikke på konstant vedvarende lykke.
Jeg tror at livet består av gleder og sorger.
Jeg tror det er viktig for vår helse at folk flest forstår at de mest vellykkede her i verden også har sine ting og sine dager.
Jeg mener at de mest vellykkede her i verden er de som prøver å være den de er.
Velykkethet har dermed i flere tilfeller enn du aner, mindre med penger å gjøre.
Din frihet går helt fram til dit din neste sin frihet går.
Jeg tror på balansen mellom individ og fellesskap. Men jeg tror det er helsefarlig og for sjelden ta grep og manifestere sin identitet.
En prestasjon er å prøve. Om og om igjen å være seg selv.
En prestasjon er å prøve. Om og om igjen forvalte sin helse på best mulig måte.
Jeg vet at folk opplever ting eller helseplager som kan knekke både liten og stor. Det omtaler jeg grundigere i andre fora. Poenget mitt i denne sammenheng handler om det du og du alene kan påvirke.
Jeg utfordrer deg: Legg deg tidligere. Hvil nok. Spis litt sunnere. Tren litt. Finn andre mestringsstrategier enn rus. Ikke bli med på ting du ikke vil, kan orker eller tåler. Si ja og si nei. Ta tak i deg selv og rydd opp. Prøv. Kom igjen og prøv. Og forresten. Surfing og TV titting. Hvor mye ”negativ” tidstyv får det lov å være i ditt liv.
En prestasjon er å prøve. Om og om igjen å ikke gi bort mer enn det man har å gi bort.
En prestasjon er å prøve. Om og om igjen å ikke være for hard mot seg selv.
Jeg tror på det å yte.
Med å yte så mener jeg å gi verden det du har. Vi trenger ditt syn på saken.
Jeg tror ikke på at det er noen overordnet mening med livet.
Jeg tror du må definere den selv. Det er du som skal oppdage din mening med ditt liv. Meningen med livet er å oppdage din mening med livet. Eller mer proaktivt.
Det er din oppgave og definere hva som skal deg mening.
Som han sa det den mest fryktløse mannen jeg kjenner:
Ta vare!!!
Det er ikke noe spesielt med han vennen min. På sitt eget nivå.
Han er som deg og han er som meg.
Han er enda et råskinn.