mandag 28. januar 2013

Du er ikke alene

De som har lest bloggen min har antakelig sett at jeg driver med folkehelse.
Jeg jobber klinisk, holder foredrag, skriver blogg og bøker med et innhold som har som intensjon å være til inspirasjon slik at man kan fortsette å ha det bra eller å få det bedre i livet sitt. Grunnen til dette er selvfølgelig i hovedsak jobben min og den opplevelsen av meningsfullhet den gir meg. I jobben min møter jeg mennesker som lever med et nivå av smerte (psykisk og fysisk) som det nesten er uforståelig for meg at det går an å leve med.
Men det viser seg at det går an å leve med og det hender også disse menneskene finner lyspunkt og glede i sin tilværelse.
Dette kan være mennesker som er sparket fra arbeidsplassen sin, som er blitt utsatt for traumer, som ble banket opp i barndommen, som er ranet, som lever sammen med slemme kvinner eller menn, som jobber 80 timer i uken for å oppleve en liten slump av egenverd, som drikker for å tåle presset, som drar på jobb fra klokken 0900 – 1600 og røyker hasj til klokken 2300 bak lukkede gardiner for å sovne til en ny dag med samme rutine 7 dager i uken.
Dette er mennesker som er blitt misbrukt av naboer, onkler, foreldre eller ”venner”. Mennesker som er mobbet eller utnyttet på forskjellige ”smarte” måter gjennom hele livet. Dette er mennesker som har mistet sine nærmeste i alvorlige ulykker eller kriminelle handlinger. Dette er politifolk, brannfolk, helsepersonell, barnevernsansatte, NAV medarbeidere, vaktmannskaper osv. som gjennom sin arbeidssituasjon ser ting som ingen burde sett. Dette er mennesker som mister kontroll på økonomien ved en depresjon og som ikke klarer å åpne posten på et år. Som sitter livredd hjemme på soverommet, klatrer ut av vinduet om natta for å få seg en pølse på en bensinstasjon. Som er så redd at de ikke snakker med noen uke etter uke.
Når de kommer ut av frykten igjen, eller en eller annen hjelper de til å få hjelp så har jeg sett små regninger blitt blåst opp til det vanvittigste av de lovlige inkassobyråene.
Mennesker som er så redd at de ikke tør snakke med NAV, kemneren, legen eller andre som kunne gi dem en hjelpende hånd.
Dette er odelsgutter som blir ”presset” til å bli bonde, norske gutter og jenter med innvandrer foreldre og vanskelige kulturforskjeller, det er legesønner som med akademisk og autoritær mine blir jaget inn på medisinstudiet selv om de egentlig elsker å jobbe som spinning instruktør. Dette er mennesker med andre runde av kreft eller hudsykdommer og åpne sår så store som dem selv.
Dette er også mennesker som ikke selv opplever at de har hatt det så spesielt vanskelig i oppveksten men allikevel har problemer med å være til i hverdagen. De gjør på en måte alt riktig men er allikevel alt for ofte lei seg og redd, de føler at de ikke strekker til og de opplever seg selv som mislykket.
Idealet om hva det vil si å være vellykket i Norge i dag er et ideal det er krevende å nå opp til.
Dessverre er en av årsakene til at jeg brenner for dette fagfeltet det faktum at jeg vet veldig mye om smerte selv. Fysisk og psykisk smerte.
I mitt møte med helsevesenet, spesialister, venner og andre hjelpere kombinert med en aktiv søken i utdannelse og karriere i forsvaret, toppleder i næringsliv, hovedfag i psykologi, embetsstudie i psykologi og målrettet arbeid med egen personlig vekst og veiledning hos kloke mennesker så har jeg kommet frem til noe som kan være til hjelp for meg og andre. (Har jeg erfart og blitt fortalt).
 Jeg har det bra. Men jeg antar at jeg ikke er alene om å ha både gleder og sorger i livet mitt.
Du er herved invitert til testforedraget: ”Du er ikke alene”.
Det blir et foredrag om og med gleder, sorger, håp og helse.
Om en måte å være i livet på som er folkehelse i praksis slik jeg ser det.
Innholdet er selvutviklet men godt påvirket og forankret i moderne kognitiv og kanskje spesielt innsiktsorientert /humanistisk psykologi, kroppsorienterte behandlingsformer, kulturforståelse samt mine og mange andres livserfaringer. Foredraget tar utgangspunkt i den verden vi lever i, med den kulturen og det systemet vi har.
Foredraget gjennomføres på et flott lokale på en gård i Sørkedalen rett utenfor Oslo. Vi serverer suppe og noe å drikke (kaffe, te, mineralvann). Kostprisen for arrangementet, servering, møtelokale osv. er 200 kroner per. deltaker som du kan ta med deg i kontanter.
Tidspunktet for testforedraget er onsdag 13.februar klokken 1800 – 2200. Det blir servering, foredrag på ca. tre timer inklusive pauser samt litt refleksjon om foredraget i etterkant. Jeg vil gjerne høre hva tilhørerne opplever ut i fra innholdet og måten jeg presenterer det på før jeg går ut i verden med konseptet.
Ditt bidrag vil være ønsket og til hjelp.
Send meg en e-post på duerikkealenetestforedrag@hotmail.no for å si i fra at du vil komme.
Nærmere veibeskrivelse med bil eller offentlig kommunikasjon kommer fra meg ved påmelding.
Jeg håper og tror det blir en givende og hyggelig kveld.
Mvh
Egil-Arne

søndag 27. januar 2013

Sannheter står for Fall

De siste ca. 20 årene har jeg lest mange bøker og vært på flere foredrag, fagmøter og arbeidsmøter om det å vokse som menneske.
Personlig vekst eller psykologi, både det glade, det vonde og spesielt veien vekk fra det vonde og inn i det glade interesserer meg. Lykke er et for sterkt ord syns jeg. Men glede i hverdagen. Det er liksom mer stillferdig og mulig å oppnå i ny og ne.
Bøkene jeg har lest og foredragene jeg har vært på har vært av faglig psykologisk karakter på akademisk seriøst nivå eller det har vært jordnære foredrag og bøker av mennesker med mye livserfaring. Foredragene har vært forskjellige både i form og innhold. Noen har vært ustyrtelig morsomme, andre har vært veldig triste men til ettertanke og noen av foredragene har vært så sterke at jeg har reflektert over innholdet forholdsvis lenge i etterkant.
Selv om foredragene har vært og er forskjellige i både form og innhold så mener jeg å se et mønster.
Det kan ta litt tid å se et mønster. Det kan ligge skjult i i ordene, i teksten, i tegnsettingen, mellom linjene, i vinklingene og i disposisjonen. Man må observere, lese, høre og reflektere flere ganger før man ser hva som egentlig er budskapet…
Stopp opp nå. Gå tilbake og les det som sto i avsnittet ovenfor en gang til.
Jeg mener å ha sett et mønster. Jeg opplever at det er noe felles i budskapet og læringen som pågår i bøkene, foredragene, fagmøtene og arbeidsmøtene jeg har deltatt på.
Her følger en kort beskrivelse av det jeg har observert:
Overordnet vil jeg si at budskapet som presenteres og læringen som pågår opererer mest på Individnivå men også noe på felleskapsnivå.
Individnivå:
Før jeg forklarer det mønsteret jeg har observert på individnivå er det nødvendig å definere begrepet ”din natur”.
Definisjon:
Med ”din natur” menes i denne sammenheng hvilket ”materiale”, du er bygd av.
Begrepet hvilket ”materiale” du er bygd av handler i korte trekk om hva du liker og ikke liker, hva du vil og hva du ikke vil, hva du kan og hva du ikke kan og hva du bør og hva du ikke bør. Materialet du er bygd av innebærer altså både lyst, ikke lyst og rasjonale.
Men!
Og det er et viktig poeng blant bidragsyterne til dette budskapet. Det legges mer vekt på lyst og ikke lyst, enn på rasjonale.
Budskapet på individnivå er: Din natur er med deg, ikke mot deg.
I så måte skal din identitet i hovedsak ta utgangspunkt i din natur.
Det er din natur, det du er bygd av, som er din egentlige identitet.
Dette er en identitetsforståelse som gir deg større spillerom i forhold til kulturelt betinget identitet eller lært identitet. Dette er en identitetsforståelse som sier at du har en annen dypere forankret identitet enn den som er blitt en del av deg gjennom erfaringer med omverdenen (den som er internalisert gjennom interaksjon i kulturen).
Det å ”få tak” i denne identiteten innebærer slik bidragsyterne ser det: God helse, kraft og originalitet.
Du skal altså ikke forakte din natur eller din egentlige identitet. Du skal slippe den frem og dyrke den.
Sårbar, sterk, liten, UTILSTREKKELIG, rar, original og fantastisk som den kan være.
Fellesskapsnivå:
Fellesskapet kan, slik bidragsyterne ser det, bestå av identiteter. Slik identitet er beskrevet ovenfor. Egentlige identitet.
Målet er å finne tilbake til vår egentlige identitet. Da vil vi ikke lenger trenge å streve i forhold til normer, regler, forventning og muligheter for anerkjennelse som ligger i kulturen for å oppnå god selvfølelse. Manifestering av vår egentlige identitet vil være god selvfølelse i utfoldelse. Vår indre verden (tanker, kropp og følelser) vil ikke lenger ha behov for jakten på god selvfølelse gjennom at våre sannheter, meninger, tro eller ideer må bli andre sine. Vi kommer ikke til å trenge å vinne over noen for å oppleve god selvfølelse eller selvverd. Vi vil stå stødig og tilfredse i vår egen egentlige identitet. Vi vil være selvverd i aksjon. ”Self-worth in action”. Vi kommer ikke lenger å streve etter anerkjennelse. Vi vil oppnå erkjennelse. Erkjennelse av vår egen verdi.
Anerkjennelse versus erkjennelse er et stort og spennende tema.
Vi kan dermed bevege oss videre fra ”utgått på dato” neandertal selvhevdende materialistisk meningskamp til undring, felles refleksjon, samarbeid og samspill i pågående utvikling.
Identiteter, egentlige identiteter kan stå trygt og stødig ved siden av og i interaksjon med hverandre.
Gjeld i relasjoner:
Det å stå i gjeld til noen i form av skyldfølelse samt pågående forhandling om hvem som har skylden gjennom ”Det var din skyld. Jeg er bedre enn deg”, interaksjon for å opprettholde en eller annen form for egenverd, vil forsvinne.
Det kommer til å skje en omfattende gjeldssanering på absolutt høyeste nivå.
Skyldfri sone og felles ansvar for rettferdighet i faktisk menneskelig samvær og interaksjon mellom identiteter vil komme til å bli en realitet.
Det vil ikke lenger bare bli den enkeltes ansvar å sette sine grenser. Det vil være hverandres ansvar å finne ut av hverandres grenser også.
Når vi alle skjønner hva dette betyr. Vel og merke.
xxx xxx xxx
Det er mest kvinner som får tak i budskapet og læringen som pågår. Det er flest kvinner som er på foredragene og det er kvinner som hovedkonsumenten av bøker om personlig vekst, magasiner, aviser og romaner skrevet av kloke innsiktsfulle mennesker og spennende smarte krimbøker med tydelige politiske, holdningsmessige og verdibaserte budskap.
Jeg peker altså på store og viktige læringsarenaer vi menn går glipp av.
Jeg etterlyser en balanse. Både når det gjelder menns deltakelse på denne læringsarenaen samt når det gjelder budskapet som presenteres på arenaen.
Gode relasjoner som er livsviktig for menneskene må handle om balanse mellom individ og felleskapsorientering. Ikke nødvendigvis gjennom kompromisser og forhandlinger men gjennom respekt og rettferdig samspill mellom identiteter, egentlig og identiteter.  
Dette vil for eksempel gjøre oss mer relasjonskompetente i parforhold. Nyttig i Norge. Landet med mest single i Europa. Jeg tror relasjoner og relasjonskompetanse er viktig fordi jeg møter en del ensomme triste mennesker i mitt virke.
Vi mennesker ville ikke kunne overleve helt alene uten noen andres bekreftelse på vår eksistens.
Det finnes flere mennesker som elsker å leve alene. De lever alene men føler seg ikke ensomme.
Det er bra at folk har det sånn.
Mitt budskap handler ikke at det er noe galt med det. Mitt budskap er kun at jeg møter en del som føler seg ensomme. Jeg mener at den ensomheten som eksisterer i Norge er en kulturelt skapt mangel på relasjonskompetanse mellom menneskene og mellom mann og kvinne.
xxx xxx xxx
Det jeg skriver om i dette innlegget handler altså om selvutvikling og den fundamentale feil som ligger innbakt i selvutviklingsbudskapet.
Enten så ER selvutviklingsbudskapet feil eller så er det slik at hvis det i noen få tilfeller ikke faktisk ER feil så blir det misforstått fullstendig feil.
Selvutvikling burde hete og være ”Balanse mellom individ og felleskapsutvikling”.
Du skjønner poenget. Forslag til bedre navn mottas med takk.
Å være eller ikke være er et spørsmål.
Å samvære eller ikke samvære, er et annet spørsmål.
xxx xxx xxx
Den siste delen av dette innlegget er utdrag fra en samtale mellom to brødre rundt et bord.
Samtalen fant sted i uke 47 i 2012. Lengst nord i fjorden. Fall heter stedet. Samtalen var mellom Ken, gift i 20 år og broren Jults Strøm som har vært singel de siste syv årene etter en bitter, og jeg mener BITTER skilsmisse. Kona gikk plutselig fra han og fikk seg en 15 år yngre ”hunk” som hun har det mye bedre sammen med. ”Han er så lett å ha med å gjøre”, har hun fortalt.
Ken: Dagens moderne kvinner er i ferd med å utvikle et språk og ”en meningen med livet” vi menn går glipp av.
Jults: Ja. Jeg blir så jævlig lei. Damene er bare opptatt av å finne seg selv, ha finere bil, interiør og dekketøy enn naboen. Menn inkludert i dekketøy avdelingen.
Ken: Sant som det er sagt. Det er ikke mange kvinner lenger som trenger en mann som drar ut for å drepe elg og skaffe mat til familien. Kvinner klarer seg selv. De er ute etter noe annet. Og vi menn lever i den villfarelsen om at de trenger noen til å passe på dem.
                Jults: Jeg for min del fatter ikke hva det er de vil ha.
Ken: Det er derfor vi må begynne å følge med i timen. Vi må forstå det de lærer seg slik at vi kan snakke et språk som de forstår og på den måten bidra til å skape balanse. Den fundamentale feil handler akkurat om det. Individualismen tar overhånd. Hos menn og hos kvinner. Individualismen blir vår undergang. Vi må ha balanse mellom individ og felleskap. Selvsagt.
Vi er ikke her alene her på kloden. Vi er ikke alene her (i sannheter står for) Fall heller.
Mellom mann og kvinne så er problemet her til lands at vi menn ikke fatter hva kvinner driver på med. 200 000 år med ”familiens overhode” ligger og romsterer i genene våre. Kvinner driver med helt andre ting enn ønsket om å finne ”familiens overhode”.
Det er ikke rart at kvinner har vært opptatt av frigjøring. Manglende stemmerett, undertrykkelse og utnyttelse i alt for mange år. Og det skjer fortsatt. Det er klart det er på sin plass med kvinnefrigjøring. Ingen har rett til å utnytte andre. Kvinner, barn eller menn for den saks skyld.
Menneske er som menneske verdt!
Problemet er at mange kvinner her i landet suser av gårde ut på savannene fordi vi menn ikke skjønner hva de er i ferd med å lære seg, hvilket språk de snakker og hva de er ute etter i livene sine.
Jults: Savanner og savanner. De suser ut på viddene syns nå jeg. Ut på viddene og langt inn i den materielle, eiesjuke, selvrealiserende tåka. Kvinnefrigjøring er greit nok det. Men pendelen har svingt for langt. Jeg kan ikke ta skylda for tusenvis av år med kvinnelig undertrykkelse. Det er en ny type kvinner på gang. De har faen meg på seg brune skjorter.
Ken: Ops... Det der var vel noe drøyt!?
Jults: Ken, min bror. Den velstelte vaffelstekeren fra Dokka. Det er da ingen som hører oss her … Umfh. Ok kjære bror. Pusekatten uten støvler.
Nå vet jeg det. Jeg vet hva de er. De er ”fitter med ulv i pelsen”.  De er rovdyr på høye hæler. De er sultne på makt og de er kledd i drakt. Noen er kledd ut som…?... ”Fitter med ulv i pelsen”, kledd ut som Florence Nightingale. Fy faen i helvete jeg blir livredd. Er det rart jeg ikke gidder å date mer. ”The Wolf pussies”, hadde det enda vært et rockeband. Det er det ikke. Det er en kvinnetype som er ute etter en mann som de kan skryte av til venninnene sine. En som de har i stram line. De vil ha en mann i egen stram line. Fy faen det er sjukt.
Jeg nekter å være et trofé’
Ken: He, he, he Jults. Du kommer ikke til å bli et trofé’. Du blir ikke en nyttig idiot eller Toy Boy heller.
Du kommer til å bli en dildo med ører.
Det er det jeg har vært i mange år nå.
                Jults: Ha, ha, ha, ha. Dildo med ører!?
                Ken: Jepp. Dildo med ører OG oppvaskhansker.
Det er det problemene i parforhold dreier seg om. Oppdragelse, oppvask, karriere, alenetid, hvem som har skylda og sex. Så kjedelig. Så kjedelig forutsigbart. Og så unødvendig.
Dessuten mener jeg virkelig at kvinnene er på vei ut på savannene. Savanner er vakre og kvinner syns det er vakkert dit de er på vei.
Det er det vi menn må skjønne.
Jults: Æsj. Blæææh.
Nå er jeg lei denne seriøse og fislete fløyelspratingen din.
La oss streame en fotballkamp.

torsdag 17. januar 2013

Noko blir fortalt

Eg vart så glad
Da eg endeleg forsto
At eg ikkje kan alt
Har eg aldri blitt fortalt

Så letta i toppen
Sa eg som det var
Kvifor logre som ei bikkje

Eg veit ikkje

Veit ikkje
Kan ikkje
Må ikkje alt

Slik som dette heilt banalt

Er det når noko blir fortalt

onsdag 16. januar 2013

Til Jonas Gahr Støre

Kjære Jonas, kan du fikse oss?
Det er vist at det Norge til enhver tid er ca. 1 000 000 mennesker som er plaget av angst og depresjon. Mye av disse plagene er etter min erfaring press (fart) og dermed stressrelatert. Legger man til det antallet mennesker som rammes av den stressrelaterte delen av plager som hjerte/kar, mage/tarm, muskel/skjellet og rus så er det antakelig overraskende mange som sliter med stressrelaterte plager?
 I USA er det vist at 50 % av alle legekonsultasjoner er stressrelatert. Jeg lurer på hva det tallet er i Norge?
Det dør mange av røyking. Det dør mange av stress også.
Jeg ser ingen advarsler fra helsedirektoratet.
Det er antatt at i 2018 vil depresjon være den vestlige verdens nest dyreste sykdom. Tapt arbeidsinntekt, behandlingskostnader, sosiale utgifter og lidelse inkludert. I Norge koster depresjon alene ca. 70 milliarder kroner per. år.
Dette kan brukes som argument for viktigheten av å jobbe hardt for å videreutvikle gode psykologiske behandlingsmetoder.
Helt fullstendig feil strategi. Selvsagt.
Vi må inn på forhånd. Vi må inn med målrettet endringsarbeid på kulturnivå. Vi må iverksette en sterk og tydelig utfordring av individene i kulturen. Slik som man jobber når man jobber med mobbing. Enten jobber man med mobberne eller så jobber man med de som blir mobbet. Jeg tror på å jobbe med viljestyrken til de som blir mobbet. Da blir offeret borte.
Lukten av offer forvinner og plagede rovdyr går annensteds.
Arbeidsmiljøloven setter formalitets begrensninger ved 200 timer og 300 timer overtid osv. Som alle vet er det ikke noe problem å komme rundt disse reglene. En måte er fast ansettelse i stilling uten overtidsbetaling slik at folk jobber 60-70 timer i uken uten at det registreres noe sted.
Er det  ”in” å jobbe mye?  
Hvor mange timer jobber en politiker per. uke? Viktig å gå foran med et godt eksempel.
Jeg mener at folkehelseproblem nummer en er individualisme slik den er misforstått i vårt samfunn. ”Trollet i kulturen” er motivasjonseksperten bak fenomenet. Vi skal realisere oss selv, nå våre mål, gjøre det vi liker, gjøre det vi vil. Og. For å rekke alt setter vi opp farten. Hvorfor?
For å tjene mest mulig penger? For å ha råd til å gjøre det vi vil fire uker i året? For å være verdifull?
For å være vellykket!
Hva blir de vellykkede på fransk? Les Miserables?
Vi i Norge er på europatoppen når det gjelder single hustander. Relasjonskompetanse er mangelvare. Gode relasjoner trenger tid og rom for interaksjon. Finne ut av ting. Bygge bånd. Snakke sammen. Diskutere. Bli to OG en. Avstanden øker på grunn av individualismen og manglende interesse og tid for å finne balanse mellom individ og felleskap. Mannsidealet er fra månen og kvinneidealet fra Pluto.
”Beklager fellesskapet er ute av drift. Selvrealisering pågår”.
Resultatet er behov for dobbelt så mange hustander og henting og bringing av barn. Kostnadene og farten øker.
Norge er et fattigslig samfunn.
Vi har mistet noe på veien. Vi har glemt det grunnleggende. Primærbehovene. Vi har glemt viktige primærbehov som næringsrik mat, gode relasjoner, aktivitet, søvn og hvile. Norge som er et ganske rikt land er gjennomsyret av verdier i en kultur så skakkjørt at vi ikke har det mest basale på plass.
Jeg må forte meg. Jeg har dårlig tid. Vi får ta en kaffe en dag…
”Tjenester” settes bort for å få plass til vår individualistiske selvrealiserende jakt. Vellykkethet assosieres med penger og å være på TV. Vi er så travelt opptatt med å nå våre individualistiske mål at vi leier hjelp til å passe barna våre, til å oppdra barna våre, til å passe på våre gamle, til å besøke våre gamle mens noen tar tiden med stoppeklokke, til å selvutvikle oss så vi kan løpe enda fortere, til å lære oss å være sammen med andre og til å gi oss medisiner når individualismen, stresset, farten, jakten på… Vår hissige jakt etter…? Gjør oss syke.
HVA ER DET EGENTLIG SOM JAGER OSS?
Siden vi har så dårlig tid kjøper vi ferdigmat full av sukker. Ca. 30 kg sukker får vi i oss i året.
Jeg for min del har kjøpt tre 10 liters bøtter med sukker for å gjøre ferdig sukkerspisingen innen utgangen januar.
Vi opererer som på en Formel 1 bane. Problemet er bare at en Ferrari er bygd for 350 km/t. Hvilken fart et menneske er bygd for er individuelt. Kanskje farten et menneske kan tåle varierer fra 60 km/t til 90 km/t?
Det vi vet er at ingen mennesker er bygd for 350 km/t som løgnaktig er beskrevet som toppfarten til en ildrød Ferrari, retusjert, fikset i photoshop og gjengitt i bar overkropp i et magasin på glanset papir.
Fasade er løgn. Vi må prøve fri oss fra jaget om å bli som fasaden. Det er en umulig oppgave for menneskene. Og det skaper en rekke unødvendige problemer.
Det finnes ingen organisering god nok som kan ta over det som i utgangspunktet må være folks eget meningsfulle virke. Det finnes ingen lommebok stor nok til å håndtere hundre tusenvis av barn, gamle og et samfunn med kanskje over en million mennesker som lider av fartsskader på grunn av jaget/ stresset som har sin grunn i ”trollet i kulturen”. I vertfall ikke i et system hvor det for helsepersonell blir viktigere å ha ryggen fri ved å innfri regelverket enn å hjelpe. Byråkratiet. Støttesystemene, reglene, den myke grusen på lekeplassene, ISO sertifiseringene og knebeskytterne er så mange at vi snart slipper å kjenne etter om vi må på toalettet. Systemet gjør det for oss.
Kostbart men invalidiserende.
”For få leger straffes” leste jeg i tabloidpressen i fjor. Ja takke seg til. Det er for meg innlysende at en 20 åring jobber nattskift på sykehjemmet for å få råd til å gå på Bjørknes i to år for å blåse opp karakterene for å komme inn på medisinstudiet. Jeg er overbevist om at den nyutdannede legen med 500 000 i studielån og 30 000 ferdigleste sider på akademisk korrekt engelsk eller polsk har tatt sine studier for å skalte og valte med liv.
Hvem var det som slapp aktor løs i befolkningen?
Aktor hører hjemme i en rettssal. Folkeaktoratet har gått for langt. Skyldinduksjon og straffekåthet er mat til trollet. Jeg er ikke bra nok, dårlig samvittighet, frykt og den syke ideen om hva det vil si å være vellykket, Trollet. Det lever sine velmaktsdager.
Jeg mener at en helsesatsing kan være å gå etter ”Trollet i kulturen”.
Hjelp folk til selvhjelp slik at de finner den farten de tåler og liker. Individet skal hente viljestyrke i et rom for kraft til bærekraft. Vi skal ha individets vilje og kulturens rom for helse. Vilje og rom for helse.
Stress som er reaksjonen på press er et individuelt fenomen. Jeg, Egil-Arne Skaun Knutsen har innsett at jeg tåler mindre press enn Barrack Obama. Jeg tåler også garantert mindre press enn helseministeren.
Jeg tåler mindre press enn en parkeringsvakt som står i mot illsinte bøtlagte hver eneste dag.
Og en ting er i hvertfall sikkert. Jeg tåler mindre press enn den eneste jenta med rødt hår og fregner på den barneskolen du vet.
Hmmm. Kanskje det er jeg som tåler minst press i hele Norge. Ja kanskje til og med i hele Skandinavia.
Så befriende.

Jeg syns rødt hår er fantastisk og jeg elsker å prestere. Men.
Prestasjoner i forhold til hva?

Hva er egentlig en prestasjon?
Halvdårlig kvalitet repetert tusenvis av ganger?

Fart, "prestasjoner" og penger, penger, penger vil aldri gi varig opplevelse av egenverd.

Vi leter på feil sted.
Bruken av begrepet stressmestring kommer til å endres.
Stressreaksjoner som angst, søvnløshet, slitenhet, sinne, magesår, anspent nakke, hjertebank, diaré, irritabilitet, hjertebank og tristhet er ikke noe som skal mestres.
Stressmestring kan høre hjemme hos politiet, brannvesen, ambulanse, forsvaret og tilsvarende men ikke i de vanlige liv.

Det må stoppes. Vi har ikke råd til det. Og dessuten. Det er for vondt og det er for dumt.
Pressmestring. Mestring av press uten aktivering av stress er noe helt annet.
Gjennomføringsglede er et annet ord jeg også liker godt i forbindelse med arbeidsliv.
Med fartsreduksjon vil hjerte/kar lidelser, mage/tarm lidelser, muskel/skjellet lidelser og lettere psykiske lidelser inkludert, stressreaksjoner og slitenhet antakelig bli kraftig redusert.
Med fartsreduksjon så finner vi kanskje ut av det med kjæresten.
Med fartsreduksjon vil vi ha tid til å passe mer på våre gamle.
Med fartsreduksjon slipper vi bortskjemte unger som får tingene for lett fordi vi har så dårlig samvittighet siden vi er så mye borte. Og siden vi aldri ser dem orker vi ikke å ta de viktige ”fightene” da vi endelig er sammen. Desillusjonert ungdom renner ut i NAV kø.
For mykt er for mykt. For hardt er for hardt.
Vi må våkne opp for helvete.
Fasade er løgn. Ideen i kulturen om hva det vil si å være vellykke er feil.
Fullstendig feil.
Det har satt seg fast i hodet mitt. Den alvorlig deprimerte klienten som etter selvmordsforøket sa:
”Jo da. Jeg er jo lykkelig på Facebook”.
xxx xxx xxx
Hvordan er det å prøve å nå opp til noe som ikke finnes?
Jeg tror at det å prøve å nå opp til noe som ikke finnes kan skape opplevelsen av å være mislykket.
Det blir umulig å være bra nok uansett hva man gjør.
Kjære Jonas, kan du fikse oss?
”Og så skjedde det endeleg.
Trollet sprakk i sola og nordbuarane begynte å kjøre i eit tempo som var meire passe. Dei hadde forstått at tull er tull, og troll er troll.
Menneskje er som menneskje verdt”.

Snipp, snapp snute så var det trollet ute.