onsdag 29. august 2012

Stressmestring anno 2043?

Jeg har skrevet et sted
Hvor jeg daglig må se
det manende tankespråk
TTT

Når det føles hvor lidet
man nåer med sin flid,
er det nyttig at mindes at
TING TAR TID.
Piet Hein
xxx xxx xxx
Da  ble det altså ikke noe blogginnlegg denne uken
:o)
ea

mandag 20. august 2012

Arrogansens ethos

Jeg fikk en e-post 3. august som gjorde meg glad. E-posten var sendt av en hyggelig mann og flink elektriker som utførte en jobb hjemme hos meg. Han kom til avtalt tid, løste problemet og tok betalt som vi hadde blitt enige om. Knut Halvorsen heter han. Jeg har fått flere lignende henvendelser. Men akkurat denne e-posten gjorde at jeg fikk en ide til noe jeg ville skrive om. Jeg fikk lov av elektrikeren å bruke e-posten han skrev til meg, med fullt navn.

Jeg syns det er spennende å tenke på at vår opplevelse, eller persepsjon av omverdenen ser ut til å være begrenset av kapasiteten til det sanseapparatet vi er utstyrt med. For eksempel er det slik at vi mennesker ikke hører lyden av en hundefløyte. Det betyr ikke at lyden av en hundefløyte ikke finnes. Hvis det er en hund i nærheten når man blåser i en hundefløyte er det tydelig at lyden finnes. Lyden av en hundefløyte finnes, det er bare vårt begrensede sanseapparat som ikke klarer å høre hundefløytelyd frekvensen.

Så vet vi mer om det: At vår forståelse av virkeligheten er begrenset av sansenes kapasitet.
Videre: Mening. Hva betyr for eksempel det som står i denne bloggen?
Min datter spurte meg hvordan jeg forsto setningen: “A day without you is like a year without rain.”
Jeg har ved flere anledninger hørt sanger hvor regnvær blir brukt for å illustrere problemer. Jeg tror det er derfor jeg forsto setningen slik: En dag uten ”deg” som er en vanskelig person er så deilig som et helt år uten problemer.
Jeg tenker motsatt jeg pappa, sa min datter. Når det regner så vokser planter og trær. Regnet er selve kilden til vekst og liv. Derfor mener jeg at setningen betyr at en dag uten ”deg” er som et helt år med tørke, uten vekst, uten liv og uten glede.

Dette er grunnen til at jeg blir overrasket når mennesker bruker ord som han ER ikke spesielt smart eller den filmen ER dårlig, eller bra. Det overrasker meg når folk uttaler seg objektivt om et og annet.  Jeg trodde det var noe som het:
Smaken er som baken, den er delt!

Det som interesserer meg mest er ekspertene og kanskje spesielt kritikere. Musikk kritikere, bokkritikere, underholdningskritikere, og andre kritikere.

Siden du er musikk kritiker. Vet du da den endelige sannheten om en sang er bra eller dårlig. Vet du hva milliarder av mennesker liker. Vet du det, eller bare kødder du med oss med formuleringene dine?

En venn av meg har fått både positive og negative kritikker for det han har laget. En gang spurte jeg han om han ble lei seg når han fikk en negativ kritikk.

Da så han på meg og sa: "Nei jeg blir ikke lei meg. Jeg syns kritikere er idioter"

Jeg husker jeg snakket med han om dette. Jeg sa noe sånt som at kritikerne kanskje var litt vel dømmende og allvitende. Ja, jeg forsto hva han mente. De tok seg selv ganske selvhøytydelig og var på en måte eliten. De visste og definerte hva som ER bra. Det var de som besluttet hvem som skulle få lov til å leve av kunsten sin og hvem som ikke var edle nok.

Kameraten min så på meg og lyttet interessert.

"Nei", sa han, "du forstår virkelig ikke hva jeg mener. Jeg mener ikke at kritikerne er idioter fordi de gir seg selv retten til å bedømme hva som er bra eller dårlig. De er idioter fordi de tror de fyller en viktig oppgave. De er horer som får betalt av de som eier avisene for å prøve å styre hvilke impulser vi mennesker oppsøker. Sånn at vi alle fortsetter å leve lykkelig uvitende i den verdenen som best kan forklares med teksten i låta til John Lennon: Working Class Hero. John F. Kennedy så det han også. Bang! Bang! Bang! Bang! I dag eier sannsynligvis en prosent av amerikanerne like mye verdier som ”the bottom 99%”

Satire er vanskelig.

Satire har som funksjon å åpne virkelighetsforståelsen, skape innsikt og vekst. Satire skal være så rått eller så sprøtt, underfundig eller så morsomt at det bryter igjennom og støtter oss mennesker i vår forståelse. Kritikerne er blant de som jobber vettet av seg for hindre ORIGINALVARE å komme ut.”

Da jeg i fjor en gang fikk kritikken i VG på min bok Løven Leo må jeg si at jeg forsto mer av hva han mente. Jeg forsto mer av det å føle seg misforstått.

Kritikeren i VG skrev at fortellingen min var skrevet med glød og høy energi. Det sto også at jeg skapte scener til ettertanke og at jeg på en enkel måte illustrerte kampen for tilværelsen og de mange vei valg mennesker liksom løver må ta. Her er det absolutt innsikt å hente skrev kritikeren.
Videre sto det, jeg siterer: Men når Skaun Knutsen vil erobre fremmed mark og bli romanforfatter, trenger han selv gode veiledere. Språket er hjelpeløst. Snevert ordforråd, stadige gjentagelser og elementære rettskrivningsfeil gjør at verket minner mer om en skolestil i tiendeklasse enn om en roman.

Ja visst faen sier jeg:

Tror du løver på Serengeti har et snobbete ordforråd med fremmedord og annet jåleri? Tror du mennesker som har utfordringer i livene sine bare snakker og tenker på dem en eneste gang. Tror du rå maktkamp mellom toppledere eller bilmekanikere, mellom menn generelt. Eller hva med livskriser. Tror du disse hendelsene foregår ryddig og på et høylitterært vis.

Hva nå enn høylitterært måtte være.

Tror du jeg noen gang har ønsket eller trodd at jeg kunne skrive som Øistein Lønn, Paulo Coelho eller John Irwing.  At jeg noen gang har trodd at jeg er noe.
How many fucking roads must a man walk down before you can call him a man.
Tror du det var derfor jeg skrev denne boken?

Og du min lille søte kritikervenninne der du går med sommerkjolen din sammen med kritikervennene dine og eier retten til å fortelle verden hvordan ting burde være skrevet.

Tror du virkelig jeg mener det jeg skriver nå?
Nei det gjør du selvfølgelig ikke. Dette handler ikke om kritikeren eller kritikken som er skrevet om Løven Leo. Hva var det dette handlet om igjen?
Jo, sånn var det. Jeg skulle kjempe litt for boken jeg har skrevet.
Og så var bloggen et lite eksperiment: La oss si at man sitter i en minibuss med 14 svære øldrikkende mannfolk som nettopp har spist indisk mat. De prater, svetter, ler og promper. Hva skjer hvis jeg promper også? Jepp. Det var som forventet. Det lukter enda litt mer dritt.
Jeg kan le av prepubertal prompehumor.
Men arroganse. Min egen og andres.
Arrogansens ethos.
Den synes jeg er kjedelig…

xxx xxx xxx

Løven Leo er skrevet ut i fra mine observasjoner som gutt, sønn, kriger, toppsjef, psykolog og til tider drita lei mann. En bok om menn, for menn og for andre som interesserer seg for menn. Løven Leo er for guds skyld ikke en barnebok.
fredag 3. august 2012 skrev Knut Halvorsen følgende:
Hei Egil Arne
Har nå hatt 3 fantastiske uker i syd Frankrike (villefranche ,st.tropes og Juan les pins)
Har lest din fantastiske bok om løven Leo og gir den terningkast 6

Virkelig mye tanker til egen fremtid , siden jeg rundet 50 her nede.:)
Tusen takk for en fantastisk bok og lykke til med oppfølgeren:)

Masse gode hilsener
Knut Halvorsen
Elektrikeren

onsdag 15. august 2012

Her er løsningen på alt!

Jeg kom til å tenke på en samtale jeg overhørte for litt siden. Nedenfor så har jeg gjengitt det jeg oppfattet som kjernen i det som ble sagt.

Temaet som ble diskutert handlet om terapi og forskjellige syn på hvordan mennesker som trenger det, best kan hjelpes.

De som snakket sammen kaller jeg i denne bloggen for Hans og Grete. Grete er den første som snakker, deretter går samtalen annenhver gang. Først Grete så Hans så Grete osv.

Her er det jeg hørte i samtalen:

- Du er dum du.
- Du er dum du som sier at jeg er dum.
- Du er dum du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum.
- Du er dum du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg
   er dum.
- Du er dum du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg
   er dum fordi jeg sa at du er dum.

Etter som samtalen utviklet seg snakket både Hans og Grete høyere og fortere.

- DU er DUM du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at
  jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg er dum.

- DU er DUM du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg er dum fordi   

  jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum.


Innleggene til Hans og Grete inneholdt imponerende fagkunnskap og referanser til teoretikere og forskning.

I mellomtiden så er det flere hundre tusen i Norge som sliter med kroniske psykiske lidelser.

Noen andre utfordringer har vi også.

Samtalen pågikk mens du venter, våken, redd og uglesett av fler enn en og kanskje, desverre, av deg selv også.

Kanskje det beste er å ta ansvar selv?

Eller som en samtale vi har ledd mye av siden. Vi var flere tilstede og vi snakket om arbeidsliv, stress og planer for fremtiden. En venninde var sliten av jobb og snakket om hvor mye hun måtte jobbe, hvordan stresset satt som smerter i kroppen og hvor lite hun sov om nettene. En 60 år gammel mann fra nordland som var sammen med oss fyrte seg plutselig opp og ropte ut på saftig nordlandsdialekt.

"Inst i det glosailte hælvete. Nå får du pinadø satan i hælvete se å våkn opp din halvgamle geitkjærring. Det ose lang vei a dæ. Du lika jo ikkje det her for fem flate lus. Våkn opp sa æ.


Våkn opp!"

Kristian Valen: Tok du han!

Nei vel!

Jeg skal gi et hint.

Jeg er dum jeg hvis jeg sier at Hans og Grete er dum!

Hvordan skal man få frem poenger uten å havne i den fella?

Hvordan skal man få til en dialog som utvider horisonten?

En dialog som ikke handler om å vinne sannheten. En dialog hvor det er interessant å se forskjeller. Utviklende og inkluderende. En dialog som ikke egentlig ser ut som en boksekamp mellom Mike Tyson og Evander Holyfield. (Den der Tyson beit Holyfield i øret)

Hadde det enda vært Muhammed Ali. Dance like a butterfly, sting like a bee. Litt elegant liksom?

Ydmykhet er et ord:
Ydmykhet for at sannheten ofte er en pågående prosess.
Homofili var vel en psykiatrisk diagnose frem til ca. 1975


Tidlig atferdsterapi prøvde å kurere homofili ved i gi strømstøt til homofile menn når de så på bilder av attraktive menn. Litt sånn som man gjør for å avlære hunder mot å løpe etter rådyr i dag. Bzzzzt. Auuu!!! Etter hva jeg er informert om så gjør man ikke dette lenger, med homofile menn? Med hunder er det fortsatt vanlig å skremme vettet av slik at de ikke lenger løper etter rådyr. Litt ironisk å tenke på i grunn. Å skremme hunden fra vettet slik at den slutter å gjøre det hunder gjør. Sånn at rådyrene er i live til storviltjakta begynner.

Jeg skrev om ydmykhet:
Ydmykhet for at folk kan være forskjellig. Fra naturens side og fra livets side.

Jeg blir svett av normalitetsbegrepet. Jeg blir svett. Jeg svetter.

Kom igjen. Ikke trekk deg nå. Kjenn at det vokser i deg. Så godt det er å plassere noen i en bås. Få ryddet opp liksom. Hva er det som feiler han der. Eller hun der borte. Hun kan ikke være normal. Det går ikke an. Hun har sikkert en...

Folk lever forskjellige liv. Hva gjør vel det?

Innenfor lovens rammer mener jeg da.
Kanskje finnes det lover som er litt vel trange?
Klaustrofobi er jo en individuell plage det også.

Men å påføre andre lidelse, det er jeg i mot. Og ja,...hmmm, stort tema!

Prøv å være snill! Mot deg selv OG mot andre.

Tilbake til samtalen mellom Hans og Grete.

Ydmykhet for hverandres forståelse av terapi og det å hjelpe andre.
Noen blir hjulpet av kognitiv terapi, ikke alle.
Noen blir hjulpet av psykodynamisk terapi, ikke alle.
Noen blir hjulpet av andre terapiformer, ikke alle.
Noen blir hjulpet av å flytte til fjells, ikke alle.

Med hjulpet mener jeg i denne sammenheng å bli i retning av og selv oppleve at man har det bra. Ikke bedre. BRA!!!

Andre flytter til fjells fordi de syns det er gøyalt, ikke alle.

Kanskje vi kan lære noe av hverandre, sånn at vi har noe på lager når vi erfarer at ting ikke virker som det står skrevet at det skal gjøre.

Ro ned. Dette var bare vrøvl !!!

En slik samtale som den over har selvfølgelig aldri funnet sted!

Ikke blant psykologer eller andre terapeuter. Ikke blant politikere eller leger heller. Ikke i kantina på jobben, i barselgrupper, blant venner eller lesbiske med muslimsk tro, hvis det finnes. Ikke blant humanetikere. Ikke i NAV kø og ei heller mellom ekspertene i avisene eller på Tv.

Og garantert ikke blant folk som har slitt og nå har det bedre. De har ikke behov for å strupe andre med sin løsning på hvordan livet skal leves.

Såpass har de forstått!

Jeg snakket med en venninne om dette. På sin eiendommelige bergenske dialekt og med sitt kjærlige glimt i øyet sa hun:

"Og du da, er du så prektig du da".
















Sendt fra min iPa

tirsdag 7. august 2012

Hun er så vakker

En dag har hun rødt hår
En annen dag er det blått
En dag er det sinnet som rår
En annen dag er hun kledd i sommerkjole så flott

Glasskår i blodet
Kniv eller klorende negl
Etsende tanker i hodet
Mange sier hun er feil

Hun får ikke lov til å stå ved sitt eget ror
Verden liker bare motejakker
Hva om vi forsto  hennes ord
Hun er så vakker

Motejakke Epilog:
Hva om du hadde kjærlighetssorg, var sint på sjefen din, var stresset fordi du hadde for lite penger til regninger eller fortsatt hadde sorg ett år etter at kjæledyret ditt døde. For å få støtte eller hjelp så kontaktet du noen.

Jeg egil-arne liker ikke å bli fortalt: Det du føler og tenker nå, det er feil. Du må, bør eller skal...

Men hei! Det er meg da!

Hvis det du føler er smertefullt så er jeg lei for det. Jeg tror imidlertid ikke at det er til hjelp å få beskjed om at det du føler er feil.

Det du føler er det du føler.

Noen ganger kan man diskutere forståelsen av virkeligheten sin og på et vis tenke seg vekk fra vonde følelser. Det er verdt å prøve på det. Jeg har hørt at det virker for litt over halvparten.

Noen ganger klarer man ikke å tenke seg vekk fra vonde følelser.

Noen ganger forstår man med tankene at følelsen omkring en situasjon kanskje er i sterkeste laget, uten at det forandrer følelsen.

Det er ikke fordi du er dum.
Det er ikke fordi du er feil.
Det er ikke fordi du gjør en dårlig innsats.

Det er fordi du er et menneske.

Menneskets natur.

Millioner av år med evolusjon.
Arv
Ting du har opplevd eller opplever. Press.
Og ikke minst. Motejakker kan være trange. De er slimfit!

Jeg vil gjerne forstå din virkelighetsverden. Jeg vet at jeg kommer til å respektere den. Uansett hvor "rar" den måtte være. Jeg vil høre på deg når du uttrykker din virkelighet. Hvis du vil kan vi diskutere den.

Jeg er ikke noe bedre enn deg.
Jeg kan ikke mer om deg enn du.
Vi kan være på lag når jobben skal gjøres.
Vi kan samarbeide.

Så kanskje!

Etter en stund får du et annet forhold til din virkelighet, eller den endrer seg eller utvikler seg til noe som er bedre for deg.

Innsikter og økt bevissthet.

Det kan gå.

Folk har fortalt meg om det.

Det har sannsynligvis skjedd.

Det kommer sannsynligvis til å skje igjen.

Mvh
egil-arne
medborger.